nye styreledere
«Vi har en karriere-og rekrutteringspolitikk som ikke samsvarer med det samfunnsoppdraget sektoren har»
— Man har ikke tatt på alvor betydningen av å sikre at profesjonsutdanningene har ansatte med god yrkesforankring, sier påtroppende styreleder ved Høgskolen i Østfold, Berit Kjeldstad.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I 1991 var professor Berit Kjeldstad den andre kvinnen som fikk fast jobb ved Institutt for fysikk ved NTNU. Det var etter å ha gått gradene på samme universitet og institutt fra det som den gang het cand.real til doktorgrad, postdoktorstilling og så fast jobb som førsteamanuensis i 1991.
Siden den gang har hun hatt flere runder helt i toppen for universitetet i stillinger som prorektor for utdanning og utdanningsdirektør.
I januar 2019 ble Berit Kjeldstad tildelt Nokuts første og hittil eneste ærespris for sin iherdige innsats for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen de siste 15 årene.
1. august blir hun styreleder ved Høgskolen i Østfold.
— Spennende muligheter i Østfold
De siste fire årene har Kjeldstad i tillegg til mye annet sittet som styremedlem for Høgskolen i Østfold. Og hun sier at hun ikke var i tvil om hva svaret skulle bli da Kunnskapsdepartementet spurte henne om hun vil rykke opp i posisjon som styreleder for høgskolen.
— Høgskolen i Østfold har valgt «aleneveien» og de har valgt å ikke bli endel av et universitet, men fortsette som høgskole. Er dette et valg du vil støtte for de neste fire årene også?
— Det er jo et veldig relevant spørsmål, og en sak som det blir viktig for det nye styret å diskutere også sammen med ledelsen for høgskolen, starter Kjeldstad.
Hun forteller at det gamle styret etter hennes syn la en god strategisk plan for høgskolen, der hovedmålet er faglig utvikling og at man skal se på hvordan høgskolen kan løfte seg, både på forskning- og utdanningsområdet.
Det er også laget en plan for å jobbe fram et doktorgradsprogram under programnavnet Det digitale samfunn. Programmet skal være tverrfaglig og omfatter mange fagmiljøer, der digitalisering av samfunnet, helse og teknologi er sentrale fagområder.
— Hvem vi skal samarbeide med og hvordan tenker jeg må forankres i disse faglige mål og ambisjoner. Og så kan jeg jo tilføye at det i vår utviklingsplan med Kunnskapsdepartementet også er et punkt der det heter at vi skal øke samarbeidet med nærliggende institusjoner, både i Viken og Oslo, sier Kjeldstad og fortsetter:
— Og skulle man komme så langt som å tenke og diskutere en fremtidig fusjon må det altså skje på et faglig grunnlag, så dette blir spennende debatter for det nye styret de neste fire årene, mener Kjeldstad.
Hun trekker også fram at arbeidet med det nye doktorgradsprogrammet blir svært spennende, og det blir et forskningsløft for hele høgskolen.
— Her må vi se på samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Jeg tror sånn sett at høgskolen har et uutnyttet potensiale for å øke samarbeidet mot institusjoner i Sørvest-Sverige, legger Kjeldstad til.
Små muskler til rask omstilling
— Hva er fordelene med de valg Høgskolen i Østfold har gjort så langt, og hva er ulempene?
— Fordelen er at høgskolen har fått tid til å gå i seg selv og videreutvikle sin faglige og potensialet. Nå har man større forutsetninger for å vurdere hva man eventuelt vil få ut av en fusjon. det må være faglig utvikling og gevinst som må være styrende for et slikt arbeid, understreker Kjeldstad.
Samtidig mener hun også å se betydelige ulemper ved det å være en mindre alenestående institusjon.
— Jeg har jo lang erfaring fra NTNU, også fra ledelsen, og jeg ser at det er mer krevende for Høgskolen i Østfold å løfte strategiske områder. Man mangler rett og slett litt fleksibilitet fordi man mangler muskler og styrke til å snu seg raskt nok som institusjon, sier hun.
Kjeldstad legger til at Høgskolen i Østfold på den annen side ikke er så liten heller, og at det å være noe mindre også gir styrker eksempelvis ved at institusjonen er oversiktlig.
— Vi har knappe 8000 studenter og litt i overkant 600 dyktige ansatte, men likevel sett i en større sammenheng lider man litt under av at man er i minste laget. Vi ser jo at det er flere i Norge som kjenner på akkurat den problematikken, sier Kjeldstad.
Om akademisering av profesjoner
— Høgskolen i Østfold er jo sterk på profesjonsutdanninger. Er ikke dette i seg selv i styrke dere bør holde på? Mange er bekymret for akademisering av yrkene som skjer der høgskoler streber mot å bli universitet eller har blitt en del av et større universitet?
— Jeg vil vri litt på dette og si at det er et stort ansvar for oss alle, også NTNU eksempelvis som jo har store sykepleie- og lærerutdanninger. Nettopp det å sørge for at utdanning av gode profesjonsutøvere skjer på en samfunnsnyttig og god måte, sier Kjeldstad.
— Disse utfordringene er like enten du er et stort eller lite universitet, eller er en høgskole, mener Kjeldstad, som ellers mener problemstillingen er kunstig.
— Kvaliteten på den forskningsbaserte utdanningen vi skal tilby i et bachelorprogram skal være uavhengig av om du går på en høgskole eller universitet, og om universitetet er nytt eller gammelt, vil jeg mene.
I dag mener jeg at vi har en karriere og rekrutteringspolitikk som ikke samsvarer med det samfunnsoppdraget sektoren har.
Berit Kjeldstad
— Hva er de største utfordringene for universiteter og høgskoler de neste fire årene?
— En utfordring knytter seg til temaet vi nettopp var inne på, nemlig utviklingen av profesjonsutdanningene og hvordan vi rekrutterer ansatte inn til disse utdanningene og karrieremuligheter i akademia, mener Kjeldstad.
— I dag mener jeg at vi har en karriere- og rekrutteringspolitikk som ikke samsvarer med det samfunnsoppdraget sektoren har, og man har ikke tatt på alvor betydningen av å sikre at profesjonsutdanningene har ansatte med god yrkesforankring. Nå jobber man både med forskrifter for opprykk og flere ulike utvalg er satt ned for å gjøre karrierekriterier mer tydelig, så det er bra, men her har man en svært viktig jobb å gjøre, understreker Kjeldstad.
— Jeg er jo selv professor og har gått den smale veien dit, og kan kanskje derfor med større tyngde etterlyse at man får et bredere perspektiv i rekrutterings- og karrierepolitikken på universiteter og høgskoler. Disiplinfagene og profesjonsfagene må bli mer likestilt og man må sikre et godt og bedre samarbeid og utveksling av kunnskap. Likedan må kvalitet på utdanningsfaglig kompetanse må vurderes like seriøst som forskningskompetansen ved ansettelser, legger hun til.
Kjeldstad peker på at man har erfaringer fra andre land at det er fullt mulig å få til gode prosesser på dette, men at arbeidet tar tid. Hun nevner som eksempel utviklingen av sykepleiefaget på Karolinska instituttet i Stockholm som et slikt eksempel.
— Vi må levere på livslang læring
En annen utfordring Kjeldstad ser er området for livslang læring.
— Samfunnet har store og tydelige forventninger til at vi leverer bra på tilbud om livslang læring. Og klarer vi ikke å kjenne vår besøkelsestid her, tror jeg det kan komme andre aktører på banen, kommersielle eller internasjonale aktører som kan ta over dette, advarer Kjeldstad.
— Våre tilbud innen etter- og videreutdanning skal også være forskningsbaserte og ha høy kvalitet. Dette er ikke noe man kan ta lett på. Man skal gi tilbud til godt voksne mennesker med kanskje lang yrkeserfaring, og tilbudene må være sterke på det digitale. All ære til de som klarer å få dette til i dag. Det står det respekt av, for det er krevende.
Hun trekker fram at det heldigvis ikke er politiske uenigheter om dette feltet.
— Det er likevel problematisk at ikke myndighetene har klart å legge fram en tydelig finansieringsmodell for dette enda. Her må det taes et tydelig grep og virkelig jobbes, mener hun.
Må tørre debatten om gratisprinsippet
Kjeldstad selv satt i Markussenutvalget som i 2019 kom med utredningen «NOU: 12:2019 Lærekraftig utvikling» og hun mener at man også må tørre på ta en runde rundt gratisprinsippet.
— Gratisprinsippet skal ligge i bunn, men på ett eller annet tidspunkt er ikke utdanning gratis for den enkelte lenger. I dag finnes like videreutdanninger gratis på noen statlige institusjoner, men andre tar betalt som samme utdanning. Jeg hadde ønsket man kunne komme fram til mer prinsipielle retningslinjer for hvor grensene skal gå for hva gratis utdanning betyr. Skal man lykkes med politikken om livslang læring, må man tørre å ta denne debatten, sier Kjeldstad.
— Hvis du kunne bestemme hvilket eller hvilke tema som berører kunnskapssektoren hadde du ønsket deg høyt oppe på dagsorden i årets valgkamp?
— Jeg syns at det i større grad skulle lønne seg å ta utdanning, og ikke minst ta mer utdanning. Vi har mange utfordringer i utviklingen av samfunnet; klima, mer bærekraft, løse fattigdomsproblemene for å nevne noen eksempler. Ny kunnskap skapes gjennom mer forskning, og for at folk skal få mer kompetanse må de ha mer kunnskap, og det får de gjennom etter- og videreutdanning. Det må lønne seg for å bruke tid, krefter og kanskje også egne ressurser på å øke kompetansen sin, sier Kjeldstad.
Det er trist å høre om helsearbeidere som sørger for faglig påfyll, men der de ikke får noen uttelling for slike initiativ. Det er ikke gratis å løfte Norge som kunnskapsnasjon.
Berit Kjelstad
Hun sier hun tenker både på at den enkelte bør merke det på lønnsslippen, men også at man kunne se et belønningssystem for bedrifter som er flinke til å utvikle sine medarbeidere.
— Jeg syns det er trist å høre om helsearbeidere som sørger for faglig påfyll, men der de ikke får noen uttelling for slike initiativ. Det er ikke gratis å løfte Norge som kunnskapsnasjon. Her må flere prioritere dette og legge penger på bordet, understreker Kjeldstad.
Hun understreker at kompetanse koster, både for samfunnet og for den enkelte, og hvis ikke alle ledd ser dette, vil det gjøre jobben med å løfte kunnskapsnasjonen mye tyngre.
— Det er utrolig mange i Norge som ønsker seg utdanning og mer utdanning. En av Norges fortrinn er at vi har en befolkning med høy kompetanse, men det koster å ha dette i distriktene og det koster å holde et høyt internasjonalt nivå. Dette kommer ikke av seg selv, og myndighetene må være segs itt ansvar bevisst, sier Kjeldstad.
Arbeidsrelevans: Et uklart begrep
— Hva tenker du om den politiske debatten man har hatt om arbeidslisvrelevans og at dette skal inn i finansieringsmodellen. Er det en god eller dårlig ting?
— Etter mitt syn er hovedproblemet at man legger så ulike ting i dette begrepet. Jeg tror noe av årsaken til at debatten blir så sprikende er at man gjøre en mye grundigere jobb med å definere hva begrepet innebærer, sier Kjeldstad.
Hun trekker fram at noen utdanninger jo er slik at kandidatene mer eller mindre kan gå rett ut i jobb, mens for andre utdanninger flere ledd før kompetansen er tilpasset et arbeidsliv.
— Debatten må nyanseres langt utover at det er viktig å putte på praksisutdanning overalt, sier Kjeldstad. Hun legger til at det heller ikke er bare er å putte forhold rundt arbeidslivsrelevans inn i et excel-ark og komme ut med en finansieringsfordeling i andre enden. Jeg tror det er veldig fornuftig at vi får nok en gjennomgang av hele finansieringen av universiteter og høgskoler, men her må man bli enige om begreper og målsettinger før det knyttes penger til området, sier Kjeldstad.
Tilbake til ansatt rektor
Høgskolen i Østfold har variert mellom valgt og ansatt rektor i flere perioder bakover i tid.
Fram til 1.august er Lars-Petter Jelsness-Jørgensen valgt rektor for Høgskolen i Østfold, fra 1. august er han ansatt rektor for fire år.
— Hva er de viktigste styrkene til Høgskolen I Østfold?
— Mitt inntrykk er at høgskolen har mange ansatte med mye vilje og store ambisjoner. Her finnes det stor vilje til å løfte seg og utvikle høgskolen både på forskning og utdanningssiden, sier Kjeldstad.
Hun legger til:
— Høgskolen har også en spennende beliggenhet. Man har to flotte campus i Fredrikstad og Halden, og man har en nærhet til Sverige, hvor som det tidligere sagt, åpenbart ligger et uutnyttet potensial til samarbeid og løfte seg internasjonalt.
Og Kjeldstad fortsetter:
— Samtidig ligger høgskolen i en region som er i en rivende utvikling, og en region som virkelig trenger høgskolen i denne situasjonen. det gir spennende muligheter og jeg tenker at vi kan bli enda bedre på å utvikle det regionale samarbeidet.
Kjeldstad sier høgskolen har utviklet svært gode og sterke profesjonsutdanninger, og man har etablert et spennende mastertilbud på lærerutdanningen.
— Dette at lærerutdanningen har blitt masterbasert og femårig har jo betydd at man har måttet løfte seg både på forskningssiden og også på utdanningssiden. Og det løftet ser vi kan gi inspirasjon til andre fagmiljøer med tanke på å løfte utdanninger og forskningsområder videre.
Kjeldstad trekker også fram at høgskolen nå har på plass en ny organisering gjennom tre fakulteter og nye institutter, som de håper og tror skal berede grunnen for enda bedre tverrfaglig samarbeid.
— Kort sagt: Jeg ser virkelig fram til fire svært spennende år for Høgskolen i Østfold. Et arbeids som skal skje i tett samarbeid med et nytt styre og skolens ansatte, studenter og ikke minst ledelse.
Nyeste artikler
Mange positive utviklingstrekk i den norske universitets- og høyskolesektoren
Venstre frykter at Norge havner på B-laget i forskning
— Det hadde vore ein draum å få Maria Toft som statsråd
Doktor først, verdensmester i jiu-jitsu etterpå
Stipendiat tapte rettssak, må betale 250.000 kroner
Mest lest
Fem personer har sluttet på kort tid i prestisjeprosjekt
Bekymret over norske politikeres lave utdanning
Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus
Svindlerne fikk napp hos Sintef. 9 av 25 ga fra seg passord
Professor trekker seg i protest: —Kommer ikke til å være høflig og hyggelig mot Elon Musk