Vil ikke gjøre Students at Risk til en permanent ordning

I sommer la Venstres stortingsrepresentanter Abid Raja, Grunde Almeland, Guri Melby og Ingvild Wetrhus Thorsvik fram et forslag for Stortinget om Students at Risk-ordningen.

De ønsket å gjøre ordningen permanent, utvide maksopptaket fra 20 til 40 studenter årlig og sørge for at norske myndigheter bidrar til å opprette lignende ordninger i andre land.

Etter at Utdannings- og forskningskomitéen har behandlet saken, har de slått fast at forslaget ikke kan vedtas.

Skal evalueres

Komitéens innstilling er i tråd med budskapet til utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Ordningen er formelt sett underlagt Utenriksdepartementet (UD) og forvaltet av HK-dir. I et informasjonsskriv til komitéen skriver Huitfeldt at avtalen mellom UD og HK-dir har ingen sluttdato, men at det legges opp til en evaluering i 2025.

«Jeg mener det er viktig å opprettholde muligheten for periodisk å vurdere hvorvidt og hvordan ordningen skal videreføres, basert på kunnskap om hvordan den faktisk virker i forhold til målgruppen», skriver Huitfeldt i brevet.

Hun legger til at den gjeldende avtale med HK-dir innebærer at det vil gjennomføres årlige opptak fram til minst studieår 2025/26.

«Jeg mener dette gir tilstrekkelig langsiktighet, og at det ikke er hensiktsmessig å gjøre ordningen mer permanent», skriver utenriksministeren.

Dette er også forklaringen et flertall av komitémedlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet legger til grunn for vedtaket.

— Jeg mener dette er en positiv innstilling og en bekreftelse på at ordningen er riktig og viktig. Som statsråden skriver kan det også være smart å ha regelmessige evalueringer av ordningen, sier medlem av Utdannings- og forskningskomiteen, Lise Selnes (Ap) til Khrono.

Debatt ● Klaus Mohn, Eira Aas Eide, Simen Hagen Ekeberg

Krever forutsigbarhet for Students at Risk

19 studenter i år

Venstres neste ønske var å øke taket for antall studenter som kan komme gjennom Students at Risk-ordningen, fra 20 til minst 40 i året fra og med 2023.

I Huitfeldts gjennomgang viser hun til at det for studieåret 2022/23 er 19 studenter i Norge gjennom ordningen. Det er det høyeste antallet hittil. Siden ordningen ble innført i studieåret 2013/14, har det i gjennomsnitt vært 12 studenter årlig.

«I avtalen med HK-dir fremgår det videre at dersom antall kvalifiserte studenter overskyter gjeldende øvre ramme om 20 studenter per opptak, skal HK-dir utarbeide et forslag til prioritering for UDs godkjenning», skriver Huitfeldt, som legger til at hun derfor ikke ser et behov for å øke rammen slik Venstre foreslår.

— Vi ser at det ikke er nødvendig å øke antallet studenter i ordningen utover det vi har i dag. Hvis det skulle være flere kvalifiserte søkere, har vi muligheten til vurdere behovet for en økning i dialog med HK-dir, sier Selnes.

Sammen med resten av flertallet som stemte ned forslaget, er hun opptatt av å få fram at «Students at Risk»-ordningen er positiv «og gir studentaktivister som står opp for menneskerettigheter og akademisk ytringsfrihet i autoritære regimer en mulighet til å fullføre studiene sine i Norge».

— Handler om status

Et mindretall i komitéen bestående av Venstre, SV og Rødt stemte for å gjøre ordningen permanent i tråd med Venstres forslag.

Stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti og medlem av Utdannings- og forskningskomitéen, Freddy André Øvstegård, er skuffet over komitéens innstilling.

— Det er skuffende særlig i en tid hvor verden er preget av krise, autoritære krefter på fremmarsj og internasjonalt samarbeid i akademia under press. Da hadde det vært fint å gjøre et litt større bidrag, sier Øvstegård til Khrono.

For ham ville Students at Risk fått økt status hvis den hadde blitt gjort til en permanent ordning.

— Det handler om statusen til ordningen, hvordan et offisielt stempel vil gjøre ordningen enklere å spre til flere steder i verden og det bestemmer hvor mye man kan skalere opp ordningen. Students at Risk har hele veien vært en kampanje drevet fram av SAIH. Poenget nå var å gjøre det til en større og permanent ordning som ikke var drevet fram av en kampanje, men som et offisielt norsk program, sier Øvstegård.

— Trist

Stortingsrepresentant for Venstre og forslagsstiller, Grunde Almeland, mener det er veldig trist at forslaget ble stemt ned.

— Nå hadde Stortinget en god mulighet til å si klart og tydelig fra. Dette er en ordning som har fungert veldig godt over tid. Ved å stemme for å gi ordningen den anerkjennelsen den fortjener, ville det ha vært med på å sikre ordningen for fremtiden, slik at den ikke trenger å leve i usikkerhet, sier Almeland.

Han mener det blir «noe enkelt» å skjule seg bak det Utenriksdepartementet sier om avtalen.

— Når ordningen fungerer som en avtale, slik den gjør i dag, er det vanskelig å legge større politiske ambisjoner for ordningen. Hvis den hadde blitt permanent, kunne vi hatt en ambisjon om å skalere opp og vi ville fått en ordning som er mer kjent, sier Almeland til Khrono.

Endringslogg: Oppdatert 8.11.22, kl. 20.24: Lagt inn kommentar fra Venstres Grunde Almeland.

Forfulgt studenter

Han er en av 72 studenter som har kommet til Norge gjennom Students at Risk