venstre

Vil legge bedre til rette for studenter som får barn

Venstres landsmøtet støttet forslag om å bedre de økonomiske betingelser for studenter som vil ha, får eller har fått barn.

Solveig Schytz sitter i utdanningskomiteen på Stortinget. Hun trekker fram at studenter med barn eller som planlegger å få barn må prioriteres bedre, og hun fikk støtte av Venstres landsmøte i helga.
Publisert

Liberale studenter foreslo for Venstres landsmøtet i helgen et forslag om å øke studiestøtten til 2G for studenter som har barn. Dette i tillegg til at Venstre ønsker en økning i studiestøtten for alle studenter til 1,5 G.

Og de fikk landsmøtet med seg.

I tillegg ble også vedtaket fra Vestland Venstre om at for mange er studenttida et naturlig tidspunkt å få barn, og man vil legge til rette for ulike livsvalg i utforminga av økonomiske ordninger, tiltak ved utdanningsinstitusjonen og boliger for studenter.

Jens Kristian Øvstebø, leder for Liberale studenter.

— Legg til rette

— Venstre har sikret elleve måneder studiestøtte, og vil fortsette å øke støtten. Vi mener den nå opp til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden og at studenter som har barn bør få mer. Vi mener de bør får 2G, vektlegger Jens Kristian Øvstebø, leder for Liberale studenter.

Venstres utdanningspolitiske talsperson, Solveig Schytz er enig:

— Vi må gjøre mer for å tilrettelegge for studenter som får barn og har barn. Økt studiestøtte, tilrettelegging ved studiestedene og boliger for studenter med barn er helt grunnleggende understreker Schytz, og legger til at hun er utrolig glad for at dette ble vedtatt.

Schytz trekker fram at denne våren har det vært flere graverende saker omtalt i ulike media denne våren om kvinner som har møtt særs lite fleksibilitet fra universiteter og høgskoler.

Universiteter og høyskoler må ta mer hensyn til studenter som er gravide, aborterer og får barn, understreker Schytz.

— En selvfølge

Bekymringen for at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende stiger er tiltagende.

— Også sett i lys av dette burde det være en selvfølge at det er godt tilrettelagt for å barn mens man studerer. Da handler det både om læringsmiljø, fleksibilitet, tilrettelegging og økonomi, mener Schytz.

Hun trekker fram at Stortinget nå behandler akkurat nå en rekke endringsforslag til universitets- og høyskoleloven, der styrking av studentens læringsmiljø er et av punktene.

— Regjeringen foreslår å oppdatere læringsmiljøbegrepet og å tydeliggjøre institusjonens plikt til å tilrettelegge for et godt læringsmiljø. Regjeringen foreslår også en regel om at studenter skal kunne varsle om kritikkverdige forhold ved institusjonen, og vernes mot gjengjeldelse. Dette er viktige steg i riktig retning for å sikre studentenes rettigheter, mener Schytz, og hun legger til:

— Mer fleksibilitet og tilrettelegging burde være en selvfølge, og nå følger altså Venstre også opp med å vedta at vi vil øke studiestøtten for studenter med barn med 2 G, understreker Schytz.

Vil også endre opptakssystem

Venstres landsmøte vedtok også et forslag om endring av opptaksregler i Norden:

«Det bør være lettere å studere i nordiske naboland, enn hva det er i dag. Derfor vil Venstre ta til orde for et felles opptakssystem for universitet- og høyskoler i hele Norden».

Tall fra SSB, viser at i 2020 valgte over 2500 å studere hele graden sin i våre skandinaviske naboland, og tar man med resten av Norden er tallet selvsagt enda høyere.

Forslagstillerne i Venstre ser for seg at det å integrere opptakssystemene med hverandre, både vil kunne gjøre opptaksprosessen mer økonomisk og spare byråkratisk merarbeid — og ikke minst vil en slik løsning gjøre det enklere og mer attraktivt for studentene å vurdere universiteter i Uppsala, Odense og Tampere som Trondheim og Bergen.

— Stadig flere tar hele eller deler av utdanningen sin i andre land enn Norge. Å gjøre det lettere å søke på høyere utdanning på tvers av de nordiske landene mener jeg er en god ide, sier Schytz.

Powered by Labrador CMS