lønn 

Vitenskapelig ansatte i staten tjener dårligst blant dem med høy utdanning

Alle med mastergrad eller mer har fått dårligere råd de siste årene, men dårligst ut kommer vitenskapelige ansatte i staten. Her er seks fakta om lønnsutviklingen.

Du blir ikke rik av å forske og undervise ved universiteter.
Du blir ikke rik av å forske og undervise ved universiteter.
Publisert Oppdatert

Torsdag legger Institutt for samfunnsforskning fram en rapport om lønnsutviklingen for høyt utdannede i Norge.

— Kort oppsummert viser rapporten at de statsansatte med høyest utdanning taper på alle fronter, sier leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet i en pressemelding.

Rapporten, som er bestilt av Forskerforbundet, ser spesielt på de vitenskapelig ansatte, altså forskerne og underviserne, i både offentlig og privat sektor.

Fakta

Yrkeskategoriene

  • Vitenskapelig ansatte i staten: Omfatter ansatte i undervisnings- og forskerstillinger i staten, herunder ansatte ved statlige forskningsinstitutter, universiteter og statlige høgskoler
  • Vitenskapelig ansatte i privat sektor: Privat ansatte i forskning og utvikling (FoU), vitenskapelig ansatte ved private forskningsinstitutter og ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved private høgskoler
  • Høyt utdannede i offentlig sektor: Høyt utdannet ansatte (med mastergrad eller høyere) i stat eller kommune som ikke er vitenskapelig ansatte eller undervisere på universitets- og høgskolenivå
  • Høyt utdannede i privat sektor: Høyt utdannet ansatte (med mastergrad eller høyere) i privat sektor som ikke er vitenskapelig ansatte

For den jevne forsker ved statlige universiteter, høgskoler og institutter er nok ikke funnene så mye å juble over. Undersøkelsen tar for seg perioden 2015 til 2022. Den viser at det har vært en reallønnsnedgang for alle grupper med høy utdanning, altså for dem med mastergrad eller mer. 

Men vitenskapelig ansatte i staten ligger nederst i lønnsfordelingen blant høyt utdannede i hele perioden.

Tallene viser også at vitenskapelig ansatte i privat sektor har høyere lønn enn sine statsansatte kolleger innenfor alle fagområder.

Her er seks funn fra undersøkelsen:

 1. Vitenskapelig ansatte i staten tjener dårligst

Forskerne undersøker fire grupper med høyere utdanning, nemlig vitenskapelig ansatte i staten, vitenskapelig ansatte i privat sektor, høyt utdannede i offentlig sektor og høyt utdannede i privat sektor (se forklaring i faktaboks).

Gjennom hele perioden er timelønnen høyest blant de høyt utdannede i privat sektor. Den er lavest blant de offentlig ansatte, og vitenskapelig ansatte har den aller laveste timelønna. Rapporten oppgir ikke noen sum.

2. Alle med høyere utdanning har fått dårligere råd

I perioden 2015 til 2022 har alle de fire gruppene hatt en reallønnsnedgang. Med andre ord har de fått dårligere råd.

Rapporten ser spesielt på hva slags utvikling vitenskapelig ansatte i staten har hatt sammenlignet med de andre.

Høyt utdannede i privat sektor tjente i 2015 50 prosent mer enn vitenskapelig ansatte i staten. Dette var redusert til 44 prosent i 2022.

Når forskerne tar hensyn til forhold som yrkeserfaring, ansiennitet, bosted og fagfelt (korrigerte lønnsforskjeller), reduseres denne forskjellen til 31 prosent i 2022.

Det innebærer at vitenskapelig ansatte i staten har forbedret sin posisjon sammenlignet med høyt utdannede i privat sektor.

3. Private høgskoler betaler 21 prosent mer enn universiteter

Tallene viser at vitenskapelig ansatte i privat sektor tjener 28.4 prosent mer enn samme gruppe i offentlig sektor. Tallene har vært stabile siden 2015.

Rapporten deler vitenskapelig ansatte inn i fem grupper, etter om de er ansatt ved universiteter, offentlige høgskoler, private høgskoler, forsknings- og utviklingsvirksomheter (FoU) i offentlig sektor og FoU i privat sektor.

Alle gruppene har hatt en reallønnsnedgang i årene 2015 til 2022. Størst nedgang har ansatte ved private høgskoler, og minst nedgang har ansatte i FoU i offentlige sektor. Særlig i perioden 2020 til 2021 har det vært en sterk nedgang.

Det er også forskjeller mellom lønna til universitetsansatte og ansatte ved private høgskoler. De vitenskapelig ansatte ved de private høgskolene har 21 prosent høyere timelønn enn universitetsansatte.

4. Byråkrater tjener bedre enn offentlige forskere

Saksbehandlere i offentlig sektor med mastergrad eller mer har høyere timelønn enn vitenskapelig ansatte i staten. Før lå vitenskapelig ansatte høyere, men siden 2015 har saksbehandlerne ligget likt eller høyere. Saksbehandlerne har også, siden 2016, bedret sin posisjon sammenlignet med de vitenskapelige ansatte.

Rapporten viser også at gapet mellom såkalte industrifunksjonærer og vitenskapelig ansatte i staten øker. Industrifunksjonærer jobber i industribedrifter og utfører kontorarbeid som normalt krever høyere utdanning. Dette er relevant i debatten om frontfagsmodellen, altså at konkurranseutsatt industri setter rammene for hva andre får i lønnstillegg.

Rapporten viser at industrifunksjonærer har høyere lønn enn vitenskapelig ansatte i staten, og at forskjellen har økt. I 2022 var forskjellen i timelønn 25 prosent i industrifunksjonærenes favør, opp fra 22 prosent i 2016.

Lønnsforskjellene mellom industriarbeidere og vitenskapelig ansatte i staten har også minket betydelig de siste årene. 

 Vitenskapelig ansatte i staten har forverret sin posisjon i perioden 2015–2022 sammenlignet med både industriarbeidere, industrifunksjonærer og lavt utdannede i offentlig sektor.

5. Størst lønnsforskjeller i Oslo, Viken og på Vestlandet

I alle landsdeler tjener vitenskapelig ansatte i staten dårligere enn de andre gruppene. Størst er denne forskjellen i Oslo og Viken når man sammenligner med vitenskapelig ansatte i privat sektor og høyt utdannede i offentlig sektor.

Sammenlignet med privat sektor, er lønnsforskjellene størst på Vestlandet.

6. Menn tjener best, men forskjellene minker litt

Menn har i snitt høyere lønn enn kvinner i alle yrkeskategoriene. Tallene er ganske stabile, men forskjellene har minket litt i de fleste gruppene. Størst nedgang har det vært blant vitenskapelig ansatte i privat sektor, hvor lønnsforskjellen gikk fra 15 til 9 prosent i 2022.

Mye av forskjellene ifølge rapporten forklares av ulike kjennetegn mellom kvinner og menn, eksempelvis at menn har lengre ansiennitet og yrkeserfaring, eller at de jobber i en landsdel som i snitt har høyere lønn enn kvinner på landsbasis. Etter at forskerne kontrollerte for disse kjennetegnene, er lønnsforskjellen på rundt 5—10 prosent i perioden mellom relativt like kvinner og menn.

Kilde: Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2015—2022, Institutt for samfunnsforskning

Endringslogg: Oppdatert med kommentar fra Guro Elisabeth Lind 7.12 kl. 12.03. 

Powered by Labrador CMS