tidsbruk

Vurderer nye tiltak for å få fart på stipendiatene

Tre av fire har disputert etter seks år, viser nye tall fra OsloMet. Nå skal nye tiltak vurderes for å korte ned på tiden det tar å bli ferdig med en doktorgrad.

Doktorgradskreering ved OsloMet i 2019 med rektor Curt Rice på podiet. Dette året viste tallene at 58 prosent av de som startet på doktorgradsprogrammene seks år tidligere hadde fullført.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

OsloMet har flere år fått beskjed av Kunnskapsdepartementet om å sørge for at doktorgradsstudentene bruker kortere tid fram til disputas.

I 2019 viser tall fra Database for høyere utdanning (DBH) at 58 prosent av de som startet på doktorgradsutdanning ved OsloMet seks år tidligere hadde fullført. Det var godt under snittet for statlige universiteter og høgskoler, som var på 66 prosent.

FAKTA

Doktorgradsprogrammer på OsloMet

OsloMet har 7 doktorgradsprogrammer,. Tall i parentes viser antall doktorgradsstudenter per 27/11-2020:

  • Profesjonsstudier, etablert 2005 (31)
  • Atferdsanalyse, etablert 2010 (29)
  • Helsevitenskap , etablert 2013 (104)
  • Sosialt arbeid og sosialfag, etablert 2011 (47)
  • Bibliotek og informasjonsteknologi , etablert 2013 (16)
  • Utdanningsvitenskap for lærerutdanning, etablert 2013 (75)
  • Ingeniørvitenskap , etablert 2018 (32)

I alt 334 doktorgradsstudenter per 27/11-2020.

Kilde: Styredokumenter til universitetsstyret 10/2-2021

Andelen som fullfører doktorgraden innen seks år er et av de nasjonale styringsparametrene som universiteter og høgskoler styres etter.

I fjor disputerte 31 personer ved OsloMet, mens målet var 44.

Det lave disputastallet har fått universitetsstyret til å be om en orientering om gjennomstrømmingen på OsloMets sju doktorgradsprogrammer.

Litt kortere vei til disputas

Nå viser OsloMets egne tall fra desember 2020, hentet ut fra Felles studentsystem (FS), at doktorgradsstudentene hadde brukt kortere tid fram til disputas. Tallene blir lagt fram for universitetsstyret på møtet 10. februar.

Av de 38 som begynte på et doktorgradsprogram ved OsloMet i 2014, hadde 29 personer disputert innen seks år, tilsvarende 76 prosent. Andelen som har disputert innen seks år varierer likevel mye mellom programmene.

I og med at antallet doktorgradsstudenter er såpass lavt, kan de prosentvise utslagene bli store, noe økningen fra 58 prosent i 2019 til 76 prosent i 2020 viser.

Kunnskapsdepartementet har jo flere ganger bedt OsloMet om å få opp gjennomstrømmingen på doktorgradsprogrammene. Mener dere at dere har oppnådd dette i tilstrekkelig grad nå?

— Det riktige er at Kunnskapsdepartementet i oppdragsbrev har bedt OsloMet om å styrke innsatsen for å øke gjennomstrømningen, og det har vi gjort. Flere tiltak har blitt iverksatt, men det er først nå vi har satt i gang en systematisk gjennomgang av de iverksatte tiltakene, sier viserektor for forskning og utvikling ved OsloMet, Per Martin Norheim-Martinsen.

Veilederkurs og karakterkrav

Blant tiltakene som er satt i verk er veilederkurs og karakterkrav på alle programmene. I tillegg har noen programmer egne tiltak, som for eksempel tettere oppfølging av langtidssykemeldte, plan for forpliktende gjennomføring, plan for publisering, vurdering av søkerens gjennomføringsevne og sluttlesing.

Problemet har, ifølge sakspapirene til styremøtet 10. februar, vært at effekten av tiltakene ikke har blitt målt og vurdert, og derfor vet man ikke om de har ført til bedre framdrift.

Overfor styret foreslås det nå å sette ned en arbeidsgruppe som skal evaluere tiltakene og finne ut hvilke som fører til økt gjennomstrømming. Videre skal arbeidsgruppen vurdere om det er behov for nye tiltak, og også om det er behov for spesielle tiltak på grunn av pandemien. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport innen 1. mai 2021.

Stor variasjon i tidsbruk

Selv om OsloMets tall viser at 76 prosent blir ferdige med doktorgraden innen seks år, så er det stor variasjon mellom de sju doktorgradsprogrammene. Noen ligger langt lavere, for eksempel hadde bare 50 prosent på doktorgradsprogrammet disputert etter seks år, på bibliotek- og informasjonsvitenskap 60 prosent og på utdanningsvitenskap 66 prosent.

— Hva er de viktigste tiltakene for å få opp gjennomstrømmingen på de med svakest tall?

— Den foreslåtte arbeidsgruppen skal se nærmere på gjennomstrømningsproblematikken i sin helhet, og vil i tillegg identifisere tiltak for å øke gjennomstrømningen ved de enkelte doktorgradsprogrammene. Vi vil jobbe aktivt med å trekke erfaringer på tvers av programmene og se nærmere på hvordan andre institusjoner jobber, sier Norheim-Martinsen.

Viserektor for forskning og utvikling Per Martin Norheim-Martinsen ved OsloMet.

Bedring i nye tall

Tallene som OsloMet har hentet ut fra Felles studentsystem (FS) er ikke de offisielle tallene som rapporteres til DBH og det kan være noe avvik, blant annet på grunn av forsinket registrering av kandidater eller avvik mellom starttidspunkt og finansieringstidspunkt.

Nye, offisielle DBH-tall blir tilgjengelige etter 15. februar.

Hvordan tallene vil se ut for 2021 er det for tidlig å si noe om, ifølge sakspapirene, blant annet avhengig av utviklingen i pandemien.

Viste til pandemien

Viserektor Per Martin Norheim-Martinsen sa på tampen av 2020 at det hovedsaklig er koronapandemien som hadde ført til forsinkelser og utsatte disputaser i 2020.

— I flere av tilfellene er det også snakk om såkalte «gule lys», eller krav om omarbeiding av innlevert avhandling, hvor bedømmelseskomiteene tillater mindre omarbeidelser av avhandlingen før endelig vurdering gjøres, sa han i en epost.

Han opplyste at målsetningen for 2021 er justert ned til 40 avlagte doktorgrader, på grunn av den usikre situasjonen fremover.

— Det er imidlertid stor usikkerhet rundt dette anslaget da vi ikke vet hvor lenge pandemien vil vare, hva slags langtidsvirkning den vil ha for stipendiatene eller i hvilken grad den vil føre til forsinkelser og frafall, sier han.

OsloMet venter at mange av de som blir forsinket i 2020 og i 2021 vil fullføre i 2022 og 2023, og måltallene for disse to årene er derfor satt opp til henholdsvis 61 og 72 disputaser, går det fram av langtidsbudsjettet som ble vedtatt på styremøtet i desember.

Master: Under halvparten bruker normert tid

Andelen masterstudenter ved OsloMet som fullfører på normert tid eller på normert tid pluss et år er lavere enn snittet for statlige universiteter og høgskoler.

Også dette blir tema på universitetsstyremøtet 10. februar.

I 2019 uteksaminerte OsloMet 572 kandidater fra 32 ulike masterutdanninger.

Av de som startet på masterprogram ved OsloMet i 2017, hadde 46 prosent gjennomført på normert tid, sammenlignet med et snitt på 51 prosent for statlige universiteter og høgskoler.

65 prosent hadde fullført på normert tid pluss et år, viser OsloMets tall, mens snittet for statlige institusjoner var 69 prosent.

Det er satt i verk flere tiltak for å få opp gjennomstrømmingen på masterprogrammene, og overfor styret foreslås det å sette ned en arbeidgruppe som skal evaluere tiltakene pg eventuelt foreslå nye. Denne arbeidsgruppen har fått frist til 1. juni 2021.

Powered by Labrador CMS