Debatt ● magnus aronsen og katrine weisteen bjerde
Hvordan legge til rette for mer deling av forskningsdata?
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) inviterer forskere til å bidra med de gode ideene for å gjøre deling av forskningsdata lettere.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det internasjonale forskningssystemet er i endring, og global kunnskapsdeling skjer i stadig større grad i form av deling av data. Mange positive effekter kan oppstå gjennom åpen deling av forskningsdata, både kvalitetssikring av forskningsresultater, økt tillitt til forskning og ikke minst gjenbruk av forskningsdata som kan gi akselerert kunnskapsutvikling og utnyttelse av forskningsresultater i samfunnet.
Samtidig finnes det praktiske, juridiske og andre barrierer som gjør at data ikke deles mer enn de gjør i dag. For mange forskere oppleves landskapet som uoversiktlig og verktøyene som mangelfulle. Mens det er mange pågående forskningspolitiske diskusjoner om åpen forskning generelt, opplever vi etterspørsel etter helt konkrete tiltak nå for å gi norske forskere en reell mulighet til å få delt data i større grad.
Vi jobber for tiden med en utredning hvor målet er å framskaffe informasjon som gir veiledning både til institusjonene og til enkeltforskere om relevante infrastrukturer, og samtidig retningslinjer som tjenester knyttet til forskningsdata bør oppfylle. Hva er status for deling av forskningsdata blant norske forskere og forskningsinstitusjoner?
Basert på kartlegging vi har gjort i 2021 ser vi at en del forskningsinstitusjoner har kommet langt i å utvikle strategier for deling av forskningsdata, men også at det er stor variasjon både mellom og innad på institusjonene.
Hvordan konkret skal man gå fram for at norske forskere skal dele mer forskningsdata? For det første må man ha et hensiktsmessig sted å lagre disse dataene. Overraskende mange lagrer verdifulle forskningsdata på lokale lagringsenheter, og i mange tilfeller har norske forskere få eller ingen konkrete anbefalinger fra sin arbeidsgiver å støtte seg på.
Vi mener norske forskningsinstitusjoner må ta ansvar for å gi sine forskere helt konkrete anbefalinger om og veiledning for hvilke tjenester og verktøy som bør brukes. Vi har i vårt utkast til rapport som skal leveres våren 2022 kommet med helt konkrete anbefalinger om hvilke tjenester som kan benyttes. Vi håper dette kan være nyttige råd, og samtidig bidra til helt nødvendig synliggjøring, bevisstgjøring og debatt rundt hva som er gode verktøy for deling av forskningsdata.
Helhetlig dataforvaltning med sammenhengende tjenester og verktøy som gjør brukeropplevelsene med forskningsdata sømløse er nødvendig for å nærme oss visjonene med deling av forskningsdata. Forskerne opplever i dag høy grad av fragmentering mellom verktøy som brukes til ulike formål.
Et hovedmål for videre arbeid må være å sikre enkel og funksjonell brukeropplevelse fra planlegging av et prosjekt fram til avslutning og arkivering av forskningsdata, og vi mener forskningssamfunnet bør være en utålmodig pådriver av integrerte og sammenhengende tjenester framover.
I tillegg må man ha praktisk, juridisk og teknisk kompetanse til å sørge for korrekt datadeling, spesielt om dataene skal følge FAIR-prinsippene. Problemstillinger rundt sensitive data ser ut til å være en spesielt hyppig utfordring, og ser at økt kunnskap om hva som er lovlig og mulig vil kunne gi deling og gjenbruk i langt større grad enn i dag.
Vi har i kartleggingen sett forbilledlige eksempler på at data som i utgangspunktet er svært sensitive, men likevel kan deles og gjenbruke via FAIR-prinsippene. Metadata og fagspesifikke standardiseringer av disse er helt sentralt for å kunne sikre merverdien som ligger i gjenbruk av data. Hvilken kompetanse som bør ligge på hvilket nivå i forskningssystemet er en nødvendig og viktig diskusjon for sektoren i tiden framover, og vi håper at vår rapport kan stimulere til mer debatt rundt dette.
Infrastrukturer og kompetanse vil være sentrale elementer i arbeidet med problemstillingene vi har nevnt over. Likevel er disse bare grunnpilarer i forskningssamfunnets omstilling til mer deling av forskningsdata. For å lykkes med denne visjonen må det være tilstrekkelig insentiver i forskningssystemet som sikrer at forskere faktisk deler forskningsdataene. Forskningsutførende og forskningsfinansierende institusjoner setter i praksis insentivene selv gjennom å kontrollere kriterier for doktorgrader, ansettelse, opprykk og tildelingskriterier for forskningsmidler.
Vi har nå lagt ut første utkast til rapport basert på våre kartlegginger og diskusjoner. Vi har valgt å legge ut denne rapporten i en tidlig fase for å kunne få flest mulig innspill rundt et tema med mange krevende spørsmål, før vi skal ferdigstille rapporten våren 2022. Vi inviterer med dette også enkeltpersoner til å gi innspill og håper med dette å stimulere til debatt rundt rapporten. Vi inviterer også til digitalt innspillsmøte som avholdes 19. januar 2022.
Både lenke til selve rapporten og påmelding til innspillsmøte finner dere her.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Litt mer «Pørni-effekt», takk
Ønsker markedsorientert forskning — nå overtar Ungarn formannskapet i EU
Kronprins Haakon hedret deltakerne i finalerunden
Anette (19) vil bli lærer. Se søkertallene til lærerutdanningene landet rundt
Slipp den erfaringsbaserte MBAen løs
Mest lest
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Litt tyngre å få jobb med master
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.
Takk og farvel, masteroppgaven