Slik vant middelaldrende professor internettet

Iblant kommer det noen akademikere susende inn i offentligheten, mens de forklarer for oss hvordan verden henger sammen. Iblant fungerer det, andre ganger ikke. For Magne Flemmens del kan man trygt si at det har lyktes. 

Hans ry som foreleser har i noen år løpt foran ham og skapt en aldri så liten kultus. Men det har vært i år at offentlighetens interesse har eksplodert. Nøkkelordene er Instagram og TikTok. To kommunikasjonskanaler som bare ved sin blotte eksistens kan påføre professorer og andre høytstående både hjerteflimmer og apoplektiske utfall.

 Men ikke så med Magne Flemmen. Med korte og faglig tettpakkede videoer om klasseskiller, smak og dannelse, kultur og klasse, arv og livsstil og andre beslektede temaer — har han maktet å gjøre sosiologi populær for en stor publikumsgruppe. Nesten 15.000 følger ham på Instagram, og 6.000 på TikTok.

— Interessen har vært overveldende. Det var ikke et gjennomtenkt prosjekt å gå i gang med disse videoene, heller. Jeg skulle bare prøve en ny måte å promotere en ny artikkel på og så balla det på seg, sier Flemmen, som i det daglige virker som professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Han settes også stor pris på av studentene selv. I september ble han tildelt Undervisningsprisen 2025, som deles ut av Studentparlamentet. 

En mann med fortid

«Ras Kass; this girl tried to Billie Jean me, but I was wearing two rubbers, so name that n***a Houdini».

Vi ber uforberedte lesere om unnskyldning. Vi siterte kun fra et 23 år gammelt NRK-intervju, et svar fra artisten Definite om hva hans yndlingslinje fra rappen er.

For slik er det nemlig ofte med mennesker: De har gjerne en fortid. En gang for et halvt liv siden gikk sosiologiprofessor Magne Flemmen rundt og var en helt annen. Ikke fordi han ikke var blitt professor, men fordi hode, hjerte og nyrer var «all in» for musikken. Som rapperen Definite var han på begynnelsen av 2000-tallet Norges beste freestylebattler.

Han var også medlem av grupper som Essensials, Alarmclock Connection, og Femte Kolonne.

— Om rapkarrieren har virket inn på det jeg holder på med nå? Litt usikker på om videoinnspillingene blir preget av det. Men ofte føler jeg at forelesningene er som en konsert. Det er som en eneste lang opptreden, og kanskje altfor ofte like enveis som en konsert.

Vanskelig format

Magne Flemmens første erfaring med å formidle faget via video, skjedde under pandemien. Det var noe helt annet enn det han var vant til.

— Det er vanskelig å forelese på video. Det er en egen energi som er der i rommet når det er publikum til stede; en atmosfære og en respons som påvirker hvordan du opptrer. Sitter du alene og snakker inn i en kameralinse har du ingenting av dette. Jeg merket godt at det ikke var bare å svitsje over fra forelesnings- til videomodus sånn uten videre.

— Hvordan merket du det?

— Det er rett og slett vanskelig å snakke som om du kommuniserer med noen, når du sitter der alene. Det er ingen energi i rommet, ingen som reagerer på noe, men helt dødt.

Det er noe mer skuespillaktig å skulle snakke på video, mener han.

— Det merker jeg også når jeg nå gjør SoMe-innhold. Det er utenfor komfortsonen, egentlig. Spesielt når jeg må gjøre sånn influenser-greier og gå på gata og snakke til telefonen med folk rundt meg. Fytti rakkern, jeg blir så flau.

Akademikerpris

Mener han holdt kjeft altfor lenge. — Mange gruer seg for å ytre seg

Anerkjennelse av formidling

Temaet forskningsformidling har hatt mye plass i offentligheten i mange år. Men kanskje i veldig stor grad utenfor institusjonene som har drev fram forskningen som ligger bakom. Spesielt tellekantsystemet bidro til at formidling var en svært nedprioritert oppgave fra offisielt hold. 

Eller sagt på en annen måte: Stien som førte til forskningsformidlingens grav, var i mange år brolagt med publiseringsindikatorens steiner.

Magne Flemmen er enig i at det tradisjonelt sett har vært vanskelig å ha et aktivt forhold til formidlingsarbeid i høyere utdanning.

— De institusjonelle rammene rundt oss har omtrent forsøkt å trekke oss bort fra å drive med formidling. Det er helt vanlig i Norge og i sektoren å tenke at vi forskere har tre nøkkeloppgaver. Du skal være forsker, foreleser og du skal formidle ut til offentligheten.

Men det er bare de to første du reelt får tid til, mener han.

— Jeg har fått en del kommentarer fra publikum som syns jeg skal oppfordre andre kolleger til å delta på sosiale medier slik jeg gjør, men det vil jeg ikke. Jeg vet hvor mye folk har å gjøre og de blir jo målt på og belønnet for helt andre ting. For de yngre handler det om å få fast jobb, for de eldre om opprykk og for de begge handler det om forskningsmidler. Da sier det seg selv at formidling ikke blir førsteprioritet.

Nå som det formelle tellekantsystemet er borte, så tror Flemmen dette har påvirket kulturen og mentaliteten til alle i høyere utdanning.

 — Både kollegaer og folk i kommentarfeltene har ment at jeg burde få timer i regnskapet — eller høyere lønn — for arbeidet jeg gjør på sosiale medier, fordi det er viktig for faget og, i forlengelsen av det, for universitetets legitimitet. Jeg vet ikke helt hvordan det bør gjøres, men institusjonelt burde det legges bedre til rette for formidling — eller i hvert fall ikke motarbeides gjennom insentivene.

forskningsformidling

Gir snart ut ny populær­vitenskapelig bok: Noen må ta jobben med å se helheten

Kunsten å forenkle

— Fagområdet ditt er som de fleste fagområder, stort og kompleks. Er det en fare for at det i et kort videoformat kan bli litt for forenklet?

— Mottoet for kontoen min er «Forenklet så mye som mulig, og så enda litt til». Men det er klart det er vrient iblant. For å få noen forskningsfunn eller begreper forståelige på halvannet minutt, må det ikke bare spisses, men mye må utelates. Jeg kan i beste fall være ganske summarisk om hva slags kilder og analyser forskningen bygger på, hva slags forutsetninger og tankemodeller som ligger til grunn, hva som er begrensningene og problemene og så videre.

Men i et format som dette må du komme rett til poenget, mener Flemmen.

—Hva er poenget? Hvorfor er dette viktig? Hvorfor skal noen bry seg? I forskningen er det så mange detaljer, statistikk, metode, og så mye …. mikkmakk. Og det er viktig — i forskningen. Men når du også holder på med alle disse detaljene når du forsker, kan du også fort miste følelsen for hvorfor dette er viktig. Jeg kan ikke ha med alt av detaljer og forbehold i det formatet. Jeg prøver å ikke overselge eller overdrive, men må få fokus på hva som er interessant her og hvorfor det er viktig.

Mens vi sitter her på Dana bakeri ved Forskningsparken — i seg selv en sosiologisk studie verdt — kommer en av Magne Flemmens kjepphester tuslende.

— Jeg tenker at forskeren må gjøre sin egen forenkling. Det er veldig forståelig at forskere ikke liker det — mye går tapt når en skal gjøre forskning forståelig for omverdenen. Men om forskerne ikke vil forenkle det selv, risikerer de — i beste fall — at noen andre, for eksempel journalister, prøver å forenkle det isteden. I stedet bør en streve mot en slags kontrollert forenkling. Tenk kontrollert sprengning, sier han og ler.

Det uforutsigbare

Flemmen bedyrer at han ikke har blitt noen ekspert på sosiale medier, og at det ikke bare er solfylte søndager i Instagram — og TikTok-verdenen heller.

— En av de videoene som har gått best trafikkmessig, var en av de jeg var mest misfornøyd med. Det var en som handlet om klasseforskjeller på hvem som stemmer på hva i valg. Jeg gjorde opptak, men jeg synes det var kjedelig, treig, oppramsende og uinspirert.

— Såpass.

— Ja. Men så gikk den rett til værs, gitt! Og God morgen, Norge fra TV2 ringte og inviterte meg til studio. Så det er ikke lett å forutsi hva som funker.

— Apropos temaet i den videoen: Nå som vi har en sosiolog for hånda her, kan det være spennende å bringe på bordet valgundersøkelsen fagforbundet Akademikerne gjorde rett etter valget, og som Khrono skrev om. Som altså viste — det man kanskje mistenkte fra før — at hoveddelen av norske akademikere har sitt politiske hjerte og hjerne på venstresiden. Hvorfor er det slik?

— Akademikere ligner sine naboer i samfunnsstrukturen, slik som journalister, lærere, kunstnere, arkitekter — folk med mer kulturell enn økonomisk kapital. Forskning fra USA viser at denne sammenhengen drives av politisk selv-seleksjon, altså at folk som søker seg til akademia er mer venstreorienterte.

Han fortsetter:

— Så er det jo også veletablert at folk med høy utdanning er mer liberale i verdispørsmål, mer innvandringspositive, mer opptatt av miljøvern, eller mindre tradisjonalistiske, det er jo veldig allmenne sammenhenger.

forskningsformidling

Johanna Marcussen vant Forsker Grand Prix

Populismens natur

— Landets nest største parti er blant det minst valgte av akademikere, ifølge Akademikernes tall. Bare åtte prosent blant dine kolleger. Hvorfor er Frp så små?

— Det er nok rimelig for akademikere å føle at Frp er et parti som er i opposisjon til deg. De går jo inn for mye kutt i sektoren. Jeg tror ikke det er hovedgrunnen, men det spiller nok inn at det er jo ikke i noen akademikers egen interesse. Men jeg tror også at det er noe med at de …, sier Flemmen og avbryter seg selv.

— Nei, jeg vet ikke om jeg skal si dette on record.

— Å, kom igjen.

— Okei, da. Det er et eller annet med at sånn høyre-populisme har preg av noe … simpelt. Det er ikke det raffinerte, det vanskelige og krevende, som akademikere ofte liker. De liker jo Jonas Gahr Støre av samme grunn som han blir filleristet i media for. Dette med at han går rundt om som et vandrende seminar, med mange nyanser og …

— Sorbonne.

— Ja, alle de greiene der. Dette med å snakke rett fra levra, «snakke så folk skjønner det», som det heter — tror jeg ikke har den samme appellen for folk med høy utdanning. Det som ofte kjennetegner kulturell kapital-gruppenes smak er en sans for ting som er krevende, som ikke er så tilgjengelig, men det er også at den ofte konnoterer noe anti-hedonistisk eller noe antimaterialistisk. At det er de finere, mer høyverdige og raffinerte tingene i verden, som har verdi. Folk med kulturell kapital sier at de ikke liker prangende luksus, dyre ting og jåleri, sier Flemmen.

— Hvis jeg skal være litt kynisk …

— Vær så god!

— … så handler dette om at de uttrykker «jeg er på et høyere plan. Jeg holder ikke på disse lavpannede, materielle tingene.» Da kan de for eksempel ha abstrakt kunst på veggene, fordi de vil si at det er noe iboende interessant med dette maleriet.

— Versus?

— Folk med lite kapital setter funksjon over form. De velger interiør eller bilder ut fra at det skal passe inn i rommet eller få deg i godt humør.

— Og hvor er Magne Flemmen i dette landskapet?

— Jeg tror jeg passer sånn ganske bra inn i mønsteret.