barnegeni
Laurent er 15 år. Nå skal han forsvare doktorgraden
— Mitt mål er å skape supermennesker, sier Laurent Simons (15), som allerede er i gang med sin andre doktorgrad.
Brussel (Khrono): Belgiske Laurent Simons (15) er på mange måter som ungdommer flest.
Han liker å henge med venner. Han spiller Fortnite og Clash Royale. Han har tannregulering. Han digger å kjøre gokart. Han liker filmkvelder med familien, aller helst actionfilmer, og han liker å gå på restaurant.
Der opphører imidlertid det meste av likheten.
Mens kameratene strever seg gjennom ungdomsskole- og videregående-pensum, har Simons for lengst begynt å forske. På universitetet i Antwerpen og Universitetet i München, som stipendiat.
Klar til å disputere
Simons har ikke klassekamerater, men kolleger, som er mange år eldre enn ham.
— I mitt privatliv er jeg som andre ungdommer. I tillegg har jeg mitt akademiske liv, sier han.
— Jeg har mye frihet til å gjøre det jeg selv ønsker, legger han til.
Mandag 17. november 2025 skal han forsvare doktorgraden sin i teoretisk fysikk ved Universitetet i Antwerpen. Doktorgraden har tittelen: Bose polarons in superfluids and supersolids.
Simons har allerede hatt en prøvedisputas med juryen og nå gjenstår bare den offentlige disputasen.
— Jeg besto prøvedisputasen. Alt var fint, så jeg vet at jeg får doktorgraden, forteller han.
Khrono snakker med Laurent Simons på teams. Simons er pent antrukket med velkjemmet hår og skjorte. Han smiler sjenert og er kvikk og høflig.
Ferdig med barneskolen som seksåring
Livet til 15-åringen har vært alt annet enn vanlig. Foreldrene og lærerne skjønte svært tidlig at gutten var usedvanlig begavet.
I Belgia begynner barn med undervisning i barnehagen fra fireårsalderen.
— Lærerne begynte å gi meg tester som var for klassene over meg. Jeg ble altså ikke flyttet opp til andre klasser, men gjorde alt pensum for de ulike klassetrinnene i min egen klasse.
Da han var seks år hadde han allerede lært alt man skal lære på barneskolen. Da han var åtte, var han ferdig med ungdomsskolen.
Som 11-åring tok han bachelorgraden og som 12-åring hadde han mastergrad i kvantefysikk fra Universitetet i Antwerpen. Nyheten om den unge masterkandidaten gikk verden rundt.
Nå tre år senere disputerer han ved samme universitet.
— Jeg har både fotografisk og analytisk hukommelse, som gjør at jeg raskt kan se sammenhenger, forteller Simons.
Laurent har alltid jobbet veldig selvstendig og effektivt, på lik linje med andre veldig gode stipendiater som er rundt 10 år eldre enn ham.
Det finnes svært få som ham. Ifølge Guinness-rekordbok var tyskeren Karl Witte 13 da han tok doktorgraden i 1814. 148 år senere tok sørkoreanske Kim Ung-Yong doktorgrad som 15-åring i 1964, ifølge gradschoolhub. Utover det finnes det kjente eksempler på noen få 17-åringer.
I Norge er gjennomsnittsalderen for en avlagt doktorgrad 37 år, ifølge SSB.
Har holdt forelesninger for masterstudenter
Under både bachelor og mastergraden jobbet han for det meste på egen hånd med forelesningsnotater og pensum, samt noen møter med professorene.
Doktorgradsarbeidet har vært en kombinasjon av hjemmekontor og å være på universitetet.
— Som en del av doktorgradsarbeidet har jeg vært på en del forskningskonferanser. Jeg har også hatt kurs og forelesninger for masterstudenter.
— Hvordan var det å skulle undervise studenter som er langt eldre enn deg?
— Det gikk helt fint.
— Var du nervøs?
— Nei, jeg kunne jo stoffet. Hvis du er sikker på noe blir du ikke nervøs. Det var gøy.
Til tross for forskerlivet er han ikke overlatt til seg selv. Foreldrene er med når han drar til München og han passes godt på.
— Jeg kan ikke reise alene uten bistand. Jeg kan ta et fly alene, men det er alltid noen som venter på meg og plukker meg opp på flyplassen, forteller han.
Dobbel doktorgrad
I januar startet Laurent Simons på sin andre doktorgrad. Denne gangen i medisin ved helseforskningsinstituttet Helmholtz München.
— Ved dette instituttet har de spesialisert seg på dyreforsøk med mus, der de gjør musene gjennomsiktige. På denne måten kan man visualisere musen i 3D, som en MR-skanning bare mye bedre billedkvalitet, forklarer han.
Simons skal bruke denne metoden i kombinasjon med kunstig intelligens i sitt neste doktorgradsprosjekt som han regner med å bli ferdig med om et år eller to.
— Hvor ser du deg selv om ti år?
— Etter at jeg har levert doktorgraden i medisin, så tror jeg at jeg vil forske mer uavhengig. Jeg vil sikkert fortsatt være tilknyttet et universitet, men jeg ønsker å gjøre mer av min egen forskning, sier han.
— Mitt mål i livet er å lage supermennesker. Første steg vil være å forlenge liv, slik at vi kan leve lenger med god helse.
Dette sier veilederne om Laurent Simons
Professor ved institutt for fysikk Jaques Tempere har vært Simons hovedveileder:
Det har vært en glede og et privilegium å være veilederen til denne talentfulle fysikeren.
Ved Universitetet i Antwerpen er vi stolte av å behandle hver student som et unikt individ. Vi omfavner mangfoldet av studenter. Utfordringen blir å skape et lærings- og forskningsmiljø der hver students talent kan blomstre.
For Laurent så har det betydd at vi ser forbi hans unge alder og ser den lovende forskeren og underviseren i ham.
Laurent ble raskt et verdifullt medlem av vårt forskningsteam. Han har gjort alle aktivitetene en vanlig stipendiat gjør:
- Han deltok på konferanser.
- Skrev artikler som er fagfellevurdert og publisert i vitenskapelige tidsskrifter.
- Bidro til undervisningen ved å delta som lærerassistent. Samt har deltatt i aktiviteter for å fremme forskning.
Han har vært ivrig etter å lære nye tema og i løpet av doktorgraden har han utviklet seg til å bli en kreativ og uavhengig forsker.
— Behandlet ham likt som enhver student
Førsteamanuensis ved institutt for fysikk Michiel Wouters har vært Simons biveileder:
Jeg har kjent Laurent siden han startet sin bachelorgrad i Antwerpen for rundt fem år siden. Helt fra starten var det tydelig at man kan snakke med Laurent om fysikk på akkurat samme måte som med studenter som var ti år eldre.
Har forsto (og gjorde feil) på samme måte som andre gode studenter. Vi har derfor alltid behandlet ham som enhver annen student, bortsett fra at han har trengt mindre tid på å fullføre studiene.
Når det gjelder doktorgraden har vi også behandlet ham som de andre studentene. Igjen har han fullført forskningen sin raskere enn vanlig. I Antwerpen bruker de fleste stipendiatene fire år eller litt mer for å gjøre seg ferdig med doktorgraden.
Han har alltid jobbet veldig selvstendig og effektivt, på lik linje med andre veldig gode stipendiater som er rundt 10 år eldre enn ham.
Han har foretrukket å jobbe hjemmefra og vi har for det meste hatt online-møter, der han ofte gjorde kjappe matematiske beregninger underveis i samtalen. Dette illustrerer hvordan han har mestret alle sider ved forskningen.
Alt i alt, vil jeg si at hans arbeid som en forsker i fysikk var overraskende nært nivået til andre gode stipendiater.
