Minneord

Aanund Hylland (1949—2025)

Professor Aanund Hylland, født 1949, døde 4. april i år. Hans faglige betydning strekker seg fra valgforskning til matematisk beslutningsteori, fra studiet av grunnlover til grunnlagsproblemer i demokratiutvikling og økonomiske systemer. Han publiserte en rekke vitenskapelige artikler og var i tillegg en kollektiv forskningsressurs. 

Aanund Hylland ble 75 år gammel.

Med en utpreget logisk stringens tok han gjerne ordet med en høy og klar røst. Alle lyttet. Argumentene var krystallklare og avgjørende. Likevel tok han aldri æren for de mange forskningsresultatene som han på denne måten bidro til. For oss som fikk jobbe med ham, var han ikke bare en nær venn, men også det viktigste faglige korrektiv. Han kikket oss vennlig over skulderen og rettet feilresonnement og andre blundere — et intellektuelt overjeg for mange av oss. «Hva ville Aanund ha sagt», tenkte vi når vi følte oss på tynn is.

Allerede som student laget han universitetets valgordning. Den var så pinlig rettferdig og komplisert at han hver gang måtte innkalles for å utrope de riktige vinnerne. Senere ble han innkalt for å foreslå valgordninger i nye demokratier, fra Albania til Nepal.

Med grunnutdanning i matematikk fra Universitetet i Oslo tok han Ph.d. ved Kennedy School, Harvard University i 1980. Der fikk han straks jobbtilbud som professor, men takket nei. Han ville tilbake til Universitetet i Oslo hvor han ble professor ved Økonomisk institutt — og dekan ved SV-fakultetet 1996—1998. 

Mange blir som kjent genierklært etter sin død. For Aanund Hyllands del skjedde det med god grunn mye tidligere. Han hadde ikke bare det beste hodet i Nord-Europa, han var også svært klok og sånn en fin person med en uvanlig sans for humor.

Jon Elster, Raino Malnes og Kalle Moene

Dette minneordet har også vært publisert i Aftenposten.

Powered by Labrador CMS