Aasland ser til Canada: — Vi trenger venner i den verden vi lever i 

— Vi ser at strategiske partnerskap blir stadig viktigere. De tette båndene vi kan inngå med land som Canada blir viktigere fordi vi trenger venner i den verden vi lever i. Det handler om den geopolitiske situasjonen vi er i, og behovet for sterke og gode allianser, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) til Khrono. 

Klokken har så vidt passert 8 om morgenen der hun befinner seg. På telefon fra Toronto forteller hun om noen hektiske dager i Canada der hun har innom hovedstaden Ottawa og skal videre til Toronto, Quebec og Montreal. 

På agendaen står en rekke møter med representanter fra universiteter, forskningsmiljøer og politisk ledelse i det nordamerikanske landet. 

Målet for turen er å skape et enda tettere samarbeid med Canada enn det Norge allerede har. 

— Det er utrolig gøy å være her fordi jeg opplever at kanadierne er utrolig utålmodige og handlingsorienterte. Vi jobber ganske konkret med potensielle samarbeidsprosjekter, sier Aasland. 

politikk

Canada vil halvere antall internasjonale studenter

Tre hovedområder

Med seg på turen har Aasland representanter for regjeringens tre viktigste satsingsområder: Arktis, kvanteteknologi og kunstig intelligens (KI), som alle tre har blitt tildelt hver sin milliard de siste to årene. 

Aasland forteller at samtalene med kanadierne viser at de to landene har mange felles interesser. 

— Vi snakker om innhenting og bruk av data, deling av kostbar infrastruktur og hvordan vi kan få mest mulig ut av den innsatsen vi legger ned. Kanadierne synes vår satsing på Polhavet 2050 er veldig interessant, mens vi ser muligheter for samarbeid med de fremragende forskningsmiljøene de har innen KI. De har en lik tilnærming som oss der vi ønsker at KI skal brukes til det beste for samfunnet på en trygg og etisk måte, sier Aasland. 

Tirsdag møtte statsråden med Canadas industriminister, Mélanie Joly. I en felles uttalelse skriver de to ministrene at de forplikter seg til å styrke samarbeidet innen forskning og innovasjon, og peker på flere hovedområder: 

• Kvanteforskning. Samarbeid om teknologiutvikling, talent og innovasjon, inkludert felles initiativer og Nato-samarbeid.
• Forskningssikkerhet. Økt dialog, særlig om Arktis som både geopolitisk viktig og sentral for klimaforskning.
• Arktisk forskning. Utvidet samarbeid om forskning, utdanning og rekruttering, med vekt på urfolkskunnskap og respekt for nordlige samfunn.
• Internasjonalt samarbeid og mobilitet. Styrke forskningsutveksling, kunnskapsdeling og globale nettverk.
• Horizon Europe og Eureka. Videre samarbeid om EU-finansierte prosjekter, spesielt innen klima, råmaterialer og havforskning.
• Marin forskning. Fortsatt tett samarbeid om hav, arter, vannforskning og kartlegging.

forskning i Arktis

USA har trappet kraftig ned forskning i Arktis. Nå er EU største aktør

Samarbeide tettere

Uttalelsen fra Aasland og Joly bygger videre på en lignende uttalelse som statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), Canadas statsminister Mark Carney og de øvrige nordiske ministrene la fram under Carneys besøk til Oslo i midten av mars. 

Der står det at landene skal samarbeide mer for å styrke sikkerheten og lage mer klimavennlige samfunn.

Landene trekker særlig frem samarbeid om sikkerhet i Arktis.

«Vi forplikter oss til arktisk sikkerhet for å sikre at mennesker som lever i vår del av verden, kan leve i fred. Vi er forpliktet til Natos innsats for å styrke alliansens tilstedeværelse, avskrekking og forsvar i Arktis», står det i uttalelsen.

Canadas statsminister har de siste månedene tatt en tydelig rolle i opposisjon til USAs mektige president Donald Trump, og vakte oppsikt med sine tale på World Economic Forum i Davos i januar. 

— Vi er midt i et brudd, ikke en overgang, sa Carney, og slo fast at små og mellomstore land ikke lenger kan stole på gamle allianser. 

Derfor må disse landene samarbeide tettere, eller risikere å bli overkjørte, mente Carney.

— Sitter vi ikke ved bordet, er vi på menyen, sa han.

Se talen til Carney her:

Ønsker flere studenter

Mer samarbeid med Canada er ikke en erstatning for Norges avtaler med USA, mener Aasland. 

— Vi har fortsatt mye forskningssamarbeid og utveksling med USA, og det kommer fortsatt til å være viktig. Dette er ikke en erstatning. Men hele den globale situasjonen gjør at bilaterale avtaler og samarbeid med gode allierte er veldig viktig for å kunne diversifisere økonomien. 

De neste dagene venter møter med utdanningsmyndigheter på provinsnivå i flere av byene hun besøker. Et viktig tema er samarbeid om utveksling mellom norske og kanadiske utdanningsinstitusjoner.

Aasland mener enda flere norske studenter og forskere bør velge Canada som sin destinasjon. 

— V jobber med å få til mer mobilitet innenfor de tre feltene som er tema for denne reisen. Vi har sett en liten nedgang de siste årene i kanadiske studenter til Norge og norske studenter til Canada. Det ønsker vi å få opp. Utvekslingsavtaler er nok det letteste å få til, men vi ser også på ulike typer mobilitet innenfor de forskningsprogrammene som vi har investert mye i. 

Debatt ● Styret og vitenskapelig arbeidsgruppe, Polhavet 2025

Polhavet 2050: Helhetlig kunnskap om et isfritt polhav