Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
norsk som andrespråk
Advarer mot å stenge motiverte studenter ute med strengere krav til norsk
Førsteamanuensis Trude Bukve mener styrket språkopplæring underveis i studiene er en bedre løsning enn strengere opptakskrav.
Publisert
Sist oppdatert
— Jeg skulle ønske at vi heller så på hvordan vi kan styrke norskferdighetene til studenter med andrespråk på studiene framfor å stenge motiverte studenter med andrespråk ute, sier Trude Bukve ved Høgskulen på Vestlandet.
Hun er førsteamanuensis norsk og norsk som andrespråk. Sammen med tre andre fagpersoner argumenterer hun i et debattinnlegg i Khrono mot forslag om strengere krav til opptak og språkferdigheter for de som har norsk som andrespråk.
Se også kommentar fra forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland nederst i artikkelen.
— Betydelige utfordringer
Foranledningen for diskusjonen om studenter og språkferdigheter eret brev som Nasjonalt nettverk for skikkethetsansvarlige nylig sendte til Universitets- og høgskolerådet (UHR). Der ber de rådet jobbe for å endre opptaksregelverket for utdanninger med skikkethetsvurderinger, som lærer- og sykepleierutdanninger.
De peker på at mangelen på norskkunnskaper de siste årene er blitt et stadig større problem. Universiteter og høgskoler over hele landet rapporterer om studenter som har «betydelige utfordringer med å kommunisere på norsk, både muntlig og skriftlig, i møte med medstudenter, faglærere, praksisveiledere og brukere.»
De skikkethetsansvarlige foreslår blant annet en revisjon av språkkrav ved opptak, utredning av mulig språkkrav for profesjonsutdanninger, krav til dokumenterte norskferdigheter og nasjonale føringer for språkstøtte. (se faktaboks).
Lite forskning på feltet
— Universiteter og høgskoler må få tilført ressurser for å styrke språkferdighetene for de studentene som har behov for det. Overordnet mener jeg at vi slik må sikre at studenter oppfyller kravene til språk og profesjonskompetanse når de er ferdigutdannet, sier Bukve.
Hun forteller at det er lite forskning på hvilke språkbarrierer som oppstår i utdanninger og hvordan man skal legge til rette for integrert språk- og fagopplæring i profesjonsutdanningene.
— Vi må ha kunnskap før vi går til så drastiske tiltak som de som blir foreslått.
— Veldig bombastisk
Fremskrittspartiet og Høyre gir regjeringa skylden for økte språkproblemer hos studenter på profesjonsutdanninger. Som Khrono skrev mandag, har Frps Simen Velle sendt et skriftlig spørsmål på Stortinget der han spør hvordan forsknings- og høyere utdanningsministeren vil følge opp forslagene fra de skikkethetsansvarlige.
Velle mener det er et peronlig ansvar å lære seg norsk, og peker på at det gis tilbud om norskkurs. Partiet går også inn for at ansatte som ikke oppfyller kravene til norsk, må få norskopplæring og bestå en norsktest. De som har bestått en slik test på minimum B1-nivå, kan få ha kontakt med pasienter i helsevesenet.
Trude Bukve sier hun ikke skjønner argumentasjonen til Velle.
— Han sier at språklæring er et individuelt ansvar og at det finnes norskkurs, men dette er veldig varierende. Og det er et veldig bombastisk syn på språklæring. Språklæring er ikke statisk, det er en prosess. Studenter som har behov for ekstra språkstøtte, trenger tilrettelegging for å fokusere på språk i profesjonsutdanningene. Å øke bevisstheten om språket sin rolle i læringen av et fag vil komme alle studenter til gode.
— Systematiske tilbud
Ifølge Bukve er det veldig tilfeldig hvem som får tilbud om språkopplæring på universiteter og høgskoler. Ofte er det ildsjeler som står bak. Det finnes gode tilbud ved ulike utdanningsinstitusjoner, men det er ofte lite kjennskap til disse tilbudene innad i utdanningene.
— Det Kunnskapsdepartementet og de høyere utdanningsinstitusjonene burde ha satset på, er å finansiere systematiske tilbud, slik at studenter får mulighet til å jobbe med språket som en del av utdanninga.
I åtte år framover skal Fagspråksenteret ved Universitetet i Bergen forske på hvilken rolle fagspråket spiller i samfunnet. I en egen arbeidspakke knytta til språk i utdanning og arbeidsliv deltar også forskere med spesialisering i norsk som andrespråk og flerspråklighet. Bukve er nestleder.
— Det er nettopp dette vi skal forske på der: Hva er vilkårene for å tilegne seg et fagspråk, hvordan lære et fagspråk i løpet av utdanninga og hvordan legge til rette for dette? forteller hun.
— Trenger flere flerspråklige
Førsteamanuensen har bitt seg merke i noe Monica Molvær fra Høyre var opptatt av da Khrono intervjuet henne tidligere i uka. Molvær viste til at mange med utenlandsk bakgrunn vil bli pasienter i helsevesenet og at det da er en styrke å møte fagfolk som behersker språket deres.
— Vi ser at eldre migranter i mindre grad bruker helsetjenester, blant annet på grunn av språkproblemer, sier Trude Bukve.
I innlegget i Khrono fra de fire forskerne skriver de:
«Skal vi sikre likeverdige tenester og unngå at delar av befolkninga fell utanfor, treng vi ikkje berre fleire sjukepleiarar, men fleire med fleirspråkleg bakgrunn. Mangfald blant helsepersonell er ikkje ein trugsel, men ein styrke — med sosial og økonomisk gevinst på sikt.»
— Å utvikle en flerspråklig kompetanse er kjempeviktig for helsevesenet i årene framover, og å styrke flerspråklig kompetanse står ikke i motsetning til å styrke norskferdigheter, tvert imot, sier Trude Bukve.
— I dialog
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) er enig i at gode språkferdigheter er viktig.
— Det er selvfølgelig viktig at studenter på helsefagstudier har et godt norsk språk, slik det er krav om til alle grunnutdanninger i norsk høyere utdanning. Vi er i dialog med sektoren om dette, skriver hun i en e-post til Khrono.
Aasland svarer slik på kritikken om at språkproblemer skyldes at regjeringa fjernet karakterkrav på sykepleierutdanningene:
— Denne problemstillinga strekker seg tilbake fra før regjeringa fjernet kravet til norsk og matematikk for opptak til sykepleierutdanningene. Dette handler om studenter med norsk som andrespråk.
Samtidig er hun glad for at de har lykkes med å få økt rekruttering.
— Jeg er veldig glad for at vi har fått et rekordhøyt opptak med høye søkertall som også gir høye opptakskrav — og mange motiverte studenter. Og så er regjeringen helt tydelig på at kvaliteten på uteksaminerte sykepleierstudenter skal være like høy som den alltid har vært.
Kunnskapsdepartementet opplyser at søkere til utdanningene kan oppfylle krav til norsk på ulike måter, avhengig av om de har opplæring fra et annet land eller om de har vitnemål fra videregående opplæring i Norge.