Advarer om at Nokut-kutt vil føre til kø og forsinkelse

— Satsingen på fagskoler gjør at vi får flere søknader om akkreditering. Det kommer til å bli kø. Det har vi opplevd de siste årene, og det blir verre framover på grunn av strammere budsjett, sier direktør Kristin Vinje i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).

Hun varsler at kuttene også vil gå ut over Nokuts evne til å behandle søknader om studieprogram og institusjonsakkrediteringer for universiteter og høgskoler.

Bakgrunnen for at direktøren nå er så betenkt, er at Nokuts budsjett er kuttet med 15 millioner siden 2020. Fra 2023 blir det overført oppgaver fra Nokut til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Ifølge Nokuts beregninger innebærer dette i kroner og øre 43 millioner mindre på deres budsjett. Bekymringen ble derfor stor da regjeringen i forslaget til statsbudsjett opererer med et kutt på 50 millioner, noe som gjør at de får ytterligere 7 millioner mindre å rutte med.

Som Khrono har skrevet tidligere, innebærer dette at Nokut må kutte en tredel av budsjettet.

— Budsjettsituasjonen har aldri vært så stram som den er for oss i 2023. At de flytter over 50 millioner, opplever vi som en dramatisk innstramming, sier Vinje.

Det er tjenester knyttet til utenlandsk utdanning som blir overført fra Nokut til HK-dir fra 1. januar 2023.

statsbudsjettet

Nokut må kutte en tredel av budsjettet

— Vi er kuttet inn til beinet

Kristin Vinje sier de tilpasser seg de økonomiske rammene.

— Men vi har behov for å si fra at konsekvensen blir at vi får gjort mindre i året som kommer enn vi hadde fått gjort med mer penger. Når regjeringen putter penger inn i flere fagskoleplasser, må de samtidig sørge for at Nokut blir i stand til å håndtere søknadene.

Nokut mottar søknader fra utdanningsinstitusjonene om å bli akkreditert: Enten slik at de kan opprette studieprogram, få områdeakkreditering eller gå fra høgskole til universitet, eller fra høgskole til vitenskapelig høgskole (institusjonsakkreditering).

Nå er det særlig et trykk fra fagskolene siden det er tverrpolitisk enighet om at disse skal det satses på.

I forslaget til statsbudsjett står det:

«Regjeringa vil at fleire skal ta høgare yrkesfagleg utdanning, og foreslår 20 mill. kroner til 500 nye studieplassar til fagskulane i 2023. I tillegg kjem utgifter til utdanningsstøtte.

— Vi er glade for at vi i et stramt budsjett har fått lagt inn 500 nye studieplasser til fagskolen i forslaget til neste års budsjett. Fagskolene spiller en nøkkelrolle i å møte kompetansebehovet i hele Norge, sa Signe Bjotveit til Khrono nylig. Bjotveit er politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet.

Nokut-direktørens kommenterer satsingen slik:

— Deler av en slik satsing burde gå til kvalitetssikring for å sikre at pengene kommer studentene og samfunnet til gode. Slik det er nå, blir Nokut en propp i systemet fordi regjeringen har kuttet Nokut inn til beinet. Dermed stopper alt opp fordi fagskolene ikke får behandlet søknadene sine når de søker om akkreditering av nye studieprogrammer.

Stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes fra Høyre var inne på det samme under Fagskolekonferansen 2022 nylig. Der advarte hun mot at Nokut blir en propp i systemet. De må få nok ressurser til å ta unna alle søknadene fra fagskolene som følge av den formidable veksten.

— Målet er at stadig flere får institusjonsakkreditering, slik at de kan opprette utdanninger som næringslivet trenger så fort som mulig. Dersom kvalitetsgodkjenningen fra Nokut tar for lang tid, så greier vi ikke å svare på næringslivets behov — og det er det som er det viktige med fagskolene, sa Jønnes til Khrono.

fagskoler

Vil gi fagskolene frihet til selv å opprette studietilbud

— Ikke mindre å gjøre enn før

Kristin Vinje forslår at det settes av midler til noen færre studieplasser og at regjeringen velger å la en liten del av satsingen tilfalle Nokut. Da kan de akkreditere alle de søknadene som kommer fra fagskolene, håndtere køen som oppstår og få realisert studieprogrammene slik at studentene kan komme i gang med nye studier.

— Vi er positive til satsingen på fagskoler. Problemet er at vi som samfunn har større mulighet for å lykkes med dette løftet hvis Nokut kan sin del av jobben og ikke bli et forsinkende ledd.

Når det gjelder universitets- og høgskolesektoren, vil budsjettkuttet ramme Nokuts evne til å håndtere søknader om studieprogram og institusjonsakkrediteringer, ifølge Vinje.

— Nå har mye skjedd i sektoren de siste årene. Høgskoler har slått seg sammen og flere av dem er i dag universiteter. Fører ikke det til at presset mot Nokut om å behandle slike søknader har avtatt?

— Vi opplever ikke at vi har mindre å gjøre. Nå er nye oppgaver kommet til, blant annet på grunn av den store veksten i fagskolesektoren. Juss- og psykologiutdanninger skal kvalitetssikres, og det foregår mange spennende prosesser. Det har ikke blitt mindre press på hva vi skal gjøre.

— Høgskolen i Innlandet har varslet at de snart vil sende inn en ny søknad om å få status som universitet. Vil de bli en av dem som må vente lenger på å få søknaden behandlet av Nokut?

— Vi har ikke tatt stilling til hva vi skal gjøre ennå. Vi sitter nå og vurderer hva vi skal prioritere, men alt som kommer må vurderes opp mot hverandre. Men at sektoren vil oppleve kø og forsinkelser, må de være forberedt på, sier Nokut-direktør Kristin Vinje.

Svarer ikke

Khrono har bedt om en kommentar fra politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet til at Nokut mener det overføres mer penger til HK-dir enn hva de overførte oppgavene koster. De har ikke svart direkte på spørsmålet, men skriver dette:

— Godkjenning av utenlandsk utdanning skal fra 1. januar 2023 overføres fra Nokut til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Som følge av flyttingen har regjeringen foreslått en reduksjon i budsjettet for Nokut. Kunnskapsdepartementet tar selvsagt ikke denne type dialog med underliggende etat gjennom pressen, sier ekspedisjonssjef Maria Tagmatchi Storeng.

fagskoler

To fagskoler er tildelt sentre for fremragende utdanning