Debatt ● sunniva whittaker og svein stølen
Afghanistans hjernekraft er under angrep
Vi oppfordrer både avtroppende og påtroppende regjering til å bidra til å hente ut og slippe inn utsatte forskere og studenter på flukt.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den siste utviklingen i Afghanistan har sendt tusenvis av afghanske universitetsansatte og studenter på flukt. Det internasjonale Scholars at Risk (SAR) nettverket har mottatt over 700 søknader om hjelp fra desperate forskere og studenter som trenger hjelp til å komme seg ut av Afghanistan, og som drømmer om å kunne fortsette sitt arbeid i trygge omgivelser.
SAR henvendte seg til sine medlemmer med bønn om hjelp til å motta flere, og universitet- og høyskolesektoren i Norge responderte raskt og forbilledlig. I løpet av to uker kom det tilsagn om 15 plasseringer ved norske institusjoner, en dobling av antallet som normalt kommer til Norge.
Vi ser det igjen og igjen. Nylig i Gaza, i Myanmar, i Etiopia og nå i Afghanistan. Krig og konflikt rammer en sivilbefolkning uten beskyttelse. Kvinner og barn er utsatt, og bildene vi ser er sterke og vanskelige. Enkeltmennesker og familier rammes hardt, men konsekvensene er også institusjonelle. Langtidseffektene er enorme.
Konfliktene rammer også befolkningenes viktigste og fornybare kraft; den kollektive hjernekraften. Det er fort gjort å rasere institusjoner og kompetanse. Det tar mange år å bygge dette opp igjen.
Forskere og studenter er alltid utsatte grupper i krig og konflikt, og lever farlig i autoritære regimer. Forskning handler om å undersøke fakta, stille kritiske spørsmål og teste ideer. I samfunn der det bare finnes én sannhet, er det ikke rom for kritiske røster - ikke rom for kunnskapsbasert debatt og utvikling.
Organisasjonen Scholars at Risk (SAR), et nettverk av over 500 forsknings og høyere utdanningsinstitusjoner i over 40 land, gir hvert år ut en oversikt over angrep på ansatte, studenter og institusjoner innen forskning og høyere utdanning. Tallene gir grunn til bekymring. Antallet angrep har økt med 50 prosent i løpet av de siste fem årene.
Forskere og studenter er alltid utsatte grupper i krig og konflikt, og lever farlig i autoritære regimer.
Innleggsforfatterne
Den norske seksjonen av SAR feirer kommende uke sitt tiårsjubileum. I løpet av de 10 årene har over 50 forskere fått en midlertidig trygg havn på norske universiteter og høgskoler. Dette gjør vi fordi vi vet at angrep på forskning og utdanning i ett land, er et angrep på hele akademia. Forskning og kunnskap kjenner ingen grenser. Vi gjør det også fordi vi vet at angrep på forskning og utdanning i et land, er et angrep på hele landets kunnskapsbase. Kunnskap er makt. Å stenge mennesker ute fra kunnskap er et overgrep.
Vi må stå opp for akademisk frihet hver dag hele året i eget land, men også for våre kollegaer over hele verden. Situasjonen i Afghanistan viser hvor fort ting kan endre seg.
Vi oppfordrer både avtroppende og påtroppende regjering til å bidra til å hente ut og slippe inn utsatte forskere og studenter og til å øke støtten til SAR- og Students at Risk-ordningene. Vi oppfordrer Forskningsrådet og sivilsamfunnets organisasjoner til å være med i en helt nødvendig dugnad.
Det er en tid for forståelse og bekymring. Det er en tid for å handle.
Nyeste artikler
«Prosessane er lukka, og ein får ei katastrofekjensle»
Mange positive utviklingstrekk i den norske universitets- og høyskolesektoren
Venstre frykter at Norge havner på B-laget i forskning
— Det hadde vore ein draum å få Maria Toft som statsråd
Doktor først, verdensmester i jiu-jitsu etterpå
Mest lest
Fem personer har sluttet på kort tid i prestisjeprosjekt
Bekymret over norske politikeres lave utdanning
Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus
Svindlerne fikk napp hos Sintef. 9 av 25 ga fra seg passord
Professor trekker seg i protest: —Kommer ikke til å være høflig og hyggelig mot Elon Musk