Adventskalender
Årets høgdepunkt: Då regjeringa lytta til sektoren
2022 har vore som ein bibelsk katastrofeprofeti, meiner Nina Sandberg i Universitets- og høgskulerådet. Ho ynskjer seg fred til jul.

Bak den siste luka i Khronos adventskalender for 2022 finn me Nina Sandberg. Ho er generalsekretær i Universitets- og høgskulerådet.
— Korleis vil du oppsummera 2022 med universitets- og høgskulebrillene på?
— For universitets- og høgskulesektoren vart 2022 litt som i den bibelske draumen: Sju magre kyr som steig opp av Nilen i tur og orden. Me gjekk inn i 2022 med eit historisk stort budsjettkutt, pandemi og digital undervisning. Så invaderte Russland Ukraina, og sektoren rigga seg for å ta imot akademiske flyktningar og frysa alt samarbeid med russiske institusjonar. Før revidert nasjonalbudsjett vart det klart at styret i Forskingsrådet måtte gå, og løyvingane vart stoppa. Over sommaren steig energikostnadene til uante høgder. Spionsiktinga ved UiT i haust la press på internasjonalt kunnskapssamarbeid, og det viste seg å vera politisk fleirtal for skulepengar for utanlandske studentar, oppsummerer ho og held fram:
— Då me i oktober arrangerte vår første fysiske UHR-konferanse sidan 2019, valde statsråden å lansera Langtidsplanen for forsking og høgare utdanning herifrå. Universitets- og høgskulerådet jobbar no for at langtidsplanen skal halda fram med å vera eit styringsverktøy som gjev sektoren stabilitet og framsyn. Planen bør koplast til budsjettprioriteringar også i vanskelege tider. Me opplever aukande forventningar til universitets- og høgskulesektoren, og det er bra! Kunnskapsbasert nytenking er naudsynt både for berekraftig omstilling og for den totale samfunnsberedskapen. I ei tid med mykje uvisse og der krisene avløyser kvarandre, er det viktig å satsa på kunnskap.
— Kva er det kjekkaste du har vore med på i universitet- og høgskuleverda i år, og kvifor?
— Det var den augneblinken då eg forstod at eg ikkje hadde høyrt feil, og regjeringa verkeleg hadde løyvt 1,64 milliardar kroner til Forskingsrådet gjennom nysalderinga i november. Det betyr at regjeringa har lytta til ein samla forskingssektor, og erkjent kor viktig det er med stabil i finansiering av forskinga. Det er eit viktig signal, ikkje minst til yngre forskarar, og for framtidig rekruttering.
— Kva har vore den største utfordringa, slik du ser det?
— Dei dramatiske endringane, med krig i Europa og trongare økonomiske tider. Dette har kravd ekstraordinær innsats frå universiteta og høgskulane. Universitets- og høgskulerådet har brukt nettverka sine for å førebu dei høgare utdanningsinstitusjonane best mogleg. Eg er glad for den internasjonale solidariteten som institusjonane har vist, og for omtanken for situasjonen til studentane.
— Kva er ditt juleynske for universiteta og høgskulane?
— I år er det teksten til John Lennon som oppsummerer det. Det er eitt overordna juleynske som gjeld: «War is over». Eg håpar på eit 2023 utan frykt, for alle ukrainarar og for andre som er hardt råka av krigen.
— Kva skal du gjera i jula?
— Feira saman med familien - og gje hjelp til nokon som treng det.
Nyeste artikler
Utsetter fagskolemeldingen på ubestemt tid
Uroa for om det er nok pengar til tilrettelegging
Vil du bidra til et nødvendig energiforskningsløft, Aasland?
Norge ble ikke enig med storforlag. Forskere mister 1280 tidsskrifter
Ingvild Kjerkol saksøker ikke etter fuskevedtak
Mest lest
Hvorfor jeg har sluttet å gi fra meg forelesningsbildene
Professor ble innklaget til etikkutvalg fordi han ikke oppga religiøs tilhørighet
Studentene mistenkte at sensor brukte KI. Nå får de ny sensur og beklagelse
Hva er poenget med en professor?
Stanser forskning som inneholder feil ord. — Katastrofalt