Debatt

Avgjørende for Norges vei ut av koronakrisen

Universitetenes og høgskolenes bidrag og rolle for å gi Norge flere ben å stå på i dagens situasjon blir ikke løftet tilstrekkelig fram.

Samarbeidet mellom akademia og arbeidsliv vil i fremtiden bli et viktig fortrinn for å videreutvikle næringsliv, offentlig sektor og samfunnet, skriver rektor Anne Borg og prorektor Toril A. Nagelhus Hernes ved NTNU i dette innlegget.
Samarbeidet mellom akademia og arbeidsliv vil i fremtiden bli et viktig fortrinn for å videreutvikle næringsliv, offentlig sektor og samfunnet, skriver rektor Anne Borg og prorektor Toril A. Nagelhus Hernes ved NTNU i dette innlegget.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I august har NTNU tatt imot tusenvis av nye studenter. Vi skal gi dem den riktige kunnskapen, kompetansen og tankesettet som arbeidslivet trenger for utfordringene som kommer. Pandemien vi nå står midt i gjør fremtiden mer usikker enn før. Den gjør at vi må tenke annerledes. Universitetenes og høyskolenes bidrag og rolle har blitt enda tydeligere og mer markert i dagens situasjon.

Gjennom sommeren har regjeringen presentert mange og gode tiltakspakker for å få Norge gjennom krisen. Dette er ambisiøse og viktige tiltak som krever betydelig og fokusert innsats. Blant annet har regjeringen investert i tiltakspakker spesifikt rettet mot næringslivet for å sikre drift og overlevelse. Mye tyder på at det unormale vil bli den nye normalen i flere år fremover. Pandemien blir en rammebetingelse for Norge og andre land i en lengre periode, så vi trenger mer enn tiltak for overlevelse. Vi trenger gode og målrettede tiltak for utvikling av eksisterende arbeidsliv og for nyetableringer. Slik sikrer vi at Norge får flere ben å stå på. Det store spørsmålet er hvor vi finner de nye næringene og hvordan vi sikrer og utvikler eksisterende arbeidsliv.

For å realisere nasjonale målsettinger bør det sikres virkemidler og tiltak som utløser verdiskapingspotensialet i UH-sektoren.

Anne Borg og Toril A. Nagelhus Hernes

Universitets- og høgskolesektorens rolle er avgjørende i denne sammenhengen. Vi mener den rollen ikke blir løftet tilstrekkelig frem. Arbeidslivet trenger ny kompetanse, ny kunnskap og nye løsninger som kan gi utvikling og flere arbeidsplasser både i eksisterende og nye næringer. Alt dette finner vi nettopp i UH-sektorens fag- og forskningsmiljøer som evner å se utviklingsmuligheter og sette nye teknologier i sammenheng med samfunnsbehov. Radikale innovasjoner, eksempelvis Covid-19-testen som gir Norge unik testkapasitet, springer ut fra våre kunnskapsmiljøer. Potensialet for ytterligere innovasjoner fra forskningsaktivitet er stort hvis vi evner å utløse mulighetene. Og hvordan gjør vi det?

Forskningsmiljøene trenger midler for utvikling, uttesting og verifisering av teknologier, metoder og tjenester før bedrifter etableres. Innsatsen må målrettes til å gjøre forskningsresultatene investeringsklare, slik at bedriftene våre, - eksisterende som nye, raskere evner å skape verdi av forskningen og skalere. Dette er en fase i innovasjonsforløpet som til stadighet glemmes.

Å utløse potensialet krever ressurser og handlingsrom. Kapitalmiljøene rettet mot næringslivet, involverer seg i en senere fase i kommersialiseringsløpet, når bedriftene begynner å få positive økonomiske resultater og risikoen er betydelig lavere. Mange peker på ytterligere behov for kapital for å skalere bedriftene i markedet. Med økte utviklingsmidler før selskapsetablering vil vi få flere utviklingsprosjekter og mer modne produkter som gjør det enklere for bedriftene å ta produktet ut på markedet og lykkes i å skalere. Gapet mellom forskningsresultater og utviklet produkt forsinker eller i verste fall forhindrer innovasjoner fra forskningen.

Vi opplever økt pågang fra arbeidslivet om samarbeid. På få måneder har vi sett en digitaliseringsreform i Norge som normalt ville ta flere år å iverksette. Arbeidslivet trenger medarbeidere som evner å ta i bruk ny teknologi og bidra til omstilling. Kompetansereformen blir derfor viktig fremover. Det gjelder for de som rekrutteres rett fra universitetene, og for medarbeidere som er i arbeidslivet. Det trengs påfyll og videreutvikling av både spisskompetanse innenfor særskilte områder så vel som endrete kvalifikasjoner og tverrfaglige perspektiver.

Vi må utløse mer av innovasjonspotensialet fra Norges langsiktige investeringer. Forskningsresultater er viktige for å realisere bedre helse, mer fornybar energi og grønn og bærekraftig verdiskaping i Norge og verden.

For å realisere nasjonale målsettinger bør det derfor sikres virkemidler og tiltak som utløser verdiskapingspotensialet i UH-sektoren. Samtidig må vi sikre nødvendig kompetanse i arbeidslivet for å kunne ta mulighetene og forskningsresultatene i bruk. Samarbeidet mellom akademia og arbeidsliv vil i fremtiden bli et viktig fortrinn for å videreutvikle næringsliv, offentlig sektor og samfunnet. Viktigheten av dette samarbeidet bør synliggjøres ytterligere i tiltakene som regjeringen legger frem. Det vil være en styrke for alle.

Powered by Labrador CMS