Ber studentene fylle ut «selvangivelse» for bruk av kunstig intelligens

— Vi ønsker å gjøre studentene bevisste på hvordan de bruker kunstig intelligens og gi sensorer informasjon om bruken. Vi har foreslått at fagmiljøene bruker et skjema hvor studentene erklærer sin bruk av verktøyet, sier professor Rune Hjelsvold ved Institutt for datateknologi og informatikk. 

Studentene skal ikke underskrive «på ære og samvittighet», som i de gamle selvangivelsene, men altså undertegne et deklarasjonsskjema. Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk skal ta det i bruk i vårsemesteret, men noen faglærere har prøvd det ut i høst. 

Kunstig intelligens

Bekymret over hvordan «big-tech» støvsuger sentrale forskningsmiljø

En midlertidig løsning

Hjelsvold har vært med og skrevet en rapport for Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE), der arbeidsgruppa blant annet foreslår at studenter som skriver store oppgaver, for eksempel bachelor- og masteroppgaver, skal undertegne et slikt skjema. 

Da kan de for eksempel krysse av for om de har brukt KI-baserte hjelpemidler og spesifisere på hvilken måte. 

I rapporten står det at arbeidsgruppa betrakter skjemaet som en midlertidig løsning før et mer komplett rammeverk for bruk og sitering av KI-verktøy kommer på plass. Skjemaet de forslår, er et slags førsteutkast som kan tilpasses behovene ved de ulike instituttene og fakultetene. 

Også Fakultet for ingeniørvitenskap ber studentene i enkelte emner levere en KI-deklarasjon. 

Årets navn i akademia

Inga Strümke er årets navn i akademia: — Utrolig stas

— Bruk må opplyses om

Nylig deltok Hjelsvold på et arrangement om kunstig intelligens i regi av IE-fakultetet. Der deltok han i en panelsamtale om hvordan denne teknologien vil innvirke på NTNUs studieprogram. 

— Vi trenger en diskusjon om hva som er lov og hva som ikke er lov. Ved å ha en deklarasjon blir arbeidsbetingelsene kjent for begge parter, sier han.

I et slikt skjema kan studentene for eksempel fylle ut hvordan kunstig intelligens har skaffet dem en oversikt som de har jobbet videre med, generert ideer og til å gjøre tekstlige endringer. 

— Når kunstig intelligens er brukt til metodisk arbeid for å analysere data, så er det rimelig at bruken av det metodiske også skrives inn. Skjemaet er ikke noe som dekker alle behov, men har studenter brukt kunstig intelligens forventer vi at de opplyser om det i skjemaet. 

Ny måling

Hver fjerde student bruker ChatGPT ukentlig

—Ikke ute etter restriksjoner

Nå har IE-fakultetet altså skjemaet klart. NTNUs prorektor for utdanning, Marit Reitan, ønsker å utrede om en slik erklæring skal gjelde for alle studenter, og har satt ned ei arbeidsgruppe. Den leder Lennart Jølle, og gruppa skal se på hvilke konsekvenser KI får for utdanning. 

Jølle er prodekan for utdanning ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU. 

— På oppdrag fra prorektor skal vi komme med ei tilråding om bruk av egenerklæring ved hjemmeeksamener og større oppgaver som bacheloroppgaver og masteroppgaver. Med en slik erklæring vil studentene måtte gjøre rede for om de har brukt teknologien og på hvilke måter. Det er en positiv inngang til bruken, vi er ikke ute etter restriksjoner. 

— Dette blir veldig tillitsbasert, og studenter kan jo skrive under på en slik erklæring uten å være ærlige?

— Slik kan det være i dag også. Når vi har eksamen uten tilsyn, kan vi heller ikke i dag stole på at studentene ikke jukser. Dette handler om tillit. Vi kan leke med analogier. For eksempel har vi fartsgrenser, men ikke kontroll hele tida. Bilistene kan kjøre fort når som helst, men vi lar dem ikke gjøre det. 

— Akkurat nå er det teknologiutvikleren som bestemmer bruken. Her må vi få kontrollen. 

JUBILEUM

Et år med ChatGPT i akademia: Slik svarer ekspertene nå

— Må se på hva vi lærer bort

Hvis NTNU bestemmer seg for å be studenter utfylle et slikt skjema, vil det mest sannsynlig være en midlertidig løsning. Ifølge Jølle blir det viktige arbeidet å invitere vitenskapelig ansatte ved NTNU til å se på sine studieprogram på nytt som følge av den teknologiske revolusjonen. 

— Vi må være sikre på at studentene har den kompetansen vi har gitt dem diplom for. Alle studieprogram er bygd opp med formuleringer om læringsutbytte. Vil disse se veldig annerledes ut i 2025 enn de gjorde i 2022, som en følge av tilgjengeligheten til KI-verktøy? Jeg håper studieprogrammiljøene framover engasjerer seg i diskusjoner om studentenes kompetansekrav vil være de samme framover, eller om noe bør justeres, legges til eller til og med tas bort. Vi må altså se på innholdet i studieprogrammene på nytt. 

Debatt ● Are Bøe Pedersen

ChatGPTs mørke side: — Dette er den etiske diskusjonen vi må ha om kunstig intelligens

Trenger ny kompetanse

Da ChatGPT kom på banen, ønsket mange faglærere å ha skoleeksamen, eller eksamen med tilsyn, som det formelt kalles. Tanket var at en slik eksamen er den eneste måten å kontrollere samtaleroboten på. 

— Dette er ikke framtida. Mitt forslag er at vi begynner å stille spørsmål om læringsutbytteformuleringene. Hva blir innholdet i studieprogrammene gitt den nye teknologien? spør Jølle. 

I et langsiktig perspektiv ser også Rune Hjelsvold for seg at studentene trenger ny kompetanse i ulike situasjoner. 

— Studentene må vite når det er forsvarlig å bruke KI-verktøy og vi må avdekke hvilken ny kompetanse studentene trenger å tilegne seg i ulike fagfelt. Og så må vi finne ut hvordan vi som undervisere bruker kunstig intelligens slik at studentene lærer å dra nytte av KI i sin læring, sier Hjelsvold.