Ber universitene om hjelp til å utdanne flere som kan samisk og kvensk 

— Mangel på ansatte i barnehage og skole som behersker samisk er en stor utfordring, og enda større for kvensk. Universiteter og høgskoler er helt sentrale aktører i løsningen av dette problemet, sa statssekretær Oddmund Hoel på seminaret «Forsoning gjennom kunnskap» som Universitets- og høgskolerådet (UHR) arrangerte på Universitetet i Oslo onsdag.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som ble levert til Stortinget 1. juni, beskriver de norske myndighetenes politikk og virksomhet overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Ikke minst viser den hvordan fornorskningen har fratatt disse gruppene språk.

«Må snu negativ spiral»

På seminaret viste statssekretæren til stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv som regjeringen la fram i mars i år og som ble behandlet i Stortinget før sommeren.

— Der har vi en vel så god analyse av kompetansebehovet som kommisjonens rapport, sa Hoel.

I stortingsmeldingen vises det til at mangel på samiskspråklig kompetanse i barnehage, skole og høyere utdanning er en stor utfordring:

«Vi har i dag en situasjon med for lav rekruttering og relativt stort frafall på alle nivåer i utdanningssystemet. En slik situasjon er ikke bærekraftig og resulterer i en konkurransesituasjon der mange kjemper om de samme arbeidstakerne. Styrking av kompetansen i én virksomhet, eller på ett nivå, utarmer ofte kompetansen andre steder», heter det.

— Det er ikke bærekraftig og den negative spiralen må snus, sa Hoel, som pekte på en rekke tiltak som listes opp i stortingsmeldingen.

Blant tiltakene er midler for å bedre rekrutteringen til samisk lærerutdanning. Tiltakene som er satt inn hittil er ikke treffsikre nok, eller treffer ikke de bakenforliggende årsakene til rekrutteringsutfordringene, ifølge meldingen.

— Rekruttering per telefon

I juni ble tre de tre aller første lulesamiske grunnskolelærerne uteksaminert fra Nord universitet.

Ved årets opptak var det tre kvalifiserte søkere til sørsamisk grunnskolelærerutdanning trinn 1—7 i Levanger og to kvalifiserte søkere til tilsvarende utdanning i lulesamisk i Bodø. Begge steder var det 10 planlagte studieplasser, viser tall fra Samordna opptak.

lærarkrise

— På høg tid med satsing på samisk forsking og utdanning

Rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet beskrev rekrutteringsproblemene til disse utdanningene, som Nord har nasjonalt ansvar for.

— Her er det ikke vanlig rekrutteringsarbeid som gjelder, men rekruttering per telefon. Det er veldig små miljøer og det handler om å berge det vi har, sa hun.

Solheim Hansen sa videre at noe av problemet er et stort frafall blant elever som tar samisk i skolen, og særlig stort er frafallet fra grunnskole til videregående skole. Dermed blir det få kvalifiserte søkere til de samiske lærerutdanningene.

UiT opplevde derimot økende søkertall til kvensk i år, med 26 førstevalgssøkere til 5 planlagte studieplasser på et årsstudium i kvensk og 13 førstevalgssøkere til 10 plasser på bachelor i kvensk og finsk.

les også:

Ny rektor ved Samisk høgskole håper på eit løft for urfolksforsking

Tok lederrolle

Da rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen ble lagt fram 1. juni, sa rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet at det var naturlig at hans universitet tok en lederrolle i forsoningsarbeidet, men at universitets- og høgskolesektoren må stå samlet og ta ansvar.

— Vi må som sektor være klar over hva vi har vært del av og hva vi kan gjøre nå blant annet for å bygge opp språkene igjen, sa han om fornorskningen.

I forslaget til statsbudsjett for 2024 fikk UiT 7, 5 millioner for å styrke samisk og kvensk språk og kultur.

— Med den fornorskningen som vi må erkjenne har vært, har vi mistet språket, og vi må ta språket tilbake. Ikke bare i de samiske miljøene, men at du skal bli møtt med folk som kan det samiske språket også i offentlig forvaltning og i næringslivet, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch da hun besøkte UiT og lekket om satsingen rett før valget i september.

Dag Rune Olsen viste også til at UiT er alene om å ha samerett som obligatorisk fag i jussutdanningen.

— Vi kommer til å få flere konflikter om landarealer framover og da er vårt bidrag til lov og rett viktig. Det blir viktig å ha kunnskap om hvordan en kultur tenker på lov og rett, sa han.

Samisk høgskole klarer ikke å utdanne nok som tar master, fortalte rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole på UHRs seminar. Det er stort behov for samisk kompetanse og studentene blir rekruttert inn i jobber rett fra bachelor.

— Vi klarer derfor ikke å utdanne nok som tar master i samisk, sa hun.

Den minst synlige

På UHRs seminar var det også representanter for de nasjonale minoritetene kvener og skogfinner.

Dag Raaberg, som er direktør ved Skogfinsk museum, påpekte at skogfinnene er den minst synlige gruppen, som det er minst kunnskap om. 

— Rapporten treffer ikke oss helt. Skogfinnene har mistet språket helt og vi trenger en annen type oppmerksomhet, sa han og oppfordret universiteter og høgskoler til å etablere et kunnskapssenter som kan gi kunnskap om denne minoriteten blant annet til lærere.

les også:

Han har valt vekk publikasjonspoeng. Å redde eit språk som står i fare for å døy er viktigare