Bommer på økonomisk mål for tredje år på rad

— Vi omsetter kunnskap og teknologi for 4,5 milliarder kroner. Det er over 6000 prosjekter og mer enn 3000 kunder. Det at vi lykkes så godt, og ikke minst at vi får det løpende beviset på at vi er konkurransedyktige internasjonalt … Jeg er utrolig stolt av det resultatet vi legger fram her, sier Sintefs konsernsjef Alexandra Bech.

Forskningsstiftelsen kom ut av 2024 med høyere omsetning, et bedre driftsresultat og et høyere overskudd enn året før, og det til tross for at enkelte av underbrukene fremdeles jobber for å bedre lønnsomheten.

På driften endte de med 120 millioner kroner i pluss, opp snaut 18 prosent fra 102 millioner året før, etter at omsetningen steg fra 4,2 milliarder til snaut 4,4.

Årsresultatet endte på 205 millioner, opp nesten ni prosent fra 189 i 2023.

Sintef

Kritiserer regjeringen for å bruke for lite penger på næringsrettet forskning

Sliter med å nå økonomiske mål

Bedre resultater til tross, for tredje år på rad bommer de på målet om en driftsmargin, altså hvor mye de sitter igjen med for hver krone i omsetning, på over fem prosent.

For 2024 endte driftsmarginen på 3,1 prosent, litt opp fra 2,8 i 2023. 

— Vi er en muskel i å få fram et mer kunnskapsintensivt næringsliv, men da må vi også ha en ok driftsmargin, sier Gjørv

For det er det som er konsekvensen av Sintefs lavere marginer de siste årene: Mindre penger å investere, både i infrastruktur, bygg og sitt eget økosystem med kunnskapsintensivt næringsliv.

— Vi har jo vårt eget såkornfond der vi tre ganger har spyttet inn 100 millioner kroner, og dermed har kunnet reise flere fond som igjen har utløst 3,5 milliarder kroner til oppstartsbedrifter av den typen som investerer mer i forskning og utvikling.

Altså bedrifter som ofte blir Sintefs kunder. Alt går i ring, for det som en gang var et sidegjøremål for det som i dag er NTNU, med tre ansatte, og nå er et internasjonalt forskningskonsern med 2200 ansatte. Og apropos:

— En annen stor investering vi har gjort er rehabiliteringen av det gamle energibygget vi eier på NTNUs campus, sier Gjørv.

Bygget er blitt mer klimaeffektivt og kapasiteten er økt. Men kanskje viktigst er det at de har åpnet det opp for NTNU. I kjelleren er det laget en konferansesenter som kan brukes av alle. Vegg i vegg med moderne møterom sitter studenter og leser til eksamen. Tar de til venstre i stedet for høyre, ender de opp i Sintefs åpne kafé i stedet for Samskipnaden sin.

— Hva gjør dere for å snu trenden og øke potten dere kan investere?

— Det er mye forskjellig. Men for det første så var det en periode her hvor vi vokste litt, blant annet fordi det kom mer penger vår vei på grunn av aregjeringens stimuleringspakker til norske bedrifter under pandemien. Da de ekstra pengene ble faset ut og oppdragsmengden avtok, samtidig som Forskningsrådet måtte stramme inn på grunn av overforbruk, satt vi plutselig med en overkapasitet, sier Gjørv.

systemmeldingen

Vil at bedriftene spytter inn mer penger i spleiselag mellom stat og næringsliv

Gått med mye til kvalitetssikring av nye havbasseng

På det meste hadde Sintef rundt 50 hoder for mye. Denne omstillingen, sammen med andre kostnadstiltak etter «mange bekker små»-prinsippet, skal ifølge konsernsjefen ta seg av utgiftssiden av denne likningen.

I tillegg kommer de mer midlertidige kostnadene knyttet til å passe på at alt går riktig for seg med byggingen av Norsk havteknologisenter.

— Der går det med mye ressurser på å kvalitetssikre arbeidet. Dette er jo et superavansert anlegg som ingen har erfaring med å bygge. Entreprenøren har ikke gjort det, Statsbygg har ikke gjort det. Vår ekspertise trengs. Vi er smeden som sørger for at dette faktisk blir noe som fungerer, og det bruker vi veldig mye penger på, noe som belaster regnskapet vårt tungt.

Etter en treg start på fjoråret har bassengene nå fulle ordrebøker.

— Senteret er jo en gave fra staten, men det er jo litt som å få en elefant i gave. Det er dyrt å holde liv i, så vi må tjene på det. Og så trenger vi rett og slett mer oppdragsforskning. I prosjektene med offentlig finansiering skal jo marginen være på null, så vi er avhengige av oppdragsforskningen for å tjene penger. Derfor er det et viktig arbeid nå hvordan vi kan skape enda større verdi for våre kunder.

— For noen år siden var det klima og miljø som var på alle forsider, og MDG var over sperregrensen. Nå snakker alle om sikkerhet, beredskap og økonomisk usikkerhet, og MDG er langt under grensen. Hvordan spiller slike endringer inn?

— Forskningen er jo langsiktig arbeid, og selv om aktører som Equinor skyver på fornybarsatsingen sin, så har de jo forpliktet seg til å levere på klimamålene.

sikkerhet

Svindlerne fikk napp hos Sintef. 9 av 25 ga fra seg passord

— Omstillingsdyktig

Gjørv viser til Verdens økonomiske forum, og deres oversikt over hvilke risikoer verden står overfor fremover. Det mest prekære handler om geopolitisk uro og falske nyheter. Men ser en litt lengre enn neste stortings- og presidentvalg er det fremdeles klima og miljø som er viktigst, sier hun.

— Derfor er det god samfunnsøkonomi i å fortsette forskningsinnsatsen for å få ned kostnader og miljøbelastning i det grønne skiftet, selv om kundene skyver på sine investeringer, sier konsernsjefen og legger til:

— Men så vet vi jo at det som regel tar to år fra noe treffer næringslivet til det får ringvirkninger for oss, så vi vet jo ikke hvordan dette vil slå ut ennå.

— Så de skiftende trendene gjør ikke at det blir for uforutsigbart?

— Nei, det er jo nettopp det som er verdien av instituttsektoren. At den er omstillingsdyktig. For ti år siden var det nesten bare forskning knyttet til olje og gass som ble gjort i havbassenget. Nå er det admiraler på besøk fordi de er opptatt av militær konkurransekraft og da statsministeren nylig var på besøk fikk han selv se at bassenget var fullt av prosjekter fra alle mulige land fordi skipsfarten verden over går mot nullutslipp.