lønnsoppgjøret
Dette betyr lønnsoppgjøret for deg
Alle LO- og YS-organiserte i staten er garantert 31.000 kroner i lønnstillegg. De som er med i Unio og Akademikerne må vente på de lokale forhandlingene.
I helgen ble fagforeningene og staten enige om lønnsoppgjøret i staten. Det gikk uvanlig raskt, det er første gang siden 2017 det ble enighet uten at oppgjøret gikk til mekling.
Men det er to hovedtariffavtaler i staten. Hva din nye lønn blir, avhenger av hvilken fagforening du eventuelt er medlem av.
Kortversjonen er at resultatet innebærer en ramme på 5,2 prosent lønnsvekst, det samme som det såkalte frontfaget (konkurranseutsatt industri).
Men det betyr ikke at du kommer til å få en lønnsvekst på 5,2 prosent.
For medlemmer av Unio og Akademikerne skal pengene nå fordeles lokalt. LO-og YS-medlemmer blir derimot garantert et kronetillegg.
For deg som er medlem av LO eller YS
Det er nemlig to hovedtariffavtaler i staten. Hovedforskjellen er hvor mye som fordeles sentralt og lokalt.
I LO/YS-avtalen ble
de enige om et generelt tillegg. Alle heltidsansatte i LO
og YS’ medlemsforbund i staten er sikret 31.000 kroner i generelt tillegg. Deltidsansatte
får dette tillegget, tilsvarende stillingsprosenten deres. Tilleggene gis fra 1. mai.
I sin argumentasjon har LO vist til at store potter til lokal fordeling fører ofte til at noen får mye, og andre ingenting.
I tillegg har LO og YS forhandlet fram at 0,85 prosent av lønnsmassen blir satt av til lokale forhandlinger. Det innebærer at man kan få lokale lønnstillegg på toppen av det sentrale tillegget. Hvis du mener du fortjener en ekstra påskjønnelse i år, må du spille dette inn til din lokale tillitsvalgte.
Av forbundene under LO og YS, er LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL) størst i akademia. YS stat har blant annet flere medlemmer i akademia i Parat og Befalets Fellesorganisasjon.
For deg som er medlem av Unio eller Akademikerne
Flertallet av de ansatte i akademia er omfattet av den andre hovedavtalen, altså avtalen mellom hovedsammenslutningene Unio/Akademikerne og staten. Her inngår blant annet fagforeningene Forskerforbundet, Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet, Tekna, Samfunnsviterne og Norges Juristforbund.
Akademikerne og Unio ønsker at lønnstilleggene skal fordeles lokalt, noe de fikk gjennomslag for. Det innebærer et lønnstillegg på 5,2 prosent*, som skal fordeles ved det enkelte universitet og den enkelte høgskole gjennom lokale forhandlinger.
Unio og Akademikerne mener lokale forhandlinger best sikrer lønnsutviklingen til dem med høy utdanning.
Er du garantert å gå opp i lønn?
At lønnsveksten fordeles lokalt til Akademikernes og Unios medlemmer, betyr ikke at det er alles kamp mot alle om lønnspotten. For de tillitsvalgte og arbeidsgiverne lokalt blir normalt enige om et generelt tillegg. De kan også bli enige om gruppetillegg. Det betyr at du kan regne med et generelt tillegg, selv om du i teorien ikke er garantert det.
På Universitetet i Oslo ble de i fjor for eksempel enige om at alle de ansatte skulle få et tillegg på 1,8 prosent. I en kartlegging Khrono gjorde i fjor, svarte alle de ni institusjonene vi spurte at de hadde generelle tillegg. I fjor var rammen på 3,8 prosent, så antakelig blir de generelle tilleggene høyere i år enn i fjor.
De uorganiserte, eller de som er medlemmer i andre fagforeninger som ikke har avtale med staten, får de generelle tilleggene som Akademikerne/Unio blir enige med arbeidsgiver om.
Nå starter lønnssamtalene
I disse dager begynner tillitsvalgte og ledelsen ved universiteter og høgskoler å diskutere lønn. NTNU opplyser for eksempel at de innledende samtalene hos dem starter i morgen, 3. mai. Hovedforhandlingene vil skje i slutten av september og i oktober.
Forskerforbundets hovedtillitsvalgt ved OsloMet Erik Dahlgren sier at han regner med de har landet et generelt tillegg før sommeren.
Fristen for å bli ferdig med forhandlingene er 31. oktober.
Så hva gjør du hvis du synes du fortjener en ekstra påskjønnelse i år?
Forhandlingssjef Jorunn Solgaard i Forskerforbundet sier:
— Da følger du instruksen fra hovedtillitsvalgt. Normalen er at man blir enige om et generelt tillegg som går til alle som er omfattet av avtalen. Og så blir det satt av en mindre pott til individuelle forhandlinger. Da vil den tillitsvalgte sende ut beskjed til medlemmene om at nå må dere sende inn krav. Da er det et krav som kommer i tillegg til det generelle tillegget.
Tillitsvalgt Erik Dahlgren kan ikke svare på hvor stort generelt tillegg han ser for seg, men sier:
— Våre medlemmer har de samme utgiftene til mat og strøm som alle andre. Vi kan ikke leve med et år til der veldig mange ikke får et greit påslag på lønna.
*Egentlig er det 5,3 prosent, når man trekker fra det som heter glidning og overheng og regner om til tillegg per 1. mai.
(Khrono gjør for ordens skyld oppmerksom på at alle ansatte i Khrono er omfattet av av årets lønnsoppgjør i staten, også artikkelforfatteren. Red.mrk.)
Nyeste artikler
UiT planla underskudd etter andre tertial. Gikk solid i pluss
Kritikk mot regjeringens satsing på forskning
Student ble beskyldt for 85 prosent «mistenkelig likhet»
Gjør din plikt, krev din rett
Sikkerhetsloven er ikke vår eneste rettesnor
Mest lest
For fem år siden vant han nobelprisen. Nå er 13 av artiklene hans trukket
Om min «plagiering» og bruk av egen tekst
Ny rangering: Disse rektorene leder Nordens beste universiteter
Unison kritikk: Hessens bok burde ikke være en sak for forskningsetisk utvalg
Dag O. Hessen innklaget til forskningsetisk utvalg