Dommen er klar: ELTE-studentene tapte i retten igjen

Lagmannsretten har, som tingretten, kommet til at avslagene på lisens og autorisasjon til de 163 psykologistudentene var gyldige.

Etter å ha vurdert alle bevis i saken i nesten fire uker, er det altså klart at studentene med utdanning fra Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn har tapt i nok en rettsinnstans i sitt søksmål mot den norske stat.

Psykologistudentene anket

163 studenter mot staten: Slik blir skjebnesaken

Etter å ha forelagt flere av de EØS-rettslige spørsmålene i saken for EFTA-domstolen, mente Borgarting lagmannsrett, slik staten indikerte på forhånd, at et av de mest sentrale lovverkene i saken, yrkeskvalifikasjonsdirektivet, ikke var relevant i saken.

Mener de ikke har krav på autorisasjon

Lagmannsretten, med lagdommer Fanny Platou Amble i spissen, har kommet til at de 163 studentenes utdanning ikke ledet frem til et yrke som var lovregulert i Ungarn.

Mye talte også etter lagmannsrettens syn for at studentenes utdanning heller ikke var «lovregulert» i direktivets forstand, men lagmannsretten tok ikke endelig stilling til det da den fant at studentene i så fall uansett var utdannet til et annet yrke enn klinisk psykolog. Det går frem av den 53 sider lange dommen.

• Les Khronos forsøk på å forklare jussen i saken

Lagmannsretten mener også at studentene heller ikke har krav på autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven, på grunnlag av jevngod utdanning eller nødvendig kyndighet.

Retten mener heller ikke at det foreligger brudd på EØS-rettslig begrunnelseskrav eller EØS-avtalens artikler 28 og 31, som også var helt sentrale i rettssaken.

Studentenes anke er dermed forkastet og saksomkostningene for lagmannsretten ble heller ikke tilkjent, heter det i dommen.

ELTE-saken

Tidspunkt for dommen er klar. Dette skal lagdommerne vurdere

Flere spor i saken

Dommen fra Borgarting lagmannsrett er foreløpig siste kapittel i en langvarig strid.

En strid mellom 163 tidligere studenter ved ELTE, det eldste og største universitetet i Ungarn, som gikk til gruppesøksmål mot staten, etter at de hadde fått avslag på søknader om lisens og autorisasjon som psykologer i Norge.

Noe psykologer utdannet i Budapest hadde fått innvilget i tretten år før dem. Men så ble praksisen endret over natta høsten 2016, uten forvarsel.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Plutselig fikk de avslag både på lisens og autorisasjon og studentene har siden kjempet hardt for å få slatt fast at disse avslagsvedtakene er ugyldige.

Saken har vært oppe i Oslo tingrett. Der tapte studentene, men saken ble anket og har denne våren vært oppe i Borgarting lagmannsrett. Onsdag ble det altså klart at studentene har gått på nok et tap.

Mener saken bør ankes til Høyesterett

Men. I et annet løp i saken har studentene fått støtte fra Eftas overvåkingsorgan ESA, som gikk inn i sakene allerede i 2018. I april i fjor sendte ESA en såkalte grunngitt uttalelse om saken, som er andre steg i en såkalt traktatsbruddsprosedyre fra ESA. Der ga de klar beskjed om at de mener Norge bryter EØS-retten i saken.

Flere av studentene, både som er med i gruppesøksmålet, og som studerer i Budapest nå, har tidligere indikert at de er klare til å ta saken helt til Høyesterett.

Om studentene nå vil anke dommen fra lagmannsretten, er fremdeles uvisst. Alexander Lundgreen, som er en av de 163 som har gått til sak mot staten, skriver i en kommentar til Khrono at han helt klart mener den bør ankes.

— Men siden det er et gruppesøksmål, må vi ta avgjørelsen etter å ha diskutert dommen oss i mellom og med advokatene våre, skriver han.

Venter ny runde i EFTA-domstolen

Lundgreen mener dommen er i strid med EFTA-domstolens uttalelse om EØS-avtalens artikkel 28 om «fri bevegelighet for arbeidstakere» og artikkel 31 om «etableringsrett».

Han viser også til det såkalte kvalifikasjonsprogrammet som ble opprettet for noen av dem som ble omfattet av praksisendringen. Borgarting ser ut til å ha lagt mye vekt på dette, mener han.

— Særlig at det siste kullet, corona-kullet som har hatt opplæringen gjennom video og hatt yrkesforbud de siste 3 årene, hadde noe høy strykprosent på en av prøvene i programmet. Retten ser imidlertid ut til å ha sett helt bort i fra det faktum at samtlige som har deltatt, rundt 150 stk, er blitt vurdert til å kvalifisere til norsk autorisasjon etter å ha gjennomført dette kvalifiseringsprogrammet som varer litt over ett år.

Han legger til at ESA allerede har slått fast at kvalifiseringsprogrammet «i seg selv viser at forskjellene i utdanningen enkelt kan kompenseres og at Norge derfor er forpliktet til å opprettholde det under artikkel 28 og 31».

Han viser også til at EFTA-domstolen mente vertsstaten har plikt til å angi mangler søkerne har, slik at de «skal kunne fullføre eller supplere utdanningen», som det het fra domstolen i Luxembourg.

— Selv om retten skriver at norske myndigheter ikke har gjort det, ser det ut som om de likevel lar dem slippe unna med det. For mange av kandidatene ville dette vært nok, at de bare hadde fått beskjed om hva de manglet, slik at de selv kunne kompensert for det med egne midler og ressurser. I stedet må de heller se seg etter noe annet å gjøre fordi de ikke vet hva de mangler, skriver Lundgreen.

Han antar derfor at neste steg blir en ny runde i EFTA-domstolen med traktatbruddssøksmål fra ESA.

— Vanskelig å få rettigheter etter EØS-avtalen

Studentenes advokat, Per Andreas Bjørgan, mener dommen fra Borgarting lagmannsrett konstaterer at avslagene i saken lider av uklare hjemmelshenvisninger, mangelfull begrunnelse og at staten også i denne saken uriktig hadde lagt til grunn at reglene om fri bevegelighet ikke var relevante å vurdere overhodet.

— Med henvisning til prinsippet i forvaltningsloven § 41 blir allikevel ikke vedtakene tilsidesatt. Selv ikke de av psykologene som etter fullført utdannelse i Ungarn, hadde søkt om og fått lisens som psykolog i Norge, deretter fått jobb og stått i full psykologstilling i spesialisthelsetjenesten i 3 år med attest fra veileder som bekrefter skikkethet som psykolog, blir altså ansett som vernet av EØS-avtalen. Dette mener vi er uforenlig med grunnleggende EØS-rettslige prinsipper, skriver Bjørgan i en SMS.

Han mener at det også virker som om lagmannsretten har valgt å ikke følge EFTA-domstolen anvisning om hva den EØS-rettslige begrunnelsesplikten innebærer.

— Dette til tross for at EFTA-domstolen forklarer at «En annen tolkning ville ikke sikre mulighet for effektiv utøvelse av de grunnleggende friheter som sikres i EØS-avtalen.», skriver Bjørgan og legger til:

— Dommen er etter vårt syn nok et eksempel på hvor vanskelig det er å få gjennomslag i domstolene for rettigheter etter EØS-avtalen.

På spørsmål om de har fått diskutert en eventuell anke eller om han vil råde studentene til å anke på nytt, svarer Bjørgan:

— Det vil vi vurdere nærmere når vi har tatt en grundig gjennomgang.

— Riktig avgjørelse som følger statens syn

Regjeringsadvokat Torje Sunde, som har ført saken for staten, er på sin side godt fornøyd med lagmannsrettens dom.

— Den kommer etter nesten 8 dagers ankeforhandling, og er både grundig og velskrevet. Lagmannsretten slår klart fast at de ELTE-utdannede ikke kan påberope seg yrkeskvalifikasjonsdirektivet for å søke tilgang til psykologyrket i Norge. I følge lagmannsretten er dette fordi de i Ungarn ikke er utdannet til samme yrke som en norsk klinisk psykolog, skriver han i en kommentar til Khrono.

Sunde viser også til lagmannsrettens avvisning av øvrige anførsler om at studentene har krav på lisens som psykolog etter helsepersonelloven og EØS-avtalen artikkel 28 og 31.

— Dermed er Helsedirektoratets og Helsepersonellnemndas vedtak om å nekte de ELTE-utdannede lisens/autorisasjon som psykolog, gyldige. Vi mener dette er en riktig avgjørelse, som følger statens syn fullt ut og sikrer at søkere til lovregulerte helseyrker har de tilstrekkelige kvalifikasjonene, skriver Sunde.

(Saken er oppdatert 20. mai kl. 11.12 med kommentar fra studentenes advokat Per Andreas Bjørgan)