Dyktige generalister, ikke spesialister

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Medisinstudiet er i endring, og fremtidens legerolle er i fokus. Debatten fokuserer i stor grad på hva som skal inn på timeplanen. Vi savner en tilhørende diskusjon rundt hva som skal ut av studiet.

Overskrifter som «Medisinstudentene har manglende opplæring i plastikkirurgi», «Krever at teknologi og innovasjon får plass i medisinutdanningen» og «Medisinstudentene vet lite om fedme» i media har de siste årene påpekt mangler i dagens medisinutdanning, og bidratt til debatt om hvilken kompetanse en nyutdannet lege skal inneha etter fullført medisinstudium.

Medisinutdanningen ved uio

Nær 300 medisinstudenter ved UiO har skrevet under på kritisk opprop

Vi i Norsk medisinstudentforening er også skyldige i å ha hevet oss på bølgen ved å foreslå nytt innhold i medisinstudiet. Vi har blant annet tatt til orde for flere uker praksis i primærhelsetjenesten, et større teknologifokus på studiet, mer opplæring i smittevern og undervisning i hvordan klimaendringene påvirker helse. Alle viktige tema - men dersom de skal inn på timeplanen må det frigjøres mer plass i undervisningen enn det vi har i dag.

I løpet av de seks årene på medisinstudiet, skal vi bli dyktige klinikere. Vi skal lære å behandle både akutt og kronisk sykdom innenfor et bredt spekter av ulike fagfelt - og bli generalister som skal fungere både i kommune-Norge og på sykehus i LIS1-stillinger etter studietiden. Opplæringen på studiet skal reflektere dette, og gjøre oss godt rustet til å mestre den varierte legehverdagen som venter oss.

De nye nasjonale retningslinjene for medisinutdanningen, som skal implementeres fra neste høst, underbygger dette. Der beskrives det at alle nyutdannede leger skal ha avansert kunnskap om diagnostikk og behandling alle vanlige sykdommer. Det er et høyt krav å stille, selv til landets kanskje mest dedikerte studenter. Vi gir det mer enn gjerne et ærlig forsøk, men vår suksess vil bero på pensum og undervisningsmetoder som reflekterer dette generalistperspektivet.

Mye av undervisningen vår gis av spesialister ved universitetssykehusene, som ofte er ledende i landet innen sine tidvis svært spesifikke fagfelt. Denne ekspertisen er vel og bra, for det er viktig at at undervisningen er forankret i forskningsfronten. Baksiden av er at undervisningen raskt blir for høyspesialisert.

Derfor ønsker vi en diskusjon angående hva som skal ut av timeplanen på medisinstudiet, ikke bare hva som skal inn på pensumlisten. Vi oppfordrer fagmiljøene og de medisinske fakultetene til å ta diskusjonen sammen med oss - slik at vi skaper dyktige generalister på medisinstudiet, som er klare til å ta fatt på morgendagens legearbeid.