Emne: arbeidslivspolitikk

Akademias løsarbeidere

Forskning og utdanning er avgjørende for grønt industriløft

De fleste med doktorgrad forlater akademia. Det er ikke overraskende.

Hvorfor velger egentlig ikke flere nordmenn å ta ph.d.?

Midlertidighet i universitets­sektoren: Fra perspektivet til en forsknings­gruppeleder

Utdanningssystemet blir viktigere for arbeidslivets omstilling

Hvem vil være tillitsvalgt?

Striden om arbeidstida

Utan fag­foreningene hadde vi ingenting

Derfor må vi jobbe «gratis» i akademia

Frels oss fra «avbyråkratisering» og «effektivisering»

— Erasmus Montanus-logikken fra den avgåtte regjeringa har vært at de statlige institusjonene vil jobbe «mer effektivt» dersom de får mindre å rutte med, skriver professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Tony Burner

Forskningstiden spises opp i det administrative sluket

Søknadsadministrasjon, Leganto, Inspera og DFØ er fire konkrete eksempler der vitenskapelig ansatte pålegges arbeidsoppgaver som verken har med forskning, undervisning eller formidling å gjøre.

Innstegsstillingene må ikke skrotes

Kandidatene i innstegs­stillingene vet at det er kun prestasjoner på toppnivå som gir dem fast stilling, men systemet rundt dem famler fremdeles i blinde.

Åpne spørsmål til rektor ved Norges Musikkhøgskole

— Hvordan forklarer du at åremålsadgangen er relevant for kunstnerne, når faste deltidsstillinger gjør det fullt mulig å fortsette kunstnerkarrieren?

Noen må betale for grådigheten i akademia

Hvorfor protesterer ikke ansatte og deres organisasjoner høylytt over all forskningstid og fritid som spises opp av praktiske oppgaver?