Emne: arbeidslivspolitikk

Forskning og utdanning er avgjørende for grønt industriløft

De fleste med doktorgrad forlater akademia. Det er ikke overraskende.

Hvorfor velger egentlig ikke flere nordmenn å ta ph.d.?

«Dette er en hyllest til alle mine venner som har søkt på flere ph.d.-stillinger rundt omkring i Norge, ventet i månedsvis uten å vite hva som skjer – og likevel ikke har gitt opp.»

Midlertidighet i universitets­sektoren: Fra perspektivet til en forsknings­gruppeleder

«Å si opp flinke forskere som normalt er gode til å skaffe ekstern finansiering, men som står uten finansiering i en overgangsperiode, tjener verken forskerne eller NTNU i mine øyne».

Utdanningssystemet blir viktigere for arbeidslivets omstilling

«Andelen med høyere utdanning vil fortsette å vokse, samtidig som det er et stort og voksende behov for at flere fullfører et yrkesfaglig løp i videregående opplæring», skriver innleggsforfatterne.

Hvem vil være tillitsvalgt?

Forskerforbundet ved Nord universitet sliter med å finne kandidater til halve styret og hovedtillitsvalgt. «Dette er demokratisk tørke. Dette må vi snakke om», mener innleggsforfatterne.

Striden om arbeidstida

Det er ikkje fyrste gongen enkelte observatørar forenklar om lønnsarbeidaranes interessekamp frå tribuneplass, slik sosiologiprofessor Ole Johnny Olsen gjer, skriv Anders Folkestad.

Forskningstiden spises opp i det administrative sluket

Søknadsadministrasjon, Leganto, Inspera og DFØ er fire konkrete eksempler der vitenskapelig ansatte pålegges arbeidsoppgaver som verken har med forskning, undervisning eller formidling å gjøre.

Innstegsstillingene må ikke skrotes

Kandidatene i innstegs­stillingene vet at det er kun prestasjoner på toppnivå som gir dem fast stilling, men systemet rundt dem famler fremdeles i blinde.

Noen må betale for grådigheten i akademia

Hvorfor protesterer ikke ansatte og deres organisasjoner høylytt over all forskningstid og fritid som spises opp av praktiske oppgaver?