Krasse reaksjoner på at kun fire fagmiljø må ta støyten når ansatte skal sies opp 27. september 2024 - 13:00
Langtidsplanen: hvor ble det av kvaliteten? [...] det er problematisk at regjeringen i langtidsplanen sender et signal om at det er viktigere med fleksible og desentraliserte studietilbud, enn at tilbudet er av skikkelig god kvalitet, skriver Maika Godal Dam og Ina Maria Finnerud i NSO.
Forhandler om en mer forpliktende langtidsplan Forhandlinger om en mer forpliktende og grønnere langtidsplan for forskning og høyere utdanning pågår i Stortinget. Det skjer etter innspill fra sentrale forskningsaktører.
Skepsis til regjeringens «missions» Målrettede samfunnsopppdrag eller «missions» er et godt grep, men regjeringens temaer går ikke helt hjem. Halvferdig og dårlig forankret, mener Akademikerne.
Nær nullvekst for forskning og utvikling Regjeringen har som mål at 3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til forskning og utviklingsarbeid (FoU). Fra 2020 til 2021 gikk andelen ned til under 2 prosent.
Mener staten må gå foran og ta vitenskapen i bruk Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning vil at samfunnet må ta forskningen i bruk for å løse utfordringer. — Staten må gå foran. Det står ingenting om hvordan dette skal skje, sier Lars Holden.
Vil at forskere skal bruke mindre tid på søknader: – Utrolig positivt, sier Rice Statsråd Ola Borten Moe kom tirsdag med flere nyheter til norske forskere. Her er reaksjonene.
Rektorer advarer mot å legge for stor vekt på geografi i langtidsplan Rektorer ved universiteter og høgskoler landet rundt advarer mot å la geografi trumfe kvalitet i langtidsplanen som legges fram sammen med statsbudsjettet.
Dristige og store «missions» kan være løsningen Norge har gode forutsetninger for å ta i bruk «missions» som et nytt grep for å løse store samfunnsutfordringer, mener forskere. Regjeringen har ikke bestemt seg.
47 studenter kunne skrive masteroppgave etter at professoren delte forskningsdata — Selv om det har vært hinsides frivillig arbeid, har det vært store gevinster, sier professor Kirsti Klette. Nå ønsker en ny utredningsgruppe innspill på hvordan gjøre delingsprosessen enklest mulig for forskere.
Bryt forskningens vikeplikt — Vi savner en forpliktende fortøyning av finansiering for grunnleggende forskning, skriver rektor Svein Stølen og prorektor Åse Gorntizka ved Universitetet i Oslo foran inngangen til år 2022.
Varmere klode, færre nordlendinger Kloden blir varmere, nordlendingene blir færre og oljepengene renner ut. Det er bakteppet på et åpent webinar om Norges utfordringer fram mot 2030.
Seks punkt om havforskinga i Langtidsplanen For ei norsk prioritering av havet som forskingsfelt meiner vi den nye Langtidsplanen må leggje særleg vekt på seks punkt.
Livsvitenskap må prioriteres langsiktig En målrettet satsing på forskning, utdanning og innovasjon innen livsvitenskap og helse vil ha avgjørende betydning for å skape en bærekraftig verden.
Langtidsplanen er et vern for demokratiet Når regjeringen nå skal revidere gjeldende «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning» (LTP), mener Universitetet i Oslo at demokrati og ulikhet bør utgjøre en av planens fem langsiktige prioriteringer.
Ny langtidsplan – tid for ambisjoner og helhet Langsiktighet og utålmodighet må gå hånd i hånd og vi trenger større dristighet og nytenkning i forsknings- og innovasjonssystemet.
Ja vel, statsråd, men da må du våge å ta risiko og tilrettelegge Når forskningsinstituttene ber om en forpliktende opptrapping av grunnfinansiering i langtidsplanen, handler det ikke om å sikre sin egen eksistens. Det handler om å kunne være i posisjon til å ta den risikoen ingen andre er villige til å ta.
Prioriteringene i Langtidsplanen må revideres Grunnleggende forskning, demokrati og ulikhet, livsvitenskap og helse, klima, miljø og fornybar energi samt hav bør utgjør den reviderte langstidsplanens fem prioriteringer.
Asheim: Forskning må stå opp mot ekkokamrene I langtidsplanen for forskning- og høyere utdanning vil Henrik Asheim sikre stø kurs, men trekker frem at forskningen blir viktigere også med hensyn til å stoppe undergravende krefter i ekkokamre.
Mer samfunnsrelevant forskning Den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning må sette dristige og klare mål, koble dette til ressurser og satsinger, og være tydelig på forventede resultater, skriver forfatteren.
Avgjørende med større offensiv satsing på omstilling etter pandemien Kostnadene for å bøte på de kortsiktige problemene som pandemien medfører, begrenser kommende generasjoners økonomiske handlingsrom, skriver forfatterne.
Internasjonalisering og tverrfaglighet i finansiering: One size does not fit all Er det mulig at fremragende og svært relevant forskning ikke vil bli prioritert fordi man ikke kan bevise «impact» utenfor Norges grenser, spør forfatteren.
Behov for fremtidsanalyser i langtidsplanen Gjennom ulike typer fremtidsanalyseverktøy kan vi bringe inn nye perspektiver og nye aktører i et system som i altfor stor grad er preget av «the usual suspects» som kommer opp med «the usual ideas».
Hva kan vi lære av pandemiens kunnskapsparadoks? Vi må lære av vår nære historie, og spørsmålet blir hva vårt møte med pandemien bør bety for videre prioriteringer også i den norske kunnskapspolitikken.
En defensiv langtidsplan for et Norge i omstilling Forskning. Høyreregjeringens ambisjonsnivå er middels. Langtidsplanen 2019-2028 er på flere felter blitt mer utydelig og uforpliktende enn førsteutgaven, skriver stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Nina Sandberg.
Vil stoppe kortsiktige ansettelser med langtidsplanen Høring. Onsdag er det høring på Stortinget om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Akademikerne vil be om at Stortinget ser på tiltak som kan gi flere vitenskapelig ansatte faste jobber. Plan S blir også tema i høringen.
UiO-rektoren: Vi må sjølve kople forsking og utdanning! Forsking og utdanning. Regjeringa får kritikk for å vere lite konkret på korleis forsking og utdanning skal koplast. Men konkretiseringa må vere institusjonane sitt ansvar.
Vil bruke kvalitetsmillionene på sentre for fremragende utdanning Statsbudsjettet 2019. Iselin Nybø har høstet litt ros, men mest ris, for forslag til statsbudsjett 2019. Forskerforbundet setter sin lit til at Stortingsbehandlingen vil gi bedring, mens Nybø allerede har bestemt at kvalitetsmillionene som er satt av i 2019 skal gå til fremragende sentre.
Finansiering av langtidsplanen er fordelt på mange departement Langtidsplan. Brorparten av de 481 millionene som neste år skal gå til opptrapping innen forskning og høyere utdanning, er bevilget over andre budsjett enn Kunnskapsdepartementet sitt. — Helt naturlig, sier Iselin Nybø.
Kunnskap skaper bærekraft Langtidsplan. Mandag skal Iselin Nybø presentere sin reviderte versjon av langtidsplanen for forskning og høyere uytdanning: Uten forskning og høyere utdanning i verdensklasse, greier vi ikke den omstillingen som vi må igjennom, skriver Nybø.
Nyeste artikler
Kommunen skal spara pengar. Det får konsekvensar for forskarane
Det er ikke bare distriktene som gjelder
Store akademiske forlag hindrer vitenskapelig fremgang
Den stille boikotten rammer hardest
Digital eller fysisk læring: Studenten bør ha rett til å velge
Mest lest
«Pornoprofessor» sparka for andre gong
Å ta doktorgrad må eg vel klara, tenkte han. Så skjedde livet
Krasse reaksjoner på at kun fire fagmiljø må ta støyten når ansatte skal sies opp
— Det er regnearkenes seier over den sunne fornuft
Privat høgskole utelukker ikke oppsigelser. 31 årsverk skal bort