Debatt ● per bakke og esperanza diaz
En varslet katastrofe
Vi vil måtte forholde oss til pandemier også i fremtiden. Pandemisenteret skal gi bedre informasjon til allmennheten og la ulike faggrupper jobbe sammen om gode løsninger for framtiden.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Koronapandemien er en varslet katastrofe. Pandemier har fulgt menneskene siden oldtiden. Eksempler er Svartedauen på 1300- tallet, og som tok livet av en tredjedel av Europas befolkning, lepraepidemien på 1800- tallet og som var en svøpe, spesielt på Vestlandet og Spanskesyken i 1918-20 som tok livet av 20 millioner mennesker. I dette årtusen har vi opplevd svineinfluensaen i 20098 og den nåværende koronapandemien. Dagens pandemi vil likevel med all sannsynlighet heller ikke bli den siste.
Til tross for mange advarsler om at det bare var et spørsmål om tid før en ny raskt spredende og farlig infeksjon ville komme, tok koronapandemien myndighetene på sengen i omtrent alle land i verden. Den har avslørt en stor mangel på kunnskap om hvordan vi skal begrense og håndtere smittespredningen. De samme diskusjonene som vi opplever omkring nytten av ulike tiltak, finner vi igjen fra spanskesyken for 100 år siden.
Det er et stort behov for forskningsbasert kunnskap om hvilke smittevernstiltak som er mest effektive og i hvilke stadier i en smittebølge. Ikke minst er det behov for å tenke konsekvenser av både pandemien og de tiltakene som velges i samfunnet på alle andre felt i livet enn det rent medisinske: sosioøkonomisk, juridisk eller økologisk for å nevne noen. Eksempler på andre uavklarte spørsmål er:
- Hvordan skal man få folk til å overholde smittevernstiltak over tid?
- Hvordan best måle utbredelsen av smitten i befolkningen?
- Kan man lage matematiske modeller for å beregne smitten i samfunnet?
- Hvordan skal man prioritere hvis det blir mangel på resursser til å behandle alle?
- Hvordan unngå at de med dårligst kår blir verst rammet av økt arbeidsledighet ved en pandemi?
- Hvordan forsikre at alle i landet får forståelig og meningsfull informasjon i en situasjon som forandrer seg fra uke til uke?
- Hvordan kan man skjerme utsatte grupper som for eksempel gamle, demente, psykisk utviklingshemmedte, rusavhengige - uten at tiltakene i seg selv gjør vondt verre?
- Hvordan skal man få folk til å ta vaksinen når den måtte komme?
- Hvordan skal man fordele vaksiner slik at også fattige land får tilgang på den?
- Hvordan veie enkelt individets rettigheter mot samfunnets behov i en pandemi?
- Kan man bruke kunst for å avhjelpe flere av spørsmålene over?
- Er bruk av kunstig intelligens en del av løsningen?
- Er det noe å lære fra pandemien når vi kommer tilbake den nye normalenitet?
Listen av spørsmål kan gjøres mye lenger. Felles for nesten alle er at det er mange faggrupper som må involveres for å kunne besvare dem best mulig. Det er behov for forskere innen medisin, psykologi, samfunnsvitenskap, etikk, filosofi, matematikk, kunst, juss og økonomi. Universitetet i Bergen (UiB) er et breddeuniversitet som har forskere innen alle overnevnte fag. Mange av forskerne er verdensledende innen sitt område. UiB har derfor en spesielt god forutsetning for å opprette et pandemisenter.
Koronapandemien har avslørt en stor mangel på kunnskap om hvordan vi skal begrense og håndtere smittespredningen.
Esperanza Dias og Per Bakke
Hensikten med et slik senter er å besvare mange av disse uavklarte spørsmålene ved å stimulere til at alle disse faggruppene jobber sammen. Et senter vil være kunne fremskaffe forskningsbasert kunnskap som vil være en resurs for myndighetene slik at de har et best mulig grunnlag for å treffe gode beslutninger. Et pandemisenter vil bidra med fagpersoner som kan hjelpe pressen til å gi korrekt informasjon til befolkningen. Endelig vil et senter bidra til utdanning slik at offentlig og privat sektor ved neste pandemi ikke blir tatt på sengen.
Pandemisenteret ved UiB vil legges til Alrek helseklynge hvis hensikt er at å være et ressurssenter for primærhelsetjenesten og folkehelse. Andre partnere i Alrek helseklynge og som vil bidra i samarbeidet omkring et pandemisenter er Bergen kommune, Folkehelseinstituttet, NORCE, Høyskolen på Vestlandet samt Helse -Bergen og Haraldsplass sykehus.
Vi ser fram til å jobbe godt og effektivt sammen for å lære mer og begrense skadene Covid-19 og framtidige pandemier medfører.
Nyeste artikler
Dette vet vi om statsbudsjettet
Slik vil det høyreekstreme partiet endre akademia
Regjeringen har satt lista høyt — nå må de levere!
Kommunen skal spara pengar. Det får konsekvensar for forskarane
Det er ikke bare distriktene som gjelder
Store akademiske forlag hindrer vitenskapelig fremgang
Mest lest
«Pornoprofessor» sparka for andre gong
Fryktar maktmisbruk og trynefaktor i rekruttering til universitetet
Disse skal granske Norges mest publiserende forsker
— Det er regnearkenes seier over den sunne fornuft
Privat høgskole utelukker ikke oppsigelser. 31 årsverk skal bort
Stipendiat fra UiO til topps i Forsker Grand Prix