Debatt hanna choat

En vei til mer språkbevisst undervisning

Med en mer språknøytral praksis ved ansettelse av undervisere kan vi oppnå større fokus på utvikling av godt fagspråk, og økt omtanke for alle studentenes språkmiljø.

Universitetslektor ved OsloMet og innleggsforfatter Hanna Choat kommer med flere forslag til hvordan studentene både kan tilegne seg nytt fagstoff og samtidig mer av det språket utenlandske lærere ønsker å undervise på.
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Under overskriften «Må ha doktorgrad, men trenger ikke å kunne norsk» beskriver Bjarnø og Aarsæther problemer med å finne arbeidsoppgaver til utenlandske nyansatte ved lærerutdanningene.

Jeg tror det ville være nyttig å skille klarere mellom vansker som skyldes manglende norskkunnskaper, og vansker som skyldes utilstrekkelig undervisningskompetanse. Hvis en kan rekruttere basert på evnen til å undervise i en flerspråklig kontekst, blir det ikke så nødvendig å kreve skandinavisk som arbeidsspråk i utgangspunktet.

I California, hvor en må regne med at det i klasserommet vil finnes barn som har spansk, kinesisk, hmong, arabisk og en rekke andre språk som førstespråk, dveler ikke lærerutdanningen nostalgisk ved fordelene med opplæring på eget morsmål. Den tar utgangspunkt i den flerspråklige realiteten, og vektlegger pedagogiske grep som læreren kan ta for å hjelpe barn med alle slags språklig bakgrunn med å lære fagstoff og engelsk samtidig.

Mer språknøytral praksis ved ansettelse av undervisere er forenlig med mer språkbevisst undervisningspraksis

Hanna Choat, universitetslektor ved OsloMet

Ansvar for opplæring i engelsk hviler på alle lærere, enten de har matematikk, naturfag eller historie som fagfelt. Litteratur om SDAIE - eller Specially Designed Academic Instruction in English - står på pensum for alle lærerkandidater. Skjemaene for planlegging av undervisningsøkter har alltid et eget felt for tilpasninger som skal gjøre faglig innhold tilgjengelig for barn som ennå ikke kan så mye engelsk.

Hva slags undervisning som best støtter simultan språklæring og tilegnelse av fagspesifikke ideer er naturligvis et forskningsfelt med sin egen litteratur og sine egne kontroverser. Men noen faktorer kan vi identifisere ved sjøl å forestille oss i en situasjon hvor vi skulle studere et nytt fag på et språk som vi kunne delvis, men ikke mestret på noe høyt nivå.

Her kan enhver lage seg sitt eget tankeeksperiment. Hva med å lære kjemi på fransk? Matematikk på tysk? Pedagogikk på spansk? Det ville vært krevende, naturligvis, men det ville nok vært til hjelp om læreren

  • delte liste over nøkkelord i god tid før hver undervisningsøkt, så vi kunne bli kjent med nye ord i forkant
  • snakket langsomt og tydelig, uten mange idiomer, og med støttende gester og fakter
  • laget lydfiler eller korte videopresentasjoner for særlig sentrale ideer, så vi kunne repetere og slå opp nye ord
  • satte av tid underveis i forelesninger til at vi fikk oppsummere sentrale punkter for hverandre på norsk
  • skrev tydelige vurderingskriterier, fikk studentassistenter til å oversette disse til norsk, og la til rette for at vi vurderte vårt eget og hverandres arbeid ut fra disse kriteriene
  • anbefalte faglitteratur på norsk som dekket omtrent det samme innholdet
  • jevnlig undersøkte hvor mye vi hadde forstått, og justerte undervisningen ved behov
  • viste varme og velvilje ved spørsmål, slik at vi torde å be om å få noe forklart en gang til

Ved å følge et emne hvor undervisningen var lagt opp slik, skulle vi nok klart å lære oss både nytt fagstoff og samtidig mer av det språket læreren underviste på.

Hvis vi tenker på undervisning som produksjon av en lang strøm av lyd som studentene individuelt skal avkode - en tradisjonell forelesning - kan det virke nødvendig å kreve et skandinavisk språk fra første dag. Men om vi fokuserer mer på studentsiden, på hva slags erfaringer studentene kan lære av, kan vi se at en underviser som ikke kan studentenes morsmål likevel kan gi studentene god hjelp til å lære krevende fagstoff.

Mang en norsk forelesning kunne nok med fordel vært erstattet av et studentaktivt undervisningsopplegg utviklet og ledet av en underviser som sjøl snakket engelsk. En underviser som har gjort Vygotskij, Bruner, Piaget og Montessori tilgjengelig for studenter som har Sotho, Xhosa, Zulu og Afrikaans som morsmål skulle nok klare å støtte norsktalende studenter også i å tilegne seg disse ideene.

I stedet for å kreve dokumentasjon på skandinaviske språkkunnskaper i rekrutteringsprosessen kan en da etterspørre kompetanse til - og engasjement for - å gjøre fagstoff tilgjengelig for ei språklig sammensatt studentgruppe:

  • How do you make content accessible to students who are not fluent in English? Please provide examples.
  • What strategies do you use to support students whose limited English skills make following lectures in English difficult?
  • Please detail your experiences with tailoring your instruction to meet the needs of diverse students.
  • The Department may assign a Teaching Assistant to your course. What tasks will you ask the assistant to perform in order to reduce language barriers in the courses you are responsible for?

Også undervisere som snakker et skandinavisk språk kan, ved å ta språkdidaktiske hensyn, gi alle studenter anledning til å lære mer og dermed bli bedre profesjonsutøvere. Vi har ei svært sammensatt studentgruppe hos oss, og mange av studentene våre strever med å følge med på undervisning med rask tale. Dette gjelder særlig ved digitale forelesninger, fordi innholdet da i mindre grad støttes av kroppsspråk, gester, kontekst, og det er mer begrenset anledning til oppklaringsspørsmål.

Hvert fag har i alle tilfelle en rekke særegne ord og uttrykksmåter, slik at fagopplæring generelt medfører en viss grad av opplæring i nytt språk. I rekrutteringsprosessen kan det dermed være naturlig å stille samme type spørsmål til kandidater som snakker et skandinavisk språk i utgangspunktet:

  • Hvilke grep tar du for å gjøre undervisningen din tilgjengelig for studenter som ikke har norsk som morsmål? Gi eksempler!
  • Hvordan bidrar undervisningen din til at studenter med variert bakgrunn utvikler godt fagspråk?
  • Fortell hvordan du holder oversikt over hvor mye studentene forstår av det du underviser, og hvordan du tilpasser undervisningen din ut fra denne informasjonen.
  • Hvis du får tildelt en studentassistent, hvilke oppgaver vil du gi assistenten slik at undervisningen din blir mer tilgjengelig for norsklærende studenter?

Det krever antakelig mer tid og innsats å utvikle god undervisningskompetanse (teorigrunnlag, holdninger, håndverk) enn å lære seg et nytt språk. Det kan dermed i en del tilfeller være mer hensiktsmessig å rekruttere spesialister på språkdidaktikk og språkstøttende fagundervisning fra utlandet - og så legge til rette for at disse lærer norsk - enn å ansette lærere som kan et skandinavisk språk og så håpe på at de vil utvikle en undervisningspraksis som fungerer for hele studentgruppa.

Mer språknøytral praksis ved ansettelse av undervisere er da forenlig med mer språkbevisst undervisningspraksis, større fokus på utvikling av godt fagspråk, og økt omtanke for alle studentenes språkmiljø.

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

Powered by Labrador CMS