Siste fra forsiden:
- Siste
- Mest lest
Debatt ● hanna choat
Med en mer språknøytral praksis ved ansettelse av undervisere kan vi oppnå større fokus på utvikling av godt fagspråk, og økt omtanke for alle studentenes språkmiljø.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Under overskriften «Må ha doktorgrad, men trenger ikke å kunne norsk» beskriver Bjarnø og Aarsæther problemer med å finne arbeidsoppgaver til utenlandske nyansatte ved lærerutdanningene.
Jeg tror det ville være nyttig å skille klarere mellom vansker som skyldes manglende norskkunnskaper, og vansker som skyldes utilstrekkelig undervisningskompetanse. Hvis en kan rekruttere basert på evnen til å undervise i en flerspråklig kontekst, blir det ikke så nødvendig å kreve skandinavisk som arbeidsspråk i utgangspunktet.
I California, hvor en må regne med at det i klasserommet vil finnes barn som har spansk, kinesisk, hmong, arabisk og en rekke andre språk som førstespråk, dveler ikke lærerutdanningen nostalgisk ved fordelene med opplæring på eget morsmål. Den tar utgangspunkt i den flerspråklige realiteten, og vektlegger pedagogiske grep som læreren kan ta for å hjelpe barn med alle slags språklig bakgrunn med å lære fagstoff og engelsk samtidig.
Ansvar for opplæring i engelsk hviler på alle lærere, enten de har matematikk, naturfag eller historie som fagfelt. Litteratur om SDAIE - eller Specially Designed Academic Instruction in English - står på pensum for alle lærerkandidater. Skjemaene for planlegging av undervisningsøkter har alltid et eget felt for tilpasninger som skal gjøre faglig innhold tilgjengelig for barn som ennå ikke kan så mye engelsk.
Hva slags undervisning som best støtter simultan språklæring og tilegnelse av fagspesifikke ideer er naturligvis et forskningsfelt med sin egen litteratur og sine egne kontroverser. Men noen faktorer kan vi identifisere ved sjøl å forestille oss i en situasjon hvor vi skulle studere et nytt fag på et språk som vi kunne delvis, men ikke mestret på noe høyt nivå.
Her kan enhver lage seg sitt eget tankeeksperiment. Hva med å lære kjemi på fransk? Matematikk på tysk? Pedagogikk på spansk? Det ville vært krevende, naturligvis, men det ville nok vært til hjelp om læreren
Ved å følge et emne hvor undervisningen var lagt opp slik, skulle vi nok klart å lære oss både nytt fagstoff og samtidig mer av det språket læreren underviste på.
Hvis vi tenker på undervisning som produksjon av en lang strøm av lyd som studentene individuelt skal avkode - en tradisjonell forelesning - kan det virke nødvendig å kreve et skandinavisk språk fra første dag. Men om vi fokuserer mer på studentsiden, på hva slags erfaringer studentene kan lære av, kan vi se at en underviser som ikke kan studentenes morsmål likevel kan gi studentene god hjelp til å lære krevende fagstoff.
Mang en norsk forelesning kunne nok med fordel vært erstattet av et studentaktivt undervisningsopplegg utviklet og ledet av en underviser som sjøl snakket engelsk. En underviser som har gjort Vygotskij, Bruner, Piaget og Montessori tilgjengelig for studenter som har Sotho, Xhosa, Zulu og Afrikaans som morsmål skulle nok klare å støtte norsktalende studenter også i å tilegne seg disse ideene.
I stedet for å kreve dokumentasjon på skandinaviske språkkunnskaper i rekrutteringsprosessen kan en da etterspørre kompetanse til - og engasjement for - å gjøre fagstoff tilgjengelig for ei språklig sammensatt studentgruppe:
Også undervisere som snakker et skandinavisk språk kan, ved å ta språkdidaktiske hensyn, gi alle studenter anledning til å lære mer og dermed bli bedre profesjonsutøvere. Vi har ei svært sammensatt studentgruppe hos oss, og mange av studentene våre strever med å følge med på undervisning med rask tale. Dette gjelder særlig ved digitale forelesninger, fordi innholdet da i mindre grad støttes av kroppsspråk, gester, kontekst, og det er mer begrenset anledning til oppklaringsspørsmål.
Hvert fag har i alle tilfelle en rekke særegne ord og uttrykksmåter, slik at fagopplæring generelt medfører en viss grad av opplæring i nytt språk. I rekrutteringsprosessen kan det dermed være naturlig å stille samme type spørsmål til kandidater som snakker et skandinavisk språk i utgangspunktet:
Det krever antakelig mer tid og innsats å utvikle god undervisningskompetanse (teorigrunnlag, holdninger, håndverk) enn å lære seg et nytt språk. Det kan dermed i en del tilfeller være mer hensiktsmessig å rekruttere spesialister på språkdidaktikk og språkstøttende fagundervisning fra utlandet - og så legge til rette for at disse lærer norsk - enn å ansette lærere som kan et skandinavisk språk og så håpe på at de vil utvikle en undervisningspraksis som fungerer for hele studentgruppa.
Mer språknøytral praksis ved ansettelse av undervisere er da forenlig med mer språkbevisst undervisningspraksis, større fokus på utvikling av godt fagspråk, og økt omtanke for alle studentenes språkmiljø.
Les også:
Nylige artikler
Tips til studentene: Slik lykkes du på eksamen
Nei til nedleggelse av ultralydutdanning for jordmødre ved NTNU
Vil satse fleksibelt i Hallingdal
Grande, hvorfor i all verden skal det være så vanskelig?
Slit framleis med personvern ved Nord universitet
Mest leste artikler
Disse studiene ble ikke valgt av noen – derfor står studieplassene tomme
Vi forbereder studentene på en verden som ikke eksisterer
Epstein hjalp diplomatsønn med å søke studieplass på universitet
Vil endre reglar for opprykk og rekruttering av forskarar
Mener særlig uavhengige stillinger er misbruk av ansatte