Debatt ● 33 dosenter

Er ikke vitenskapelig kompetanse relevant i akademia?

Fjerner man kravet om forskningskompetanse i dosentløpet fjerner man det kravet som sikrer vitenskapelig kvalitet i høyere utdanning. Høringsnotatet  fra HK-dir om ansettelser og opprykk er nærmest uforståelig, og bekymringsfullt.

Kronikkforfatterne reagerer på at det foreslås et tydeligere skille mellom dosentløpet og professorstigen. — Vi ser det som uheldig at forskningserfaring kun skal være et krav i professorløpet, mens kommende ansatte i dosentstigen ikke skal trenge forskningserfaring for sitt faglige utviklingsarbeid.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hvis en tar ut motoren av en bil, vil alt annet være igjen, men bilen går ikke. Fjerner man kravet om forskningskompetanse i dosentløpet fjerner man det kravet som sikrer vitenskapelig kvalitet i høyere utdanning.

For oss er det nærmest uforståelig, og bekymringsfullt, at en skal fjerne det kravet som sikrer kompetanse i tråd med de vitenskapelige standardene som kreves av arbeidet til vitenskapelig ansatte i høyere utdanning. 

I Høringsnotat fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse om ansettelse og opprykk i forsker- og undervisningsstillinger foreslås det at «forsknings- og utviklingsarbeid» skal erstattes med «faglig utviklingsarbeid». Dosentkvalifiseringen er nettopp relevant fordi vitenskapelig ansatte med denne kompetansen både har forskningskompetanse, yrkes- og/eller profesjonskompetanse og i tillegg erfaring fra pedagogisk utviklingsarbeid. 

Hvis kravet om forskningserfaring bortfaller i dosentstigen, vil det svekke statusen til dette løpet. Vi ser det som uheldig at forskningserfaring kun skal være et krav i professorløpet, mens kommende ansatte i dosentstigen ikke skal trenge forskningserfaring for sitt faglige utviklingsarbeid.

For det første, kvaliteten i undervisning og veiledning vil svekkes. Uten krav om forskningserfaring vil underviser vanskelig kunne gi forskningsbasert undervisning, og kvalitet i veiledning på masteroppgaver og bacheloroppgaver vil lide. 

For det andre, kvaliteten i utviklingsarbeid vil svekkes. Å fjerne kravet om forskningserfaring i dosentstigen strider mot hvordan utviklingsarbeid vanligvis inngår i et vitenskapelig karriereforløp. God kvalitet i utviklingsarbeid skal hvile på et solid teoretisk og empirisk kunnskapsgrunnlag. Erfaring fra internasjonalt arbeid viser at kvalitativt godt utviklingsarbeid gjøres av meritterte forskere. Å fjerne et krav om forskningserfaring vil dermed svekke kvaliteten i utviklingsarbeidet. 

Om en fjerner kravet om forskningserfaring i dosentstigen, fjerner man i realiteten denne stigens relevans i høyere utdanning.

33 dosenter

For det tredje, kunnskapsutvikling om yrkesfelt vil svekkes. Det som i dag først og fremst skiller dosenten fra professoren er den faglige basisen, hvor kravet for tilsetting som dosent er «Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på høyt nivå rettet mot yrkesfeltet». Behovet for forskningsbasert kunnskap om ulike yrkesfelt er ikke blitt mindre, og fjerning av kravet om forskningskompetanse vil svekke kunnskapsutvikling om ulike yrkesfelt som universiteter og høgskoler utdanner til, og dermed også kvalitet i undervisning og utviklingsarbeid i profesjonsutdanningene.

For det fjerde, kvalitetssikring av ansattes kompetanse vil svekkes. Fagfellevurdering er sektorens viktigste redskap for løpende kvalitetssikring av vitenskapelig ansattes kompetanse. Om kravet om forskningserfaring bortfaller, bortfaller også relevansen av anonym fagfellevurdering. Dermed svekkes ikke bare kompetansenivå, men også muligheten for slik jevnlig kvalitetssikring av ansattes kompetanse.

Vi undres på logikken med fjerning av krav om forskningskompetanse. Det begrunnes med et tydeligere skille mellom professor og dosent. Dette må i så fall gå på faglig fokus, og ikke på reduksjon av vitenskapelig kvalitet i arbeidet. Om en fjerner kravet om forskningserfaring i dosentstigen, fjerner man i realiteten denne stigens relevans i høyere utdanning. 

I stedet for denne seigpining mot avvikling, som forslaget i realiteten legger opp til, kan en like heller nå med dette forslaget begrave dosentløpet. Alternativt bør kravet om forskningserfaring beholdes i dosentløpet, eller professorstigen utvides til å bestå av ulike løp frem til toppkompetanse. 

I stedet for denne seigpining mot avvikling, som forslaget i realiteten legger opp til, kan en like heller nå med dette forslaget begrave dosentløpet.

33 dosenter

Dagens dosenter har ved sitt opprykk blitt bedømt ut fra kravet om dokumentert omfattende forskningsarbeid på høyt nivå, og flere vil også ha oppfylt tilleggskravet om ledelse av forsknings- og utviklingsprosjekt. De vil over tid også ha økt og videreutviklet sin forskningskompetanse og-erfaring. 

Dersom kravet om forskningskompetanse fjernes som ledd i å få et tydeligere skille mellom professor og dosent, så vil alle dagens dosenter bli sidestilt med morgendagens dosenter som har fått opprykk uten krav om dokumentert forskningskompetanse. Det vil innebære et reelt nedrykk for dagens dosenter, en logisk brist som i så fall må avhjelpes gjennom en overgangsordning hvor nåværende dosenter gis status og stilling som professorer. 

Innlegget er undertegnet av:

Merethe Hernes-Giertsen, dosent UiT Norges arktiske universitet 

Jan-Erik Henriksen, dosent UiT Norges arktiske universitet 

Lisbeth Bergum Johanson, dosent UiT Norges arktiske universitet 

Anne Myrstad, dosent UiT Norges arktiske universitet 

Aina A. Kane, dosent UiT Norges arktiske universitet 

Randi Haugland, dosent emerita UiT Norges arktiske universitet 

Monica Bjerklund, seniorforsker Telemarksforsking og dosent UiT Norges arktiske universitet 

Håkon Rune Folkenborg, dosent UiT Norges arktiske universitet 

Tove Leming, dosent UiT Norges arktiske universitet 

Arild Røkenes, dosent UiT Norges arktiske universitet 

Lars Aage Rotvold, dosent UiT Norges arktiske universitet 

Siw Skrøvset, dosent UiT Norges arktiske universitet 

Mette Vaagan Slåtten, dosent OsloMet — storbyuniversitet

Ann Kristin Larsen, dosent ved OsloMet — storbyuniversitetet 

Kristin Holte Haug, dosent OsloMet — storbyuniversitetet 

Magritt Lundestad, dosent, Oslo Met — storbyuniversitetet 

Geir Luthen, dosent Høgskolen i Østfold

Kari Spernes, dosent Høgskolen i Østfold 

Magne Skibsted Jensen, dosent Høgskolen i Østfold 

Roald Tobiassen, dosent emeritus Høgskolen i Østfold 

Trond Lekang, dosent Nord universitet 

Bente Forsbakk, dosent Nord universitet 

Sissel Mørreaunet, dosent Dronning Mauds Minne høgskole

Morten Sæther, dosent Dronning Mauds Minne Høgskole 

Per Tore Granrusten, dosent emeritus Dronning Mauds Minne høgskole

Olav B. «Ollis» Lysklett, dosent Dronning Mauds Minne Høgskole 

Kari Emilsen, dosent Dronning Mauds Minne Høgskole 

Else Johansen Lyngseth, dosent Dronning Mauds Minne Høgskole 

Vibeke Glaser, dosent Dronning Mauds Minne Høgskole 

Carl F. Dons, dosent NTNU 

Rolf K. Baltzersen, dosent OsloMet — storbyuniversitetet

Sonja Kibsgaard, dosent emerita Dronning Mauds Minne Høgskole 

Kari Hoås Moen, dosent emerita Dronning Mauds Minne Høgskole 

Powered by Labrador CMS