fem prosent-regelen

«Et forsøk fra regjer­ingen på å styre univers­itetene med jernhånd»

Flere av de større opposisjonspartiene på Stortinget reagerer kraftig på regjeringens forslag om å begrense universiteter og høgskolers mulighet til å ha oppsparte midler. Frp er i tenkeboksen.

Regjeringen legger opp til kortsiktighet, mer overstyring og uforutsigbarhet, sier Marit Arnstad (Sp) og får følge av Nina Sandberg (Ap) t.v.

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Marit Arnstad, Senterpartiet, sitter sammen med Marit Knutsdatter Strand i utdannings- og forskningskomiteen på stortinget.

Arnstad forteller at Senterpartiet ikke støtter forslaget fra regjeringen og statsråd Henrik Asheim om at oppsparte midler utover 5 prosent på universiteter og høgskoler skal inndras til statskassen.

FAKTA

Det nye forslaget

Det nye reglementet er omtalt i Stortingsproposisjonen som følger Kunnskapsdepartementets forslag til statsbudsjett 2021. Departementet selv forklarer om de nye reglene:

  • Reglementet skiller mellom avsetninger til investeringer og avsetninger til andre formål. Alle avsetninger som ikke er investeringer, blir å regne som avsetninger til andre formål.
  • Fra 2022 vil institusjoner som har avsetninger til andre formål på over 5 prosent per 31.12. i regnskapsåret måtte tilbakeføre disse til statskassen.
  • Alle institusjoner med avsetninger til andre formål som overstiger over 5 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet, skal redegjøre for dette.
  • Kunnskapsdepartementet kan i samråd med Finansdepartementet i særskilte tilfeller innvilge søknader om høyere avsetninger. Det er ikke fastsatt en øvre grense på avsetninger til investeringer.
  • Departementet gjør oppmerksom på at kontantbeholdningen til universiteter og høgskoler og avsetninger fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet som reglementet skal regulere, ikke er det samme.
  • Vi regner med at institusjonene er flinke til å aktiviteten til budsjettene, slik at det ikke blir store tilføringer.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

— Senterpartiet støtter ikke et slikt forslag. Dette er et forsøk fra regjeringen på å styre universitetene med jernhånd, understreker Arnstad overfor Khrono.

Hun legger til i en epost til Khrono:

— Det gir universitetene mindre mulighet til strategisk styring og langsiktig planlegging. Regjeringen legger opp til kortsiktighet, mer overstyring og uforutsigbarhet ved et slikt forslag. Det er Senterpartiet sterkt i mot.

Forslag i statsbudsjettet

I forslag til statsbudsjett for 2021 kom det overraskende for universiteter og høgskoler at de ikke skal kunne ha mer enn 5 prosent oppsparte midler på bok, beregnet av bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet.

Den nye regelen trer i kraft fra 2022 og oppsparte midler over 5 prosent skal da betales tilbake til statskassen.

Mange i sektoren har reagert på forslaget. Nye universiteter som OsloMet, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger mener forslaget rammer dem hardest. OsloMet-rektor Curt Rice er mest kritisk.

— Dette er bare helt uakseptabelt. Vi kommer til å forfølge denne saken politisk, og jobbe for å få til mange endringer her. Jeg setter spørsmålstegn ved statsrådens helhetlige forståelse av det faktiske landskapet han beveger seg i mellom de ulike universitetene og høgskolene. Jeg stiller også spørsmål ved hans forståelse av denne type infrastruktursaker, sa Rice, til Khrono mandag.

Også NTNU-rektor Anne Borg er svært skeptisk.

— Etter vår vurdering er det uklokt å innføre en 5-prosentregel nå, slik det er foreslått i statsbudsjettet. Timingen vil være særdeles dårlig i en situasjon med stor økonomisk usikkerhet i sektoren og i landet forøvrig, skrev rektor på NTNU, Anne Borg, i en e-post til Khrono.

Les også:

Ap: — At regjeringen ikke lærer

Nina Sandberg er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Hennes og Arbeiderpartiets umiddelbare vurdering er:

— Det er underlig at regjeringen ikke lærer, og gang på gang foreslår kontroversiell politikk med uoversiktlige konsekvenser, uten at verken selve saken eller berørte i universitets- og høgskolesektoren er forberedt og involvert, mener Sandberg.

Hun legger til:

— Etter Arbeiderpartiets mening hører denne saken hjemme i behandlingen av styringsmeldingen, slik at spørsmålet kan gis den nødvendige helhetlig vurdering, og drøftes med lærestedene og partene.

Sandberg understreker også at hun forstår godt at institusjonene reagerer på å plutselig få inngripende tiltak tredd brått ned over hodet.

— Det er tydelig at statsråden trenger salderingsposter til regjeringens budsjett, men slike lettvinte snarveier bør han likevel ikke tillate seg, trekker Sandberg fram i en epost til Khrono.

Mona Fagerås (SV): Det motsatte av å vise tillit

Mona Fagerås, utdanningspolitisk talsperson i SV, starter med å understreke at universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter må gis gode basisbevilgninger og økt handlingsrom og tillit.

— Å innføre en 5 prosent-regel er i SVs øyne det motsatte av tillit. Og kunne sette av penger til fremtidig investeringer trodde jeg var god høyrepolitikk. Tydeligvis ikke lengre, skriver Fagerås til Khrono i en epost.

Fagerås legger til:

— Nå har regjeringen forlenget kutta til beinet med ABE-kuttene sine. Nå må de gi universitetene og høyskolene det handlingsrommet de trenger.

Hun poengterer at SV vil øke basisfinansieringen av utdannings- og forskningsinstituttene og avvikle effektviseringskuttene (ABE-kutt).

— Dette er nok et eksempel på at regjeringen ikke gjør alt de kan for å støtte universitetene rundt i Norge. Nok engang overkjører også regjeringen lokale innspill og fagmiljøene det gjelder, og trumfer gjennom noe av prinsipielle ideologiske grunner uten å høre med de som rammes, skriver Fagerås som avslutter eposten med:

— De eneste som tjener på regjeringens politikk for høyere utdanning er private, kristne høyskoler som de to siste årene har fått ei økning på 234 mill fra sin rike onkel i regjering.

Frp: I tenkeboksen

Roy Steffensen, Fremskrittspartiet, er leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Han skriver til Khrono at han må være ærlig og si at han kjenner til problemstillingen for dårlig, men at han har registrert at sektoren klager.

— Forslaget ser jo også ut til å bryte direkte inn i den velkjente problematikken rundt «nye og gamle» universitet. Jeg kommer derfor til å ta initiativ til å få snakket med en del rektorer, og jeg vil også snakke med regjeringspartiene nærmere om begrunnelsen, understreker Steffensen.

Han legger til at han i utgangspunktet har sans for statsrådens argument om at «når vi gir penger til gode tiltak, ønsker vi at universiteter og høgskoler gjennomfører dem så raskt som mulig.»

— Men det er samtidig viktig for universiteter og høyskoler å ha noen buffere, slik at de har handlingsrom for planlegging. Institusjonene må ha en stor grad av autonomi, og min umiddelbare reaksjon er at regjeringens krav om kun 5 prosent kan virke for trangt, og at en høyere eller mer fleksibel grense kan være mer fornuftig, og ivareta de ulike hensynene godt, understreker Steffensen.

Departementet: Brevet kommer snart

Kunnskapsdepartementet lovte sektoren et snarlig brev om forslaget 12. oktober.

Brevet er nå rett rundt hjørnet, skriver departementet til Khrono i epost mandag 26. oktober.

Det er ikke bare universieteter og høgskoler som er såkalte nettobudsjetterte virksomheter under Kunnskapsdepartementet, og sånn sett har anledning til å overføre penger fra ett år til et annet.

Men departementet forteller til Khrono at den nye regelen om maks 5 prosent på bok, bare skal gjelde for universieteter og høgskoler. Etater som Forskningsrådet, Diku og Unit slipper unna den nye regelen.

Les også: Varsler mulig milliardsmell: Krever penger tilbake

Powered by Labrador CMS