Et stortingsvalg for forskning og høyere utdanning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Med stortingsvalget i sikte vil jeg her fremheve noen strategiske valg og prioriteringer våre folkevalgte har gjort de senere år, som har store konsekvenser for fremtidens forskning og høyere utdanning. Vil du som velger at trenden skal videreføres?

Regjeringen krever at høgskoler og universiteter nedjusterer sin aktivitet tilsvarende før pandemien, og strammer inn budsjettene. Dette medfører at blant annet Forskerforbundet og Norsk Studentorganisasjon uttrykker bekymring for kvaliteten på utdanningen og forskningen. 

Debatt ● Ni kunnskapsorganisasjoner

Kunnskapsalliansen: Prioriter forskning og innovasjon

Ved Høgskolen i Østfold medfører det nedleggelse av studier som bachelor i paramedisin og masterstudiet i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap — fagområder hvor økt kompetanse er etterspurt på grunn av samfunnets behov. Parallelt vil de statlige fagskolene få mer rammetildeling og økte satser. Dette er i tråd med Helsepersonellkommisjonens (og avtroppet helseminister Kjerkols) fokus på fagarbeiderkompetanse.

Den 14. januar 2025 avga Kompetansereformutvalget sin NOU om kompetanseutvikling i arbeidslivet. Her differensieres det mellom høyere utdanning som «utdanning ved universiteter og høyskoler», som «bygger på fullført og bestått treårig videregående opplæring eller tilsvarende utdanning». Fagskoleutdanning er derimot utdanning som «bygger på yrkesfaglige utdanningsprogrammer med fag- eller svennebrev eller studieforberedende utdanningsprogrammer». 

kompetansereform

22 anbefalinger om læring: Mener det må bli mer attraktivt å tilby videreutdanning

Her henvises det også til Statistisk sentralbyrås operasjonalisering av begrepet videreutdanning, som «formell utdanning tatt av personer i alderen 35 til 59 år, og personer i alderen 22 til 34 år som før undersøkelsestids-punktet har hatt et sammenhengende opphold i utdanningsløpet på minst tre år». 

I perioden 2017—2021 forskriftsfestet daværende regjering nasjonale retningslinjer for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger på bachelor- og masternivå. Likevel ble det lagt inn krav om at en rekke utdanninger på masternivå også integrerte «videreutdanning», som i praksis vil si at studentene begynner på en masterutdanning, men avslutter før den er fullført («Jeg har trekvart master…»). 

Dette til tross for at Norge har underskrevet Bologna-avtalen som definerer høyere utdanning i nivåene bachelor-master-doktorgrad (=forskerutdanning). 

Hvorvidt politikerne har tatt stilling til videreutdanningsbegrepet er uvisst.

studiebarometeret 2024

De mest fornøyde sykepleiestudentene befinner seg i Mo i Rana

Pandemien burde lært oss viktigheten av kompetanseberedskap innen helsetjenestene. Spesielt fikk mangelen på intensivsykepleiere store konsekvenser for kapasiteten til behandling av kritisk syke koronapasienter, og for opplæring av ytterligere helsepersonell. Når man i etterkant skulle få ned ventelistene, for eksempel innen kirurgi, medførte mangelen på kvalifisert personell av operasjoner ble avlyst. 

Perspektivmeldingen 2024 fremhever at etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester og knapphet på arbeidskraft vil gi endringer i arbeidsmarkedet, og at knapp tilgang på ressurser medfører at de må brukes mer effektivt. Fremskrivinger tilsier et behov for økt sysselsetting i helse- og omsorgssektoren på drøyt 180 000 personer frem mot 2060. I Totalberedskapsmeldingen kan vi lese: «Koronapandemien viste hvor sårbare vi er alene. Viktigst er det å få på plass en avtale om deltakelse i EUs styrkede helseberedskap». 

Fremhevede innsatsområder er: i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ii) oppgavedeling og effektiv organisering, iii) rekruttering, kvalifisering og kompetanseutvikling. Den nasjonale helseberedskapsplanen fremhever flere elementer i beredskapsarbeidet, blant annet å «gjenopprette funksjoner under og etter hendelser, kriser og katastrofer», og «å lære av erfaring fra hendelser og øvelser». 

Sett i lys av kuttene i universitets- og høgskolesektoren- har politikerne egentlig lært av pandemien?

Økonomi

Stritt år i vente for høg­skoler og universiteter: — Tøft på mange fronter

I sin «helsetale» 2025 (fremhevet Helseministeren viktigheten av å få ned ventelistene i sykehus. Han understreket at folk i Norge har stor tillit til helsetjenesten, fordi «vi har helsepersonell som strekker seg, som gjennomfører kliniske studier og som sikrer medisinsk og teknologisk fremgang og viktige gjennombrudd». Videre påpekte han viktigheten av internasjonalt samarbeid, og henviste til etablering av «en samarbeidsavtale mellom Tyskland og Norge som legger til rette for aktivt samarbeid mellom landene innen viktige temaer som helseberedskap, digital utvikling av helsetjenesten og helseeffekter av klimaendringer». 

Temaer som forskning har gitt økt innsikt i, og vil bety mye for med hensyn til fremtidsplanlegging. En mastergrad gir kompetanse til å «gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer» og til å «bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser». Det gir også kompetanse til inntak til en doktorgrads-/forskerutdanning. 

Hvordan nedprioritering av universitets- og høgskoler kan få konsekvenser for forskningen er ikke beskrevet.

Debatt ● Gunnar Yttri

Frå nøkkelrolle til budsjettkutt i ekspressfart

Det er selvsagt flott at regjeringen retter oppmerksomheten mot å bygge fagkompetanse og å utvikle fagskolene. Men dette burde gjøres parallelt med fokus på å bygge høyere kompetanse og utvikle universitet og høgskoler. Det fremstår uklart om regjeringen har innsikt i hva ulike utdanningsnivå representerer, eller hva som kreves innen forskning og innovasjon. Det fremstår også usikkert hva den har lært fra tidligere hendelser (les: pandemien) med hensyn til å bygge kompetanseberedskap for fremtiden.

Dette kan det være verdt å ta med i betraktningen rundt det kommende stortingsvalget og hvem du ønsker å ha med i regjering. Samtidig blir det spennende å følge med på hva den nye ministeren for forskning og høyere utdanning vil prioritere i tiden frem mot valget.