Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
publisering
Falskt nettverk av forskere avslørt. Skal ha svindlet til seg millioner
Unge forskere brukte den oppdiktede organisasjonen til å pynte på CV-en og skaffe seg finansiering, ifølge rapport.
Publisert
Sist oppdatert
Unge forskere som seiler under falskt flagg har klart å få forskningsfinansiering tilsvarende flere titalls millioner norske kroner fra en rekke land, ifølge en gransking fra teknologiselskapet Digital Science.
Det falske nettverket går under navnet Pharmakon Neuroscience Network (PNRN) og er basert i Bangladesh. Det omtaler seg som et «åpent innovasjonssenter som samler nevroforskere for å fremme hjernehelse».
— Dette illustrerer hvordan svakheter i forsknings- og publiseringssystemet kan bli systematisk utnyttet, så forskere kan «game» systemet til deres egen fordel, sier Leslie McIntosh, som er visepresident for forskningsintegritet i Digital Science, i en pressemelding.
Digital Science leverer løsninger til blant annet forskningsinstitusjoner. Det startet med at selskapet oppdaget plagiat i én artikkel. Da de begynte å undersøke nærmere, så de at den inngikk i et større nettverk.
120 artikler
Ifølge Digital Science har forskere oppført tilknytning til PNRN på over 120 vitenskapelige artikler i årene 2019 til 2022.
Over 330 forfattere tilknyttet 231 institusjoner i mer enn 40 land var oppført på disse artiklene.
Forskerne hevdet å ha fått finansiering fra eller være tilknyttet PNRN.
Men PNRN er ikke en ekte organisasjon. Ved å oppgi PNRN på artiklene sine skapte forskerne inntrykk av å være en seriøs forskergruppe med en viktig organisasjon og solid økonomisk støtte i ryggen, noe som ga publikasjonene deres troverdighet.
Særlig unge forskere
De fikk også mulighet til å få navnet sitt på noen av de mange PNRN-artiklene. Det var særlig unge forskere, ph.d.-er og postdoktorer som trengte å bygge opp en CV, som ble med i nettverket.
I tillegg til at de hevdet å ha finansiering fra PNRN, avdekket Digital Science at flere oppga andre falske tilknytninger. Personene oppga å være tilknyttet reelle universiteter, men noen oppga også tilknytning til institusjoner som ikke eksisterer.
65 millioner kroner
Det var også andre forhold ved artiklene som var suspekte. De oppnådde et mistenkelig høyt antall siteringer på kort tid. Artiklene ble sitert mer enn 6000 ganger, noe som tyder på manipulering, ifølge Digital Science.
De har ikke ettergått innholdet i artiklene, men konstaterer at kun tre av de 120 artiklene er blitt trukket tilbake.
Tilhørighet til dette nettverket fungerte som et springbrett til ny finansiering fra legitime kilder, ifølge Digital Science.
Leslie McIntosh i Digital Science presenterte funnene på en forskningskonferanse forrige uke. Saken er omtalt av flere forskningsmedier, blant annet Times Higher Education.
I et blogginnlegg skriver McIntosh at 20 forskere med tilknytning til PNRN siden 2022 har fått forskningsfinansiering fra andre, legitime kilder verdt nesten 65 millioner kroner. Nasjonale forskningsfinansører i land som Portugal, Irland, Japan, USA og Frankrike har gitt dem penger.
Fem av disse forskerne hadde aldri fått forskningsfinnsiering før de ble involvert i PNRN, men mottok etter dette betydelige summer. Tilknytningen til luftslottet PNRN har hjulpet forskerne å skaffe seg penger, ifølge McIntosh.
Ingen av forskerne kommer fra norske institusjoner.
— Visste hva de gjorde
I blogginnlegget skriver hun: «La oss være ærlige. De fleste forfatterne visste hva de gjorde. Pharmakon var en måte å pynte på CV-en og raskt bygge opp — eller blåse opp — forskningsprofilen, samtidig som de spredte feilinformasjon.»
Og videre: «Dette er vendepunktet som burde bekymre oss alle: uredelige publikasjoner kan fungere som springbrett til skattefinansiert forskning.»
Hun fastslår at konsekvensene er vidtrekkende: Forskere bygger karrierer på svindelpublikasjoner. Institusjonene taper anseelse når det blir avslørt. Stater finansierer uvitende forskere som lurer systemet. Og forskning mister tillit i offentligheten. Saken er «ikke et unntak, men en mislykket stresstest», skriver Leslie McIntosh.
Slik kan sikkerhetshull tettes
For å tette sikkerhetshullene foreslår hun blant annet at tidsskriftene skal kreve tydelige ID-koder for institusjoner, slik at man ikke kan oppgi falske institusjoner.
Hun skriver videre at det bør være klare beskrivelser av hva hver enkelt forfatter har bidratt med, at alle finansieringskilder må kunne verifiseres, og at man bør satse mer på fagfeltet scientometrics for lettere å oppdage mistenkelige mønstre i samarbeid og forfatterskap før de får fotfeste.