Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka
Feirer fremragende forskning
Norsk forskning har i betydelig grad hevet seg de seneste årene. SFF-ordningen har vært sentral, skriver Svein Stølen og Åse Gornitzka.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Ni nye sentere for fremragende forskning (SFFer) ble kunngjort fredag. Det skal hele forsknings-Norge glede seg stort over. Kvalitetskriteriene som er brukt gir banebrytende nysgjerrighetsdrevet forskning på problemfelt landets fremste forskningsmiljøer selv har definert som de mest sentrale vitenskapelige spørsmål. Dette er den femte runden med SFF-tildelinger. De nye SFFene sikrer spisset, fremragende forskning som til sammen dekker et bredt spekter – hjernen og algoritmer i hjernebarken, planeten og hva som gjør den beboelig; kabon under isen; ulikhetsskapende prosesser i utdanning; rettferdig tilgang til helsetjenester, helse i de aller tidligste faser av livet, og digitale fortellinger som former vår forståelse av verden. Innenfor disse områdene kan vi forvente at de nye sentrene vil flytte forskningsfronten de kommende tiåret.
SFF-ordningen har vært en enorm suksess for Norge og har vist seg som et veiskille i norsk forskning. Viktigst, ifølge den internasjonale ekspertkomiteen som evaluerte ordningen i 2020, er den positive effekten på institusjonenes evne til å produsere pålitelige og robuste forskningsresultater av høyeste kvalitet for å møte sentrale vitenskapelige og samfunnsmessige utfordringer. Sentrene for fremragende forskning har, ifølge komiteen, resultert i imponerende internasjonal forskning på høyeste nivå. De har vært bemerkelsesverdig vellykkede for å trekke de prestisjetunge europeiske ERC- bevilgningene til Norge - et tydelig tegn på fremragende forskning. Sentrene har også hatt viktige effekter på miljøene rundt det enkelte senter.
Norsk forskning har i betydelig grad hevet seg de seneste årene. SFF-ordningen har vært sentral. Bak disse nye SFFene ligger det allerede et enormt arbeid som utlysningen av SFF genererer – mye skal til for å nå helt opp i denne sylskarpe kvalitetskonkurransen. Vi ser hva norske forskningsmiljøer kan få til når det legges til rette for det gjennom ordninger som organisatorisk og finansielt hegner om den fremragende forskningen. Vår felles og økte evne til å prioritere og tørre å satse på kvalitet har gitt store virkninger. Gårsdagen var en gledens dag. De ni nye sentrene for fremragende forskning vil sette spor etter seg nasjonalt og internasjonalt i årene som kommer.

Nylige artikler
Førsteamanuensis ved UiT får skriftlig advarsel
Ikke legg ned Akademisk dugnad
NTL og de andre
Mann (58) sverger til ukulele
Forskningsrådet myker opp reglene for karantene
Mest leste artikler
Delstaten Florida boikotter fem norske universiteter
Ouriginal fant 98 prosent tekstlikhet. Advokat mener det kun er 0,94 prosent
Svarer «langsom professor»: — Ikke mulig å drive toppforskning med norsk arbeidsmoral
Hardt ut mot stempel som ekstrem. — Orwellsk nytale
Student fekk stryk etter bibelske svar om kjønn. Sensor suspendert