fusk

Felles retnings­linjer for fusk kommer i juni 

Universitets- og høgskolerådet jobber med felles retningslinjer om fusk til alle universiteter og høgskoler.   — Urettferdig hvis noen universiteter lar studenter slippe billigere unna, sier student Jørgen Østerberg. 

Masterstudentene Hadi Undheim og Jørgen Østerberg studerer offentlig administrasjon og styring. De synes det er en selvfølge at fuskereglene skal være like for alle, uavhengig av hvor man studerer.
Publisert

Behandles fuskesaker for ulikt ved universitetene og høgskolene? Som Khrono har dokumentert, feller noen universiteter mange studenter for fusk hvert år, mens andre feller nesten ingen. 

Noen slår hardt ned på såkalt selvplagiat, mens for eksempel UiT Norges arktiske universitet ikke utviste en eneste student for dette på fem år.

Fakta

Utvalg for å samordne fuskeregler

I  lovproposisjonen til ny universitets- og høgskolelov i fjor ble, og i innstillingen til utdanningskomiteen på Stortinget, ble universitetene og høgskolene bedt om å vurdere om regelverk og praksis kan samordnes bedre enn i dag, for å sørge for en mer forståelig praktisering av regelverket på tvers av institusjonene og mer forutsigbart for studentene.

Universitets- og høgskolerådet har opprettet en arbeidsgruppe med dette mandatet:

  • Kartlegge likheter og ulikheter i eksamensreglementene ved institusjonene. Dette prioriteres først for å kunne gi institusjonene noen anbefalinger inn mot deres arbeid med reglementsendringer. 
  • Kartlegge institusjonenes praksiser i saksgangen fra mistanke om fusk til saken sendes lokal klagenemnd. Kartleggingen skal også omfatte eksternt varsel om fusk som ligger tilbake i tid. 
  • Kartlegge institusjonenes praksiser når det gjelder hvilke forhold som regnes som fusk, inkludert bruk av KI. Kartleggingen skal også omfatte institusjonens praksis når det gjelder reaksjonsmåte. Deler av dette punktet tas sammen med første punkt. Det faglige vurderingen tas etter dette/på et senere tidspunkt. 

Basert på dette, skal arbeidsgruppen:

  • utarbeide forslag til felles nasjonale veiledende retningslinjer. De veiledende retningslinjene skal gi råd om anbefalt felles praksis, og intensjonen er at de skal være til hjelp for institusjonene i deres arbeid med å videreutvikle egne regelverk. 

De veiledende retningslinjene, som skal vedtas av UHRs styre, vil ha status som anbefalinger til UHRs medlemsinstitusjoner.

Fakta

Medlemmene i gruppa

  • Kjersti Dahle (leder ), seksjonsleder, Seksjon for studieadministrasjon, UiT
  • Elida Linnea Slettum (nestleder), fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig, Norsk studentorganisasjon
  • Marius Lysebo, rrodekan utdanning, fakultet for teknologi, kunst og design, OsloMet
  • Jarle T. Bjerkholt, pofessor, Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag, Universitetet i Sørøst-Norge
  • Anne Marie Snekvik, seniorrådgiver (jurist), Seksjon for utdanningskvalitet og læringsmiljø, NTNU
  • Anita Tøien, juridisk rådgiver, Handelshøyskolen  BI
  • Lena Knudsen, seniorrådgiver, Seksjon for eksamen, Høgskolen i Østfold
  • Miriam Wallenborg, rådgiver, Universitetet i Stavanger (UH-juristnettverket)
  • Torstein Nielsen Hole, seniorrådgiver Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse( HK-dir)

Og hvordan kan det ha seg at tidligere helseminister Ingvild Kjerkol først fikk toppkarakter på masteroppgaven sin, for deretter å få oppgaven annullert på grunn av fusk noen år senere?

Nye retningslinjer 

Flere, blant andre Norsk studentorganisasjon, flere rektorer og Khrono-redaktør Tove Lie, har tatt til orde for å rydde opp i regelverk og praksis i fuskesaker, for at studenter skal behandles likere. 

I juni skal Universitets- og høgskolerådet (UHR) komme med felles veiledende retningslinjer for behandling av fuskesaker til sine medlemsinstitusjoner.

UHR er en medlemsorganisasjon for alle de akkrediterte 32 universitetene og høgskolene i Norge. 

Dette skjer fordi regjeringen ønsker at de skal samordne reglene og praksisen. Det gjorde den klart da den la fram forslag til ny universitets- og høgskolelov i fjor.

Studentene Hadi Undheim og Jørgen Østerberg på OsloMet synes dette er på sin plass. 

— Det burde selvfølgelig være likt for alle. Det er urettferdig hvis noen universiteter lar studenter slippe billigere unna enn andre, sier Østerberg.

Forventer at de følges

Generalsekretær Nina Sandberg i Universitets- og høgskolerådet sier: 

— Vi er opptatt av at institusjonene har felles forståelse av regelverk og praktisering. Det er viktig at studenter og arbeidsgivere har tillit til vurdering på eksamen og masteroppgaver.

Retningslinjene vil riktignok være veiledende. UHR kan ikke pålegge sine medlemsinstitusjoner å følge dem. 

Ifølge mandatet skal retningslinjene «gi råd om anbefalt felles praksis, og intensjonen er at de skal være til hjelp for institusjonene i deres arbeid med å videreutvikle egne regelverk.»

— Men det er jo en forventning om at institusjonene i stor grad kommer til å følge den veiledningen, når den foreligger. For det er et erkjent behov i sektoren for felles forståelse for regelverket og hvordan det praktiseres, og også et berettiget behov fra departementet om mer samordning, sier Sandberg.

Hvor detaljert en slik veileder vil være, og hvordan den vil være utformet, kan hun ikke gå inn på.

Arbeidsgruppe på ni personer 

En arbeidsgruppe, bestående av ni personer, skal komme med forslag til nasjonale veiledende retningslinjer. 

Gruppa ledes av Kjersti Dahle, som er seksjonsleder for Seksjon for studieadministrasjon ved UiT. Nestleder er Elida Linnea Slettum i Norsk studentorganisasjon.

De møttes første gang 10. april. Gruppa skal blant annet kartlegge likheter og ulikheter i eksamensreglementene ved institusjonene, deres saksgang i fuskesaker og hva de regner som fusk (se mandatet i faktaboks).

Det er styret i UHR som skal vedta retningslinjene. 

Universitets- og høgskoleloven definerer ikke hva som regnes som fusk. Dette står i de lokale eksamensforskriftene ved hver enkelt institusjon.

Vanlig praksis er at studenter som tatt for å fuske forsettlig, altså med vilje, får annullert besvarelsen sin og blir utestengt fra alle utdanningsinstitusjoner i ett år. Grovt uaktsomt fusk straffes normalt med annullering og utestengelse i ett semester. 

Nylig vedtok Stortinget å doble maksstraffen for fusk til to års utestengelse.

— Masse referanser hele tiden 

Studentene Hadi Undheim og Jørgen Østerberg sier at de blir påvirket av alle mediesakene om fusk. 

— Man har det litt i bakhodet, med alt fokuset som har vært på dette det siste året, sier Undheim.

Østerberg sparer ikke på referansene. Han har studert sammenlignende politikk i Bergen. Der er det veldig strengt, forteller han. 

— Jeg har en referanse til nesten alt. Jeg har masse referanser hele tiden. Og det ødelegger jo litt, det ser jo ikke like pent ut. Men da kan folk selv gå og se hvor jeg har hentet det fra. 

Powered by Labrador CMS