fusk

526 studenter felt for fusk i 2023. Dette universitetet tok flest 

Universitetet i Agder felte i fjor flere studenter for fusk enn NTNU, som har tre ganger så mange studenter. Studenter blir ikke behandlet likt, tror leder Oline Sæther i Norsk studentorganisasjon. 

Universitetet i Agder er institusjonen som feller flest studenter for fusk. Det handler om at de har gode rutiner for å avdekke fusk, tror rektor Sunniva Whittaker.
Universitetet i Agder er institusjonen som feller flest studenter for fusk. Det handler om at de har gode rutiner for å avdekke fusk, tror rektor Sunniva Whittaker.
Publisert

Straffes studenter likt for fusk? Debatten om hvorvidt universiteter og høgskoler bør samkjøre fuskereglene, har blusset opp i kjølvannet av sakene om masteroppgavene til avgått statsråd Sandra Borch og helseminister Ingvild Kjerkol. 

Fusketall Khrono har fått fra de statlige institusjonene viser i hvert fall store variasjoner i hvor mange studenter som tas og utestenges for fusk.

— Vi tviler på at studenter som fusker tilfeldigvis tiltrekkes samme institusjon, sier Oline Sæther, som er leder for Norsk studentorganisasjon.

Store variasjoner 

Her er noen eksempler: 

  • Universitetet i Agder (UiA), med sine snaut 14.000 studenter, felte i fjor flest studenter for fusk. 74 ble felt for fusk, hvorav 54 ble utestengt. UiA hadde flere fuskesaker enn NTNU, som har mer enn tre ganger så mange studenter.
  • Til sammenligning felte NMBU, som i fjor hadde rundt 7700 studenter, bare to studenter.
  • Norges Handelshøgskole har bare litt over 4000 studenter, men utestengte 22 studenter for fusk.

Studentleder Oline Sæther kommenterer tallene:

— Sannsynligvis illustrerer dette at praktiseringen av samme regelverk er ulik, og dermed gjør at studenter ved én institusjon hyppigere straffes for fusk enn studenter ved andre. Og det mener vi er svært uheldig.

Portrett av Oline Sæther med korslagte armer
At noen institusjoner tar langt flere for fusk enn andre illustrerer trolig at praktiseringen av samme regelverk er ulik, sier NSO-leder Oline Sæther.

Også da Khrono talte antall fuskesaker for 2022, lå UiA på topp. 

UiA er også den institusjonen som har utestengt flest studenter for såkalt selvplagiat de siste årene, blant de som har tall for dette.

Her er oversikten over antall fuskesaker i 2023: 

UiA-rektor: — Har gode rutiner for å avdekke fusk 

UiA-rektor Sunniva Whittaker sier:

— At det er en stor spredning i antall saker mellom institusjonene, tyder kanskje på at det er på tide med en diskusjon i sektoren om hvordan vi håndterer disse sakene. Men man kan også si at det at vi har et høyt tall, betyr at vi har god kultur og gode rutiner for å avdekke fusk, fortsetter hun. 

Studenter som blir felt for fusk ved et universitet, kan klage til det nasjonale Felles klagenemnd. I 2022 klaget 33 UiA-studenter, som hadde blitt felt for fusk, til denne. 

Nemnda opprettholdt UiAs vedtak i alle sakene, forteller Whittaker. De har ikke tall for 2023 ennå. 

— Er dere strengere enn andre institusjoner?

— Jeg tror ikke vi har noe grunnlag for å si det, sier Whittaker.

— Hvordan går det studentene som har blitt utestengt? 

— I de få sakene jeg vet om, har de kommet tilbake og fullført etter utestengelsestiden. Men jeg har ikke tall.

— Følger dere dem opp på noen måte?

— Vi følger dem ikke opp i etterkant av sanksjon, men når de kommer tilbake, er det viktig for oss at de er fullverdige studenter og blir behandlet på lik linje med andre studentene. 

Her kan du se hva slags reaksjoner studentene som ble felt for fusk fikk: 

Forklaring: «2 semestre + annullering» betyr at studentens besvarelse ble annullert og studenten utestengt i to semestre. Ikke alle institusjoner har gitt oversikt over type reaksjon, og er derfor ikke med i oversikten. 

Studentene vil ha felles regelverk

Oline Sæther i Norsk studentorganisasjon og flere andre har etterlyst et felles regelverk.

I dag er det institusjonene som selv definerer hva som regnes som fusk. 

For eksempel fastslår UiA i sin forskrift at det er fusk å bruke tidligere sin egen, tidligere eksamensoppgave uten å kildehenvise. Universitetet i Oslo legger inn et «kan» som forbehold, altså at studenten «kan mistenkes for fusk» hvis hun eller han gjør dette. 

Nederst i artikkelen kan du lese tre eksempler på studenter som ble felt for fusk i 2023. Én brukte ChatGPT, en annen kopierte fra en masteroppgave mens en tredje innrømmet at hun hadde latt seg inspirere mer enn planlagt av en annen besvarelse. 

Færre fuskesaker 

Tallene Khrono har samlet inn, viser også at antall fuskesaker som ble behandlet i 2023 har gått betydelig ned sammenlignet med året før.

I 2022 behandlet institusjonenes studentnemnder 884 fuskesaker. 

I 2023 behandlet de 561 saker, altså en nedgang på snaut 37 prosent. 

Det kan ha sammenheng med pandemien, som gradvis slapp taket på samfunnet i løpet av 2022. Under pandemien ble hjemmeeksamen innført over hele linja, og fusketallene gikk i været. Deretter har de sunket. 

Ved NMBU behandlet studentnemnda kun fire saker, hvorav to endte med fuske-fellelse. I 2022 behandlet de 14 saker. 

Prorektor ved NMBU Elise Norberg ser det i sammenheng med pandemien. 

— Det tror jeg nok. For det var nok flere digitale hjemmeeksamener da enn nå, sier hun.

NMBU: Mener godt studiemiljø gir lite fusk

I 2023 var NMBU blant institusjonene med færrest fuskesaker. 

Norberg sier at tallene svinger fra år til år. Men hun trekker også fram at NMBU har et godt studiemiljø. Fire ganger på rad har de hatt de mest fornøyde universitetsstudentene, ifølge undersøkelsen Studiebarometeret. 

Det er tett kontakt mellom studenter og forelesere.

— Det gjør at det kanskje sitter litt lenger inne å jukse, mener hun. 

— Så du mener det reelt sett er færre hos dere som fusker, ikke at dere tar færre?

— Vi har jo de samme systemene de bruker i sektoren ellers, når det gjelder plagiatsjekk og sånne ting. 

Alle universiteter og høgskoler har en nemnd for studentsaker, som blant annet behandler fuskesaker. Den ledes av en ekstern jurist med dommerkompetanse.

Før sakene kommer til dit, gjør fakultetet eller instituttet en vurdering om hvorvidt saken skal legges bort eller sendes til nemnda. 

De fleste blir felt

Tallene Khrono har fått viser at når sakene først havner i nemndene, blir de fleste felt.

Av de 561 sakene som nemndene behandlet, var det bare 36, eller tilsvarende 6 prosent, som ble frikjent for fusk. 

Og av de som fikk en reaksjon, fikk nesten 65 prosent den strengeste straffen, altså annullering av besvarelsen og utestengelse i to semestre. 

Minst 443 studenter ble utestengt fra studiestedet for fusk i 2023. 

Studenter som blir felt for fusk, kan klage til det nasjonale Felles klagenemnd. Khrono har ikke oversikt over hvor mange av sakene som ble klaget dit.

Khrono har fått innsyn i noen av fuskesakene som nemndene behandlet i 2023. Her er noen eksempler: 

NTNU: 12 prosent tekstlikhet i masteroppgave

Sensorene oppdaget avskrift og manglende kildehenvisninger i en masteroppgave. Det viste seg at den hadde store likheter med en tidligere levert masteroppgave. I begge masteroppgavene hadde studentene utviklet et produkt, og dokumenterte prosessen i oppgaven. 

Plagiatrapporten viste 12 prosent tekstlikhet, men sensorene fant likheter som plagiatprogrammet ikke plukket opp.

Blant annet viste det seg at bare tre avsnitt i metodekapittelet som sensorene ikke vurderte som et originalt verk fra studenten. 

Studenten forklarte at hun hadde hentet inspirasjon til oppgavens struktur fra den andre oppgaven. I forordet hadde hun takket den andre studenten, men ikke kildehenvist riktig. Hun innrømmet at det ikke kom tydelig nok fram hvordan hun hadde brukt den tidligere oppgaven.

Nemnda viser til at ifølge deres forskrift kan manglende kildehenvisning og markering av sitat være fusk. Denne studenten hadde direkte avskrift og lettere omskrevne setninger hvor kilde burde oppgis og sitat markeres. Nemnda la også vekt på at studenten var en masterstudent og derfor burde kjenne siteringsreglene.

De konkluderte med forsettlig fusk, reaksjonen ble annullering av oppgaven og to semesters utestengelse.

 UiA: Brukte ChatGPT i bacheloroppgave

Studenten hadde levert en bacheloroppgave som gjorde sensor mistenksom. Det var mangelfulle kildehenvisninger, og studenten hadde oppgitt flere kilder som ikke eksisterer eller inneholder feil. Han forklarte at han hadde brukt taleroboten ChatGPT for organisere kildene i alfabetisk rekkefølge. Han hadde også brukt verktøyet til å få hjelp til sitering, inkludert riktig formatering og plassering av sitater. Dette kunne ha ført til feil i siteringene, for eksempel feil sidetall, forfatternavn og publiseringsår, sa studenten.

Nemnda mente det var lite troverdig at ChatGPT diktet opp nye kilder hvis studenten kun brukte det til å sortere kilder. Den mente det var grove feil i besvarelsen, og at studenten sannsynligvis presenterte andres arbeid som sitt eget. De konkluderte med forsettlig fusk. Bacheloroppgaven ble annullert og studenten ble utestengt i to semestre.

USN: — Kan ha latt seg inspirere mer enn planlagt

Da Universitetet i Sørøst-Norge kjørte plagiatkontroll på en masterstudents eksamensbesvarelse, fant den 36 prosent tekstlikhet med en annen studentbesvarelse fra 2022. Denne var ikke oppgitt som kilde. Studenten forklarte at hun fikk hjelp av en venninne som gikk på samme studieprogram i 2022, men sa teksten var hennes egen. Hun mente imidlertid at «hun kan ha latt seg inspirere mer enn planlagt», men hadde ikke til hensikt å fuske.

Nemnda kom imidlertid til at hun hadde forsøkt å fremstille andres arbeid som sitt eget, og at dette var forsettlig fusk. Reaksjonen ble annullering av besvarelsen og to semestres utestengelse.

Powered by Labrador CMS