plagiat 

Blir de felt for fusk? Det kan gå åtte måneder før vi får svaret  

De fleste fuskesakene som student­nemndene ved Nord universitet og UiT behandler, ender med at studentene blir utestengt.   

Masteroppgavene til Ingvild Kjerkol (t.v.) og avgått forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch skal under lupen.
Masteroppgavene til Ingvild Kjerkol (t.v.) og avgått forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch skal under lupen.
Publisert Oppdatert

Det kan gå flere måneder før sakene til helseminister Ingvild Kjerkol og eksminister Sandra Borch får en avklaring. 

Forrige uke avslørte E24 og BI-studenten Kristoffer Rytterager at deler av Sandra Borchs (Sp) masteroppgave, som hun leverte ved UiT i 2014, var kopiert fra andre masteroppgaver. 

Det førte til at hun trakk seg som forsknings- og høyere utdanningsminister. Deretter ble det påvist tekstlikheter i masteroppgaven til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) og en medstudent, avlagt ved Nord universitet i 2021.

Nå skal universitetene undersøke masteroppgavene. 

Ingen av universitetene vil uttale seg om disse sakene spesielt, men understreker at de behandles som ordinære studentsaker.

Når det gjelder Ingvild Kjerkol, har statsminister Jonas Gahr Støre sagt at han venter på Nord universitets konklusjon. Støre understreket også:

— Kjerkol skal behandles på samme måte som andre studenter i liknende saker.

Men en avklaring kan trekke ut, avhengig av hvor langt i systemet sakene går.
Hvis Kjerkol og Borch først blir felt for fusk, men velger å klage, kan de ikke forvente at sakene blir ferdigbehandlet før til høsten. 

Dette står i retningslinjene om fusk 

I Nord universitets og UiTs retningslinjer som kan være relevante i Kjerkol og Borchs saker, står blant annet at det er fusk:

  • å presentere andres publiserte eller upubliserte arbeid som sitt eget.
  • å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger.

Plagiatkontroll

Begge universitetene kjører rutinemessig plagiatkontroll på alle innleverte masteroppgaver. Det gjorde de også på Kjerkols og Borchs oppgaver. 

Men plagiatprogrammene den gang hadde ikke tilgang til databaser fra andre universiteter og høgskoler, ifølge Aftenposten.  Og siden sakene skal opplyses på nytt, kjøres antakelig ny plagiatkontroll. 

Normal prosedyre ved Nord universitet er at sensor skal se nærmere på oppgaven hvis plagiatrapporten viser samlet likhet med andre tekster på mer enn 20 prosent, eller at enkelttreff gir utslag på mer enn 10 prosent. 

I universitetets retningslinjer står at dersom det innleder en fuskesak, skal studenten inviteres til et oppklaringsmøte, eventuelt få mulighet til å gi skriftlig uttalelse.

Etter dette skal sensor, faglig ansvarlig for studieprogrammet og administrativ saksbehandler avgjøre om saken skal sendes til nemnda for studentsaker. 

En lignende prosedyre gjelder ved UiT.

Ved Nord universitet går rundt halvparten av sakene videre til nemnda for studentsaker, mens halvparten avsluttes. Det opplyser studiedirektør Anne Ringen Pedersen.

Borch, Kjerkol og Kjerkols medforfatter vil ha krav på advokathjelp dekket av lærestedet hvis de er mistenkt for fusk og risikerer utestengelse. De får også fri rettshjelp hvis de klager på vedtaket og tar saken til tingretten.

Kan miste mastergradene 

Alle universiteter og høgskoler har en egen nemnd på fem medlemmer som gjør vedtak i fuskesaker. De ledes av en jurist som må oppfylle kravene til å være tingrettsdommer og lagrettsdommer. 

Nemnda for studentsaker ved Nord universitet ledes av Eilif Nordahl, som er advokat i Nordland fylkeskommune. Nemnda har i tillegg to ansatterepresentanter og to studentrepresentanter.

Ved UiT er tingrettsdommer Inger Bonnie Gjerde leder.

Nemndene skal ta stilling til hvorvidt studentene har fusket. 

Hvis svaret er ja, kan reaksjonen bli annullering og utestengelse i inntil ett år. Regjeringen har forresten foreslått å øke maksstraffen til to år.

Hvis masteroppgavene blir annullert, medfører det også at Kjerkol og Borch mister mastergradene sine. 

Det er svært sjelden universiteter trekker tilbake mastergrader, men det har skjedd, opplyser UiT.

Svært få blir frifunnet i nemndene

Nord universitet opplyser at deres studentnemnd i 2023 behandlet 19 saker. 

18 av disse endte med at studenten fikk en form for reaksjon. De har ikke mer detaljerte opplysninger om type reaksjon for 2023. 

Men i 2022 endte rundt 70 prosent av alle sakene nemnda behandlet med den strengeste reaksjonen, som er annullering av besvarelsen og utestengelse i to semestre. 

UiT opplyser at nemnda deres i 2023 behandlet 15 fuskesaker, hvorav:

  • 4 ble frifunnet
  • 3 fikk annullert besvarelsen og ble utestengt i ett semester.
  • 6 fikk annullert besvarelsen og ble utesteng i to semestre.
  • 1 fikk kun annullert besvarelsen.

I tillegg er 10 saker avsluttet uten reaksjon av nemndas sekretariat.

Normal praksis er at grovt uaktsomt fusk gir ett semesters utestengelse og forsettlig fusk to semestres utestengelse.

Så lang tid tar det

Nord oppgir at de i 2023 i snitt hadde to måneders behandlingstid for saker med mistanke om fusk. Ved UiT var den på 3-4 måneder.

Hvis Kjerkol og Borch blir felt for fusk, har de mulighet til å klage til det nasjonale organet Felles klagenemnd.

Nemnda ledes av professor emeritus i juss Ernst Nordtveit, som overtok etter Marianne Klausen i november. Hun ble byttet ut fordi det viste seg at Kunnskapsdepartementet hadde oppnevnt henne ulovlig for en tredje periode.

Hvis sakene går så langt, kan det imidlertid ta sin tid før det kommer en avgjørelse. På grunn av rotet med den ulovlig oppnevnte lederen har nemnda et stort etterslep av saker. Til Khrono sier Nordtveit at de ikke vil være klare for nye saker før til høsten.

 — Vi håper å ha tatt unna mesteparten av restansen tidlig på høsten, sier han til Khrono. Saker som kommer inn nå, vil nok ikke kunne bli behandlet før til høsten, sier han.

— Når på høsten tror du? 

 — Jeg kan ikke være så presis, men en gang midt på høsten, la oss si oktober. Men det avhenger litt av at ting går som vi har planlagt, det kan for eksempel hende at noen saker trenger lenger tid.

De færreste som klager til Felles klagenemnd blir frifunnet. I 2022 behandlet nemnda 264 saker, ifølge årsmeldingen. Bare 10 av disse endte med at universitetets eller høgskolens vedtak ble opphevet, mens 55 fikk en mildere reaksjon.

Ny sjanse i retten 

Studenter som vil ha en ny sjanse etter å ha tapt i Felles klagenemnd, har mulighet til å ta saken til retten.

Det har gått mange fuskesaker i norske rettssaler de siste årene, men svært få studenter har vunnet fram.

Endringslogg 28. jan. kl. 14.43: Lagt til opplysning om at 10 saker ble avsluttet uten reaksjon av UiTs studentnemnd. 

Powered by Labrador CMS