Fusk

Regjeringen vil doble fuskestraff for studenter. SV setter ned foten

SV sier nei til regjeringens forslag om å doble maksstraffen for fusk.
— Umusikalsk forslag i lys av skandalene de siste dagene, sier partiets utdanningspolitiske talsperson.

Grete Wold
SVs Grete Wold sier nei til å doble maksimumsstraffen for fusk fra to semestre til fire.
Publisert Oppdatert

Studenter som blir tatt for fusk på eksamen, risikerer å bli utestengt fra all utdanning i to semestre. Nå vil regjeringen øke maksstraffen til fire semestre, det vil si to år. Forslaget er en del av forslag til ny universitets- og høyskolelov som skal behandles i Stortinget i månedsskiftet januar-februar.

Fakta

Fuskeregler

  • I dag kan eksamen, prøve eller godkjenning av kurs annulleres  hvis en student forsettlig har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket.
  •  Studenten kan også utestenges fra utdanningsinstitusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved andre utdanningsinstitusjoner i inntil ett år,
  • Regjeringen foreslår at det unntaksvis ved særlig grove tilfeller av fusk og uredelig opptreden, for eksempel ved gjentakende fusk eller når en medstudent som en uskyldig part trekkes inn,  kan gis utestenging i inntil to år.

Kilde: Prop. 126 L (2022–2023) - forslag til ny universitets- og høyskolelov

Fusk og plagiat har stått høyt på den politiske dagsordenen de siste dagene etter at forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch innrømmet å ha kopiert tidligere studenter fra ulike universiteter i sin masteroppgave fra 2014.

Kunnskapsdepartementets og statsrådens beslutning tidligere i år om å anke en  fuskesak til Høyesterett, provoserte mange og har fått flere til å stille spørsmål ved om studentene straffes for hardt og vilkårlig.

Det var daværende statråd Borchs Høyesteretts-anke som fikk blant andre BI-studenten Kristoffer Rytterager til å gå masteroppgaven hennes nærmere etter i sømmene.

— Umusikalsk

Nå varsler regjeringens støtteparti SV at det vil gå imot forslaget om å øke maksstraffen for fusk. SVs utdanningspolitisk talsperson Grete Wold kaller forslaget umusikalsk.

— SV støtter ikke regjeringens forslag om to års utestengelse. Det er viktig å reagere på fusk og uredelig opptreden i akademia, men dette er et rent og skjært umusikalsk forslag i lys av skandalene de siste dagene, sier hun.

— Jeg er også bekymret for studentenes rettssikkerhet. De blir i dag utestengt uten at klage er behandlet og endelig vedtak er fattet. Denne praksisen må opphøre, legger hun til.

Rødt Hege Bae Nyholt (Rødt), leder av utdanningskomiteen, varsler at Rødt også går imot økt fuskestraff:

— Det har vært mye styr rundt fusk på universitetene, også før Borch-saken. Tilliten til systemet virker å ha fått seg en ordentlig trøkk. Derfor mener jeg og Rødt at det er helt bak mål å utvide sanksjonsmulighetene. Vi trenger heller et omforent regelverk, som studentene er tydelig kjent med, ikke strengere sanksjoner, sier hun.

Vil ikke røpe standpunkt

Saksordfører for saken i Stortinget, Arbeiderpartiets Lise Selnes, vil ikke røpe om hun vil stå fast på regjeringens forslag eller om det er aktuelt å gjøre endringer.

— Men jeg vil understreke at det i regjeringens forslag bare er i ekstremt alvorlige tilfeller og ved gjentakende fusk at to års utestengelse kan brukes, sier hun.

— Det som er viktig, er at vi vedtar et lovverk som er tydelig og forutsigbart og ikke er urimelig. Jeg tror alle ser urimeligheten i en del av de fuskesakene som media har trukket fram hvor studenter er blitt utestengt, sier hun.

Høyre opplyser at de ikke ønsker å kommentere regjeringens forslag så lenge saken ligger til behandling og innstilling ikke er avgitt.

— Veldig imot dobbel straff

SV er helt på linje med Norsk studentorganisasjon (NSO). Leder Oline Sæther, er oppgitt over dagens fuskeregler og sier at organisasjonen, som representerer 270.000 studenter, er «veldig imot» regjeringens forslag om å doble maksstraffen for fusk.

NSO-leder Oline Sæther mener dagens straffenivå for fusk er ute av alle proporsjoner.

— Det kommer nå opp stadig flere eksempler på at fuskeregelverket er fullt av hull på nasjonalt nivå, og det er veldig varierende krav som stilles for at studenter skal felles for fusk. Vi er veldig imot at maksstraffen skal utvides til to år. Nå må vi i stedet sette i gang et større arbeid rundt fusk slik at vi får et nasjonalt regelverk på plass, og likebehandling av studenter, forskere — og statsråder, sier Sæther.

— Ofte handler det om at studenter havner i en fuskefelle, fordi det lokale eksamenregelverket gir rom for tolkning eller studentene opplever at kravene som stilles ikke er tydelige ut fra ordlyden. Noen studenter kan også ende med rett og slett å slurve med kravene til kildehenvisning i en svært presset eksamenssituasjon.

Straffen må stå i forhold til det studentene har gjort galt, sier studentlederen, som mener dagens straffenivå er ute av alle proporsjoner.

— Straffen må være forholdsmessig. Hvordan kan det tjene samfunnet å stenge en student ute i to år? Det er snakk om en straff med store konsekvenser for den enkelte, både økonomisk og pysisk. Man blir både utestengt fra alle studier, må finne seg noe annet å gjøre, og man mister tilhørigheten til studiemiljøet på kullet sitt. Det er en stor belastning.

Studentene kan i dag klage til Felles klagenemnd, men før saken er ferdigbehandlet der, har mange allerede «sonet» ferdig utestengelsen, påpeker studentlederen.

— Helt på jordet, oppsummerer hun. — Her må det rett og slett ryddes opp, vi kan ikke fortsette med dagens dårlige praksis og vilkårlige straffer.

Professor advarer mot lovforslag

Jussprofessor Johan Giertsen advarte i Khrono i går Stortinget mot å vedta en ny universitets- og høyskolelov som gir strengere vilkår for studenter enn for forskere.

I kjølvannet av statsrådsskandalene rundt fusk og mulig fusk har han sendt et brev til Stortinget der han påpeker det han mener er ulik behandling av studenter og forskere, og ulik behandling av studenter avhengig av hvilket universitet eller høgskole de går på.

— Loven åpner for at like tilfeller blant studenter kan bli behandlet forskjellig, fordi hver enkelt institusjon skal få bestemme hvor strenge de eksempelvis skal være med gjenbruk av egne tekster, sa han til Khrono.

Endringslogg 24. januar kl. 14.15: Lagt til kommentar fra Rødt

Powered by Labrador CMS