universitets- og høgskoleloven

Høyre sikrer streng fuskestraff. Slik blir den nye loven

SV og Rødt sa nei, men Høyre sikret flertall for at maksstraffen for fusk skal økes fra ett til to år.

Høyre støttet regjeringen og sikret økt maksgrense for fusk. Her kommer Lise Selnes (Ap), Grete Wold (SV), Kari Anne Jønnes (H) og Hege Nyholt (Rødt) i Utdannings- og forskningskomiteen rett ut fra sitt avsluttende møte der innstillingen ble avgitt.
Høyre støttet regjeringen og sikret økt maksgrense for fusk. Her kommer Lise Selnes (Ap), Grete Wold (SV), Kari Anne Jønnes (H) og Hege Nyholt (Rødt) i Utdannings- og forskningskomiteen rett ut fra sitt avsluttende møte der innstillingen ble avgitt.
Publisert Oppdatert

Norge får ny lov for universiteter og høgskoler. Veien har vært lang fra Helga Aune la fram sin NOU 3:2020, fram til i dag når utdannings- og forskningskomiteen legger fram sin innstilling. I neste uke skal loven bli vedtatt av Stortinget. Erfaring tilsier at den blir slik innstillingen lyder.

Fakta

Ny universitets- og høgskolelov

Forslag til ny lov, Prop. 126 L (2022-2023), ble lagt fram 16. juni 2023. 

Den var til høring i Stortinget 16. november 2023.

30. januar 2024 leverer utdannings- og forskningskomiteen sin innstilling og 6. februar er det førstegangs behandling av loven.

Saksordfører har vært Lise Selnes, Arbeiderpartiet.

Lovforslaget baserer seg på NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler (Aune-utvalgets rapport) og alle høringsinnspillene som er kommet inn. 

I tillegg har departementet innarbeidet lovendringer som er vedtatt i Stortinget de siste årene. 

Innstillingen fra Utdannings- og forskningskomiteen blir publisert her.

Loven skal tre i kraft fra 1. august 2024.

Kilde: Stortinget

Regjeringen har i denne saken kjørt mye slalåm og hentet litt støtte både fra venstre og høyre side av norsk politikk, men har endt opp med flertall på det de selv oppfatter som de mest vesentlige punktene.

Loven skal tre i kraft fra 1. august 2024.

Krever samordning, men ikke i loven

De sist uker har det vært fusk og tekstlikhet som har vært mest debattert. 

Lise Selnes har vært saksordfører for den nye loven i utdannings- og forskningskomiteen. Hun legger ikke skjul på at det har vært et omfattende arbeid, og bratt læringskurve for flere når grunnloven for universiteter og høgskoler, som hun kaller den, har blitt nyskrevet. 

Lise Selnes, Arbeiderpartiet, har vært saksordfører for behandlingen av UH-loven.
Lise Selnes, Arbeiderpartiet, har vært saksordfører for behandlingen av UH-loven.

— De siste ukene har det vært mye debatt om fusk, men loven inneholder så mye mer, sier Selnes, som likevel starter der:

— Vi ser at rektor for Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er ute og støtter studentene og vil ha en samordning av forskrifter og regelverk. Det er vi helt enig i, og det framgår av merknadene våre, forteller Lise Selnes.

Debatten har blant annet gått på at man ikke har en felles definisjon av hva som er fusk i loven. 

Selnes legger til at det hun mener det er viktig å huske på at studentene testes i så mange ulike fag, så institusjonene må også utforme noe regelverk rundt fusk på egen kjøl.

— Men de ansatte jobber jo også med en rekke ulike fagområder og på ulike institusjoner, men i forskningsetikkloven klarer man å nedfelle en overordnet forståelse av redelighet?

— Jeg ser den, men dette opplever vi likevel er litt annerledes når det kommer til studentene. Vi må også huske på at teknologien endrer seg så raskt, og man må passe på at en ikke får en lov som er utdatert ved neste teknologiløft. Når det er sagt: Vi ser nå at praksisen og vurderingene som gjøres åpenbart spriker og at det ikke er likebehandling av studentene, da må universiteter og høgskoler sette seg ned sammen og sikre en bedre likebehandling, sier Selnes.

Regjeringen foreslår en ny tilnærming til det som er blitt kalt selvplagiat, eller bedre gjenbruk av egen tekst. 

Gjenbruk av upublisert arbeid, og arbeid som ikke har gitt uttelling, skal framover ikke regnes som fusk.

Jussprofessor Johan Giertsen har på sin side påpekt at det blir uklarheter i loven knyttet til betydningen av hva som faktisk har gitt uttelling. Innlevering av obligatoriske arbeider har gitt uttelling på den måten at det gir en eksamensrett, og han har spurt om regjeringen har tatt dette inn over seg.

To år maksimumsstraff

I lovforslaget foreslår regjeringen at maksimumsstraffen i fuskesaker skal økes til 2 års utestengelse.

SV og Rødt har markert seg mot dette, men Høyre støtter her regjeringen.

— Det er viktig å merke seg at dette bare skal gjelde i helt spesielle og virkelig grove fuskesaker. Det kan hende det er studenter som gjentatte ganger er tatt i fusk, men fortsetter å prøve seg, sier Selnes.

Studiesteder i statsråd

Flertallet i utdannings- og forskningskomiteen støtter regjeringens forslag om at styrene ikke lenger skal ha myndighet til å legge ned studiesteder.

I dag er det universitetene og høgskolene selv som bestemmer om de vil legge ned studiesteder. Det vil regjeringen endre på, og foreslår at myndigheten til å beslutte nedleggelse av studiesteder legges til Kongen i statsråd, og det har de fått støtte for av komiteens flertall.

Lise Selnes understreker at flertallet i komiteen samtidig er opptatt av å understreke at universiteter og høgskoler ikke må oppfatte dette som begrensende for sin virksomhet.

— Vi har sett at diskusjoner rundt studiesteder uansett blir gjenstand for politisk debatt, men dette skal samtidig ikke være til hinder for at institusjonene prøver ut nye ting, sier Selnes.

Blant universiteter og høgskoler er dette det endringsforslaget det er aller kraftigst og helt unison motstand mot, ifølge høringsinnspillene.

Det har vært mye arbeid siden oktober for saksordfører Lise Selnes. Endelig var innstillingen avgitt.
Det har vært mye arbeid siden oktober for saksordfører Lise Selnes. Endelig var innstillingen avgitt.

To-sensor mykes opp

Regjeringen vil myke opp regelen om to sensorer på alle eksamener. Kravet om tosensor ble foreslått av Solberg-regjeringen og vedtatt i 2021, tross tydelige motforestillinger fra universiteter og høgskoler. 

Dagens regjering utsatte ikrafttredelsen og foreslo en begrenset løsning der det skal være to sensorer ved sensur av:

  • Bacheloroppgaven eller lignende selvstendige arbeid på lavere grad
  • Eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer
  • Ikke-etterprøvbare eksamener, slik som muntlig eksamen og eksamener i utøvende kunst.

Samtidig rører ikke regjeringen formuleringene rundt blindsensur. dette med henvisning til at Stortinget tok den debatten da og da.

Om begrunnelse og fri eksamensrett

I avsnittet om studentenes rett til å be om begrunnelse på karakteren sin, har loven fastslått at en begrunnelse normalt skal gis innen to uker. I det nye lovforslaget er ordet normalt fjernet. 

— Dette er en uheldig endring etter min mening. Studentene har rett til å få en begrunnelse, men det er tatt lite hensyn til de vitenskapelig ansattes arbeidstid, har Gunhild Raunsgard uttalt til Khrono. Hun leder enhet for eksamen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). 

Sivilombudet har på sin side påpekt at den frie eksamensretten blir innskrenket av den lovforståelsen som er lagt til grunn i proposisjonen. Kunnskapsdepartementet har på sin side understreket at dette er bevisst. 

— Det er bra at departementet så raskt gjorde det tydelig hvordan de mente reglene bør være, sier sivilombud Hanne Harlem som reaksjon på departementets tilsvar.

— Forskerforbundet blir ikke helt fornøyd

I lovforslaget er mulighetene for å ansatte midlertidig strammet inn. Regjeringen har poengtert at universitets- og høgskoleloven ikke bør åpne for midlertidighet i tilfeller hvor institusjonens kompetansebehov er varig. Da skal det ansettes fast. I tillegg kommer føringer for når det skal være lov å ansette midlertidig eller i åremål, for å hindre unødig midlertidighet i universitets- og høgskolesektoren.

— Vi er veldig glad for at man i det nye UH-loven foreslår å endre perioden for postdoktor fra 2—3 år til 3—4 år, sa leder av Forskerforbundet, Guro Lind, til Khrono, rett i forkant av høringen i Stortinget om loven i november 2023.

Hun var derimot ikke så fornøyd med at regjeringen vil videreføre adgangen til å ansette i åremål i undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet.

— Når man både beholder muligheten for å bruke åremål for denne gruppen, samtidig som man sier at de bare kan være i slikt åremål i en periode, gjør man etter vårt syn vondt verre. Her prøver man å ta et krafttak rundt midlertidighet, både praktisk og lovmessig, men det skal altså ikke gjelde kunstnerne. Det er kritikkverdig, sa Lind til Khrono i november.

— Flertallet i komiteen støtter forslaget fra regjeringen, så på dette punktet blir ikke Forskerforbundet og Creo fornøyde, sier Selnes, men legger til:

— Her er det jo et punkt for fagforeningene og institusjonene står opp imot hverandre. I merknadene har vi poengtert at de institusjonene det gjelder skal følges opp nøye, med tanke på at denne muligheten ikke misbrukes, sier Selnes. 

Vil styrke akademisk ytringsfrihet

Regjeringen følger opp anbefalingene til Kierulf-utvalget om akademisk ytringsfrihet, med flere presiseringer i den nye loven.

 Forslaget fra NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet — God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag, går blant annet ut på å endre begrepsbruken fra «faglig frihet» til «akademisk frihet». 

— Akademisk frihet for den enkelte er en nødvendig forutsetning for akademisk virksomhet overhodet. Ytringsrommet i akademia må bli bredere. Det skal være rom for å tenke og ytre de kjetterske tankene. Det er forskerne som vet best, og vi må legge til rette for at alle skal tørre å ytre seg. Derfor styrker vi i dette lovforslaget universiteter og høyskolers ansvar for å verne dem som utøver den akademiske friheten, og tydeliggjør den individuelle retten og det faglige ansvaret for å drive formidling, sa Borten Moe da lovforslaget ble presentert.

Styrker norsk fagspråk

Regjeringen har foreslått og får støtte fra flertallet på å videreføre universiteters og høgskolers ansvar for å styrke og videreutvikle norsk fagspråk og redegjør for hva som ligger i dette ansvaret. 

I tillegg foreslår departementet å synliggjøre ansvaret for samisk fagspråk i loven. Departementet foreslår å gjeninnføre en regel i loven om undervisningsspråk. Forslaget går ut på at undervisningsspråket som hovedregel skal være norsk eller samisk.

Samler studentrettigheter og læringsmiljø

Regjeringen har foreslått og får støtte til å samle reglene om læringsmiljø, studentrettigheter og studentrepresentasjon i eget kapittel.

Det er foreslått flere endringer i reglene om studentombud som skal tydeliggjør ombudets uavhengighet, rolle og ansvar.

Departementet foreslår ellers å videreføre reglene om læringsmiljø. De fleste av disse reglene er gjennomgått av Stortinget tidligere på grunnlag av Prop. 111 L (2020—2021) og Prop. 74 L (2021—2022).

Formelle endringer for Nokut

Regjeringen har et eget punkt om Nokut i lovproposisjonen. De ønsker å skille tydeligere mellom Nokuts oppgaver innenfor høgere utdanning og innenfor høgere yrkesfaglig utdanning. Nokuts oppgaver innenfor høgere yrkesfaglig utdanning flyttes fra universitets- og høyskoleloven til fagskoleloven. 

I lovforslaget ligger det en ny paragraf om Nokuts tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid og med at institusjoner og eksisterende studietilbud fyller gjeldende standarder og kriterier for akkreditering. Forslaget inneholder rammer for tilsynet og reaksjonene som kan brukes dersom tilsynet avdekker forhold som ikke er tilfredsstillende. 

Forslaget går ut på å flytte sentrale elementer fra forskrift til lov. Ettersom Nokuts tilsyn kan lede til inngripende tiltak for institusjonene, mener departementet at de grunnleggende premissene for Nokuts tilsynsvirksomhet bør reguleres i loven, og ikke i forskrift.

Politiattest og skikkethet

Når det gjelder politiattester videreføres dette i den nye loven. På bakgrunn av rettspraksis legges det til grunn at det ved merknader på politiattesten ikke skal foretas en skikkethetsvurdering, men det går fram av merknadene at det sentrale er om de begåtte straffbare handlingene er forenlige med å ha kontakt med eller omsorg for den personkretsen regelen omfatter. Endringen er ikke ment som en realitetsendring, men en tydeliggjøring av gjeldende rett. 

Dagens regler for skikkethetsvurdering blir i all hovedsak videreført, med noen endringer. Det blir nå Kunnskapsdepartementet og ikke Kongen som skal bestemme hvilke utdanninger som skal ha slik vurdering.

Departementet understreker i lovproposisjonen at det nye forslaget skal tydeliggjøre de materielle vilkårene som skal vurderes i en skikkethetsvurdering. De legger til at man nå også regulerer når en sak om særskilt skikkethetsvurdering skal igangsettes og hva som er utestengingsperiodens maksimale lengde. 

Powered by Labrador CMS