Fikk dårlig samvittighet hvis hun hadde en lite produktiv dag

— Hei, hva har du skrevet avhandling om?

— Jeg har skrevet om norsk, klassisk forskningshistorie. Helt konkret har jeg sett på de første hundre årene med undervisning i og forskning på gresk og latin ved Universitetet i Oslo, fra 1811.

— Hvorfor ville du skrive doktorgrad om akkurat dette emnet?

FAKTA

Victoria Marie Mostue

• Har levert avhandlinga «Philology on the Fringe: Case Studies in the History of Classical Philology in Nineteenth-Century Norway»
• Disputerte ved Universitetet i Oslo 20. februar 2026

— Det var en gradvis prosess. Jeg har master i latin, og var interessert i hvordan antikken både har blitt brukt og misbrukt i ettertiden. Jeg visste jeg ville jobbe mer med antikken i Norge, men fant ut at det ikke var så mye annet materiale om dette enn undervisnings- og forskningslitteratur.

— Dette høres ut som et prosjekt der du har jobbet mye i arkiv?

— Ja, det har vært mye lesing og mye arkivforskning. Jeg har blant annet vært hos Romsdalsmuseet og Nasjonalbiblioteket, og  funnet gamle forelesningsnotater. Nå er det meste heldigvis digitalisert, men det har vært mye snusing rundt i gamle brev!

— Hva finner du?

— Mye av debatten rundt klassiske fag handlet om dannelse: Hvordan utdanne et godt menneske? Men i Norge var man ikke så opptatt av disse fagene. Man var mest opptatt av å bygge landet og av å få utdannet menn til praktiske fag, som jurister og ingeniører. Akademikere var anerkjente i samtiden, og også forskere innen klassiske fag var respekterte, men de hadde ikke så mye gjennomslag. Jeg ser hvordan faget blir stadig mindre.

— Det er jo ikke horder av unge som studerer gresk og latin. Hva var din inngang til å velge klassiske fag?

— Jeg har alltid vært glad i historie. Jeg tok videregående på Katta i Oslo, og der var det mulig å velge latin som valgfag. Jeg ble bitt av basillen! Men antikken er også relevant i samtiden, blant annet på film. Gladiator II er ett nylig eksempel, og senere i år kommer Odysseen — det blir veldig spennende. Samtidig har den politiske ytterste høyresiden en fascinasjon for antikken. Det ser vi blant annet i Mussolinis bruk av Romerriket i sin retorikk, og blant mannosfæren i dag: «Antikken var da menn var menn».

— Hva synes du var mest krevende med doktorgradsperioden?

— Jeg er glad i å ha en deadline, å jobbe mot et mål. Det gjorde det tøft å ha en deadline som var flere år fram i tid. Jeg hadde heldigvis en veileder som gav meg oppgaver underveis: Levér ti sider da og et kapittel da. Men jeg kjente jo på dårlig samvittighet hvis jeg hadde en lite produktiv dag, for kunne det ha konsekvenser der framme?

— Har du angret på at du gikk i gang?

— Nei, aldri. Det har vært så givende! Det er et privilegium å få betalt for å forske, det er ikke alle som får tre år til å gjøre det.

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— Håpet er å få bli værende i akademia. Jeg har søkt et vikariat som førsteamanuensis i latin. Jeg har mange tråder fra doktorgradsarbeidet som jeg ikke fikk utforsket nok. Men jeg ser på jobber utenfor akademia også. Klassiske fag er jo ikke et stort fag på arbeidsmarkedet, og det er mange arbeidsgivere som ikke har kjennskap til hva faget dreier seg om. Men man må skille mellom kunnskap og ferdigheter når man både søker og ansetter.