Universitetet i Oslo
Foreslår å splitte opp ansvaret for innovasjon
Innovasjonsselskapet til Universitetet i Oslo lykkes med å selge livsvitenskap. Resten kan universitetet ta seg av, foreslår ny rapport.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Statssekretærer og næringslivsledere har troppet opp på innovasjonskonferansen til Universitetet i Oslo. Det er begynnelsen januar, og fra scenen får de presentert suksesshistorier om universitetets innovasjonsarbeid.
Oppfinneren bak en av historiene, en nyutviklet klasseromsløsning som flytter krittavla og klasseromsdiskusjonen til nettbrettet, takket Inven2 for hjelpen på veien.
Det er nemlig hit, til teknologioverføringsbedriften Inven2 som eies 50/50 av Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, alle forskere skal gå, når de gjør en oppdagelse de mener kan ha kommersielt potensiale.
Nå viser en ny rapport fra konsulentselskapet BDO at sukesshistorien også er en sjelden historie.
Inven2 viser ofte til bioteknologiske og medisinske suksesser som er verdt hundre millioner eller milliarder på børs. Men den forskningen som ikke er livsvitenskap (bioteknologi-, medisin- eller helseforskning), blir sjelden til selskaper eller produkter, ifølge rapporten fra BDO.
Få ideer fra andre miljøer — foreslår insourcing
I Norge er det universitetene som eier oppfinnelsene forskerne kommer fram til. Når en forsker har en god oppfinnelse, skal den sendes inn til TTO-en gjennom en såkalt DOFI, en «Disclosure of Invation».
Inven2 fikk inn flest DOFI-er i 2015. Siden har det gått nedover. Og Inven2 får inn spesielt få DOFI-er fra fagområder som ikke er livsvitenskap, fremgår det av rapportene.
Etter å ha intervjuet flere personer ved Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus og Inven2, foreslår konsulentene i BDO at man bør vurdere å flytte kommersialiseringen av fagområder som ikke har med livsvitenskap å gjøre, tilbake til universitetet.
I et slik scenario mener konsulentene at Inven2 får rendyrket det de er gode på, mens innovasjon på andre fagområder kan skje nærmere fagmiljøene.
Forslagene fra rapporten innebærer også at Inven2 skal miste enerett på alle ideer og at ansatte skal kunne gå andre veier — i motsetning til hva de er kontraktsfestet til i dag. Inven2 selv bør også få slippe å følge opp alle ideer, og heller velge de som er mest lovende, mener BDO-konsulentene.
Mener det er naturlig med forskjell på fagfelt
Direktør for Inven2, Ole Kristian Hjelstuen, sier til Khrono at de ønsker direkte tilbakemelding om dem selv velkommen. Men Hjelstuen mener skillene mellom de ulike fagfeltene, som BDO-rapporten, tegner opp, ofte er mer sammensatte og overlappende enn det gis uttrykk for.
— Når vi får ideer fra Fysisk institutt er det ofte med et livsvitenskaps-formål. Det er ønskelig med mer nyskapning i for eksempel e-helse, der man må kombinere helse og informatikk, sier Hjelstuen.
— Skulle du ønske at dere favnet bredden, slik rapporten sier at dere ikke gjør?
— Vi har eksempler på at vi gjør det. Elliptic Labs har en verdi på to milliarder etter siste emisjonskurs og Promon har som mål å nå salg på 100 millioner i år. Det vi har utenfor livsvitenskap er ikke Mikke Mus, men står seg ganske godt i forhold til andre TTO-er. Men vi er sterke på livsvitenskap, noe som også har å gjøre med at mye av pengene til forskning i Oslo-regionen går inn i livsvitenskap, konstaterer TTO-direktøren.
Noen fagfelt har også såpass mye næringssamarbeid, at det er naturlig at det kommer inn få ideer til Inven2. Det handler ikke om manglende kompetanse hos Inven2, ifølge Hjelstuen.
— Det er fordi man har andre måter å drive kommersialisering og innovasjon på. Energiområdet er et slikt område, der det ikke kommer mange ideer denne veien selv om det er en av de store satsningene til universitetet. Der hvor man regulerer samarbeidet i samarbeidsavtaler med store industriaktører, kan store deler av innovasjonen skje innunder disse avtalene.
— Hva synes du om forslaget fra BDO, om å insource deres ansvar for innovasjon innen det som ikke er livsvitenskap?
— Det er bra at universitetet gjør et innovasjonsløft nå. Det utvidede innovasjonsbegrepet om «å ta kunnskap i bruk» er bra, og det innebærer ikke-kommersialiserbar innovasjon som universitetet skal favne. Sykehuset har i dag en innovasjonsavdeling vi samarbeider med og som vi kan sende ideer som gir forbedringer eller effektivitetsgevinst i sykehuset, men som ikke kan selges videre til andre som produkter. Universitetet i Oslo kunne gjort noe lignende: At de hadde en avdeling internt som tok seg av sosial innovasjon og innovasjon som ikke er kommersialiserbar, sier Inven2-sjefen.
Lite synlige
Rapporten fra BDO viser til at det er medisinmiljøene som står for veksten i antall innmeldte ideer fra til Inven2 de siden 2010. Den peker også på at Inven2 ikke har bidratt til å bygge innovasjonskultur ved universitetet og heller ikke gjør mye for å identifisere ideer ute i de ulike enhetene.
En av de som er intervjuet av BDO, er professor i informatikk Andreas Austeng. Austeng sier at det nok stemmer at Inven2 kan virke lite synlige rundt på universitetet.
— Jeg er blant de som er fornøyde med Inven2 og som har vært i en forskningsgruppe som det har kommet flere bedrifter ut av, som for eksempel Elliptic Labs. For meg har Inven2 vært dyktige og synlige. Men magefølelsen min sier at de ikke er så godt kjent på resten av Institutt for informatikk, og at de har et bedre rykte innen livsvitenskap enn realfag generelt.
— Rapporten nevner at fagmiljøer som ikke er livsvitenskap, ikke opplever Inven2 som så synlige. Trenger man at de er synlige for å få til innovasjon?
— Hvis universitetet mener at man skal man drive kommersialisering bør i alle fall aktørene være synlige og markedsføres internt. Men som vitenskapelig ansatt skal du veilede, undervise og drive forskning. Jeg har snakket med folk som mener de uansett ikke kunne rukket å sette å drive innovasjonsarbeid. Det er egen forskningstid som er salderingspost. Så det er et spørsmål om høna eller egget, og hva man bør gjøre noe med først, sier Austeng.
Sosiale innovasjoner som sådan, som ikke er kommersialiserbare, er ikke vårt mandat.
Ole Kristian Hjelstuen
Hjelstuen sier seg enig i at Inven2 ikke er så synlige overalt, og mener at det langt på vei er riktig av dem.
— Vi har DOFIer fra museer og flere andre steder på universitetet. Det er klart at vi er mindre til stede ved de fakultetene som ikke er matematisk-naturvitenskapelige fakultet eller medisinsk fakultet, for sosiale innovasjoner som ikke er kommersialiserbare er ikke vårt mandat. Men vi er der for alle, og vurderer grundig alle idéer vi får inn.
Mener loven står i veien for forslag
Et annet av de mer drastiske forslagene fra rapporten, er å fjerne kravet om at ansatte må levere sine ideer til nettopp Inven2. Men det mener Hjelstuen er lite realistisk, som følge av to ting.
— Det ene er loven, som sier at det er universitetet som eier oppfinnelsen. Vi tror ikke noen har appetitt for å endre den. Så hvordan skulle man da gå utenom? Det andre er at finansieringsmodellen vi har fått går ut på at vi skal finansieres ved fremtidige inntekter fra kommersialiseringer. Fra all litteratur om innovasjon vet vi at det er relativt få som lykkes og disse vinnerne skal da betale for alt arbeidet til alle andre. Det er ikke forenlig med finansieringsmodellen om noen skulle kunne gå utenom.
— Men ville det ikke vært fristende for dere å spisse seg inn og bare kunne følge opp de ideer dere mener har størst potensiale på de områdene dere er best på?
— Vi har lagt mye kompetanse inn i det første silingsleddet etter at ideer kommer inn, og det er ganske vanskelig å vite der hva som kan lykkes. Vi måler det så objektivt vi kan, men potensialet kan vokse etterhvert og må vurderes fortløpende. Og et annet aspekt som er verdt å merke seg, er at de som ikke får gjennom sin idé står fritt til å ta den videre selv, sier Inven2-sjef Hjelstuen.
Viserektor varsler tydeligere styring av Inven2
Det er viserektor for innovasjon ved UiO, Per Morten Sandset, som nå skal ta med seg rapporten fra BDO inn i arbeidet med en ny innovasjonsstrategi for universitetet. Den skal foreligge før sommeren.
— Det er for tidlig konkludere nå. Rapporten er ikke en full gjennomgang av Inven2, men BDOsvurdering av Inven2 basert på en enkel gjennomgang. Rapporten må settes i en større sammenheng, sier Sandset til Khrono.
Han sier de også går gjennom langt mer enn bare Inven2.
— I halvannet år har vi gått gjennom hele innovasjonssystemet vårt, inkludert TTO funksjonen og vår IPR-politikk, og som en del av dette har vi ønsket en gjennomgang av Inven2. Rapporten er en del denne prosessen, som vi vil lande nærmere et styremøte før sommeren.
— Men dere må vel ha en TTO som fungerer godt for hele bredden av universitetet?
— Det må vi, det er vårt anliggende å ha det. Samtidig ligger det i sakens natur at det ikke er så lett å splitte opp en slik funksjon. Men jeg kan si at vi nok kommer til å utøve en annen og tydeligere eierstyring av Inven2. Dette må imidlertid skje omforent og i samarbeid med Oslo universitetssykehus som er den andre eieren av Inven2.
Nyeste artikler
Hevdet hun var utdannet ingeniør — dømt for dokumentfalsk
Når forskning går ut over studentene
Rettigheter uten plikter
Har ikkje opplevd spisse olbogar
Vil stoppe dagens plagiatkontroll. — Departementet stikker hodet i sanden
Mest lest
Dag O. Hessen innklaget til forskningsetisk utvalg
For fem år siden vant han nobelprisen. Nå er 13 av artiklene hans trukket
Om min «plagiering» og bruk av egen tekst
Realnedgang for universiteter og høgskoler, mer til fagskoler
Ny rangering: Disse rektorene leder Nordens beste universiteter