Foreslår «Kierulf II»: — Kan ikke være naive her hjemme

— Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har gjentatte ganger tatt opp viktigheten av akademisk frihet, og dette er et tema det er bred politisk enighet om å prioritere, sier leder i Forskerforbundet, Steinar Sæther, til Khrono.

I et debattinnlegg i Khrono ber han sammen med nestleder i Forskerbundet, Hilde Gunn Slottemo, om at regjeringen setter i gang et arbeid med å lage en rapport med en grundig, forskningsbasert gjennomgang og analyse av vilkårene for akademisk frihet i Norge.

Sæther og Slottemo kaller forslaget for «Kierulf II», og viser til Kierulf-utvalget — ledet av forsker og jurist Anine Kierulf — som i 2022 overleverte en offentlig utredning til regjeringen om akademisk ytringsfrihet.

Rapporten fikk stor oppmerksomhet i både inn- og utland, og i 2022 ble Kierulf-utvalget kåret til Årets navn i akademia.

akademisk frihet

Akademisk frihet i fritt fall: — Kansellerings­kultur på steroider

— Må være fri

I debattinnlegget i Khrono skriver Steinar Sæther og Hilde Gunn Slottemo blant annet at Kierulf-utvalget leverte en viktig rapport. Samtidig understreker de at akademisk frihet handler om mye mer enn ytringsfrihet.

— Ikke minst handler det om strukturer som bidrar til å begrense friheten til forskere og undervisere, enten det er økonomiske strukturer, insentiver i forskningssystemene, eller metodefriheten til ansatte på forskningsinstitutter, skriver duoen.

Overfor Khrono utdyper Steinar Sæther at det dypest sett handler om å bevare og styrke befolkningens tillit til forskning.

— Hvis folk skal kunne stole på forskningen, må den være fri og uavhengig. Og så handler det om å ta vare på demokratiet vårt, sier han.

Sammen med Hilde Gunn Slottemo viser han til at det ikke finnes en grundig forskningsbasert gjennomgang og analyse av vilkårene for akademisk frihet i Norge.

AKADEMISK YTRINGSFRIHET

Rapporten om akademisk ytringsfrihet går internasjonalt

Utfordringer også i Norge

De to viser også til en rapport om akademisk frihet i Norge som flere akademiske fagforeninger står bak.

Rapporten peker på at det er utfordringer knyttet til akademisk frihet også i Norden, særlig knyttet til politisk styring, finansiering og usikre ansettelsesforhold, men også til hets og trakassering i offentligheten.

— Vi mener regjeringen må ta tak i dette. Det vi trenger nå, er et bedre kunnskapsgrunnlag for den videre politiske debatten, sier Sæther til Khrono.

På spørsmål om hva konkret han mener at regjeringen må gjøre, svarer Sæther at de i første omgang bør bestille et forskningsprosjekt som undersøker vilkårene for akademis frihet i Norge.

— Deretter kan et ekspertutvalg følge opp med råd for å sikre den akademiske friheten et bedre vern, sier Sæther.

— I et slikt utvalg må det sitte folk som kjenner til problemene fra både akademia, instituttsektoren, helseforetakene og ABM, fortsetter han.

Akademisk ytringsfrihet

Her er ekspertenes forslag til hvordan den akademiske ytringsfriheten skal styrkes

Nedadgående trend

I anledning den internasjonale dagen for akademisk frihet som ble markert 20. mai, skrev Khrono om Academic Freedom Index, som viser en klar nedadgående trend for akademisk frihet på verdensbasis.

Den akademiske friheten er truet i den forstand at den alltid er truet, uttalte Vidar Strømme, fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter.

Førsteamanuensis ved UiT Norges arktisk universitet, Jonas Jakobsen, sa at det særlig er utviklingen i USA som bør bekymre oss nå.

— Donald Trump hevder å ha gjenopprettet ytringsfriheten i USA, men administrasjonen hans opptrer som tanke- og ytringspoliti, sa han.

Steinar Sæther er innom de samme tankene.

— Når vi ser hva autoritære politikere klarer å rive ned på kort tid i andre land, kan vi ikke være naive her hjemme. Vi må bygge strukturer som kan stå seg i møte med autoritære krefter, og en slik utredning bør være første skritt på veien mot et slikt sterkere forsvarsverk, sier lederen i Forskerforbundet.

Aasland peker på Kierulf I

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) er lunken til ideen om et nytt Kierulf-utvalg.

— Jeg er helt enig med Forskerforbundet i at det er helt avgjørende å beskytte den akademiske friheten, men tror det aller viktigste er å verne den akademiske friheten gjennom handling, sier hun.

Statsråden viser videre til at Kierulf-utvalget gjennom arbeidet med rapporten om akademisk ytringsfrihet, også ga et solid kunnskapsgrunnlag for hvordan den akademiske friheten er truet.

— Rapporten viser at det er mye som fungerer godt i Norge, men det er også tegn til økende press på forskere, særlig knyttet til kontroversielle temaer som klima, kjønn og innvandring, poengterer Aasland.

I kjølvannet av den første Kierulf-rapporten fulgte regjeringen ifølge Aasland opp flere av anbefalingene fra Kierulf-utvalget som også kommer den akademiske friheten til gode.

— Blant annet har regjeringen styrket vernet av ytringsfriheten til studenter og ansatte i den nye universitets- og høyskoleloven. Vi skal følge med på hvordan disse grepene fungerer, og hvordan norske forskere opplever den akademiske ytringsfrihet fremover, lover ministeren.

Bologna-prosessen

Hun er klar på at det globale trykket på den akademiske friheten også påvirker forskning og forskere i Norge.

— Vi har de siste månedene snudd oss raskt rundt og lanserte en ny ordning for å gjøre det enklere å rekruttere erfarne forskere fra andre land. Det har vært stor interesse for ordningen, og nå vil 14 utenlandske forskere komme til Norge. 13 av de 14 forskerne kommer fra institusjoner i USA, der den akademiske friheten er svekket de siste månedene. Å ta vår del av ansvaret i denne situasjonen er viktig for regjeringen, sier Aasland, og fortsetter:

— Vi jobber også aktivt med å både fremme og beskytte akademisk frihet internasjonalt gjennom særlig Bologna-prosessen og på EU-nivå. 

— Denne sommeren her vi sett flere eksempler på at norske politikere peker på enkeltfag som de mener er unødige tullestudier. Det er en utvikling som bør bekymre alle som er opptatt av akademisk frihet, avslutter statsråden. 

USA

Norske forsknings- og utdannings­institusjoner vil ta imot 14 «forsker­flyktninger»