Norske forsknings- og utdannings­institusjoner vil ta imot 14 «forsker­flyktninger»

(Saken er oppdatert).

– Nå henter våre fremste forskningsmiljøer etablerte forskere fra utlandet. Det har vært viktig å få dette raskt på plass, og jeg er glad at våre miljøer har respondert raskt. Forskerne som nå kommer til Norge jobber blant annet innen helse, klima og teknologi, og skal være tilknyttet ledende forskningsinstitusjoner i hele landet. Dette vil gjøre en forskjell for norsk forskning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding fredag.

Khrono har tidligere skrevet at det hadde kommet inn 12 søknader, men det endelige tallet er altså 14. 

13 av dem kommer blant annet fra institusjoner som Cornell University, Harvard, UCLA og Columbia. 

300 millioner kroner

Totalt skal det tildeles 300 millioner kroner frem mot 2029. Den første tildelingen i 2025 er på til sammen 50 millioner kroner. 7 av prosjektene får derfor støtte nå, mens 7 av prosjektene får støtte etter nyttår. Det vil også være mulig for flere institusjoner å søke på denne ordningen, heter det i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.

Da Trump-administrasjonen begynte å svinge mot akademia etter fjorårets valg, tok det ikke lang tid før akademikere og politikere landet over begynte å rope etter tiltak for å få de kloke hoder «over there», som unektelig så ut til å gå en noe mørkere tid i møte, til Norge.

Problemet var bare at det manglet penger til å ansette de som eventuelt måtte komme. Heldigvis lar sånt seg løse. I juni kom utlysningen av midler til rekruttering av talentfulle forskere fra utlandet.

To måneder senere hadde det kommet inn 12 søknader, men fredag 15. august ble det kjent at Norge tar imot 14 internasjonale toppforskere. 13 av dem fra USA og en fra Kina. 

Flest har Universitet i Bergen og Universitetet i Oslo med tre søknader hver. Norce, Sintef, Institutt for energiteknikk, NTNU, Norges Handelshøyskole (NHH) og Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) har alle en søknad inne.

Seks av akademikerne er amerikanske statsborgere, tre er kinesiske, én har dobbelt norsk/amerikansk statsborgerskap og to er fra henholdsvis Tyskland og Sør-Korea.

forskningsrådet

Slik skal Norge tiltrekke seg internasjonale toppforskere

Ønsker å hente postdoktorer

— Hos oss er det søkt om midler til å hente akademikere vi allerede samarbeider med i pågående prosjekter, til postdoktorstillinger ved universitetet. Det er yngre kandidater som jobber i forskningsmiljøene til våre samarbeidspartnere i USA, sier Kjell-Morten Myhr, viserektor for forskning ved Universitetet i Bergen.

Det at det er potensielle postdoktorer det er snakk om gjør det enklere for universitetet med slike søknader, ifølge Myhr.

— Dette er jo en midlertidig finansieringsordning over noen år, og med postdoktorer er de finansielle forpliktelsene avgrenset. Utfordringen ville vært annerledes om det var snakk om etablerte forskere og professorer. Men så langt har vi ikke fått henvendelser av den typen.

USA

Samarbeids­partnerne i USA turte ikke være med på artikkelen

Håper utfordringen er midlertidig

Myhr har selv vært i direkte kontakt med en del amerikanske akademikere som samarbeider med universitetet om muligheten til å komme til Norge. Ikke som viserektor, men som leder for et forskningssenter ved Det medisinske fakultet, en jobb han hadde frem til 1. august.

— Vi tenkte at dette var en gyllen anledning til å se om vi kunne utvide samarbeidet med våre partnere ved Harvard og Massachusets Institute of Technology, samt sykehusene i Boston. To av de vi har samarbeidet med der borte er jo tidligere stipendiater hos oss, så vi har forsøkt å rekruttere dem tilbake, men selv om flere synes det er en flott mulighet, så er de reserverte, forteller Myhr.

Utlysningens midlertidige karakter trekkes frem som årsak.

— Det virker som om det sitter langt inne for dem å avvikle et engasjement ved egen institusjon for å satse på noe usikkert og midlertidig i Norge. Selv om mange av dem er i nokså fortvilte situasjoner, og har fått frosset store midler, så har de et håp om at dette bare skal være en midlertidig utfordring, sier han.

Og spesielt de Myhr har hatt tettest kontakt med, medisinerne, har gjerne et par andre måter å løse utfordringene på.

— Det er jo sånn der som i Norge, at en gjerne har to institusjoner å forholde seg til. Sykehus og universitetet. Er det utfordringer et sted finner en løsninger på det andre, og mitt inntrykk er at dette også gjøres i USA. Det er jo først og fremst universitetene som opplever utfordringene med Trump-administrasjonen, ikke sykehusene. 

Ved Universitetet i Oslo, som også ligger inne med tre søknader, er beskjeden som følger fra rektor Ragnhild Hennum:

— Så langt vi har oversikt per nå, har UiO søkt innen for matematiske og naturvitenskapelige fagmiljøer. Vi ønsker alltid internasjonale forskere velkommen til å søke på stillinger hos oss, og det er fint at denne ordningen gjelder talentfulle forskere i alle land - ikke bare USA, skriver Hennum i e-posten.

USA

USA ber studenter gjøre profilen på sosiale medier offentlig før visumsøknad

Global utfordring

I sin beskrivelse av ordningen skriver Norges forskningsråd at «Bakgrunnen for ordningen er den vanskelige situasjonen mange forskere og institusjoner nå opplever globalt.»

Målet med ordningen er at «norske forskningsorganisasjoner skal ha en særlig mulighet til å knytte til seg talentfulle internasjonale forskere som kan etablere seg i Norge, og dermed bidra til kvalitetsheving og faglig merverdi til forskningsmiljøene som forskeren vil bli tilknyttet.»

— Nå gir vi våre fremste forskningsmiljøer mulighet til å knytte til seg etablerte forskere fra utlandet. Det er viktig for Norge å være offensive i en krevende situasjon for akademisk frihet. Vi kan gjøre en forskjell for fremragende forskere og viktig kunnskap, og det ønsker vi å gjøre så raskt som mulig, sa statsråd Sigrun Aasland i en pressemelding da ordningen ble presentert.

I pressemeldingen trakk statsråden frem USA.

— Den akademiske friheten er under press i USA, og det er en uforutsigbar posisjon for mange forskere i det som har vært verdens ledende kunnskapsnasjon i mange tiår. Det har vært viktig for meg å finne gode tiltak vi kan få på plass raskt, og derfor har jeg gitt Norges forskningsråd i oppdrag å prioritere ordninger som vi kan sette ut i livet i løpet av kort tid.

USA

Jobber for å hente dansk toppforsker fra USA til Norge

Frankrike med lignende ordning

Norge er ikke alene om å lansere ordninger for å tiltrekke seg forskertalenter fra utlandet, noe Khrono tidligere har omtalt. Den 18. april lanserte den franske regjeringen «Velg Frankrike for forskning», skriver Les Echos.

— Her i Frankrike er forskning en prioritet, innovasjon en kultur og vitenskap en horisont uten begrensninger, skrev president Emmanuel Macron på X ved lanseringen av det nye programmet. 

På nettsiden for programmet nevnes ikke USA spesielt, men det står blant annet: Den internasjonale situasjonen skaper en bølge av forskermobilitet i verden som vi ikke har sett maken til. Frankrike engasjerer seg for å møte angrepene på akademisk frihet vi ser i verden.

Programmet skal ligge under det nasjonale forskningsbyrået (tilsvarende Forskningsrådet i Norge). Ordningen gjør at universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter kan søke om medfinansiering fra staten for å ta imot forskere og vil finansiere inntil 50 prosent. 

(Endringslogg: Saken er oppdatert fredag 15. august kl 23.23 med nye opplysninger via en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet om antall forskere til Norge.)