Forskeren ble fjernet etter avisintervju. Fornøyd med  uttalelse fra etisk komite 

Khrono og andre medier har skrevet flere saker om den såkalte Cottis-saken i 2024. Den handler om høgskolelektor Thomas Cottis som ble fjernet som prosjektleder for et forskningsprosjekt ved Høgskolen i Innlandet (nå Universitetet i Innlandet) etter å ha uttalt seg om prosjektets forskningsresultater i et intervju i Dagens Næringsliv (DN).

Cottis ledet et samarbeidsprosjekt med selskapet N2 Applied, som utvikler teknologi for gjødsel.

Mulig negativ klimaeffekt 

Til DN sa Cottis blant annet at teknologien ga svakere resultater enn ventet og pekte på risiko for høyere lystgassutslipp fra denne gjødselen, altså en mulig negativ klimaeffekt. 

N2 Applied reagerte kraftig og mente at Cottis hadde brutt samarbeidsavtalen deres ved å gå ut med resultater i media uten å informere dem.

Selskapet krevde at høgskolen fjernet ham som prosjektleder, noe høgskolen gjorde.

Cottis mente dette var et brudd på den akademiske friheten og et knefall for økonomiske interesser. Dessuten hevdet han at han hadde informert både høgskolen og selskapet i forkant.

Med juridisk støtte fra fagforeningen Tekna brakte han saken inn for høgskolens redelighetsutvalg.

Cottis ønsket en uttalelse om det var greit å frata en forsker prosjektlederansvaret etter krav fra samarbeidspartneren, og om høgskolen hadde brutt forskningsetiske normer.

Akademisk frihet

Ble avsatt som prosjekt­leder: — Det har vært trist og krevende

Prinsipielle spørsmål

Utvalget avviste imidlertid saken, og begrunnet det med at en institusjon ikke kan være innmeldt part i en redelighetssak.

Derimot mente utvalget at saken reiser prinsipielle problemstillinger, og videresendte den til Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), som gir råd og uttalelser i forskningsetiske spørsmål på sine fagområder.

I august kom NENT med sin uttalelse (se faktaboks). NENT går ikke inn i denne konkrete saken. Den holder seg på et overordnet og prinsipielt nivå.

Men Thomas Cottis selv er likevel fornøyd med uttalelsen.

— Den setter skapet på plass når det gjelder hvilket ansvar ledelsen ved forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner har i slike samarbeid, sier han til Khrono. 

Universitetslektoren mener uttalelsen gir ham rett.

— Uttalelsen viser at ledelsen gjorde alt feil: De fulgte ingen klare mekanismer for å fylle sitt forskningsetiske ansvar. Det var til og med ingen skriftlig behandling av saken, og rektor tok ingen samtale med meg før han bestemte seg for å gjøre som selskapet ønsket, og de forsvarte aldri meg som ansatt eller min akademiske ytringsfrihet, sier Cottis. 

Rektor Peer Jacob Svenkerud ga i juni 2024 Cottis en skriftlig beklagelse for høgskolens håndtering av saken.

— Skal beskytte mot utilbørlig press

Med Cottis-saken som bakteppe drøfter NENT i sin uttalelse hvordan forskere bør formidle fra pågående prosjekter, hva som er legitim styring fra institusjon eller oppdragsgiver, og hvilket ansvar institusjonene har for forskningsetisk håndtering.

Komiteen skriver at om oppdragsgivere har legitime interesser i forskningsprosjektet, så er det også begrensninger på hva de kan forvente å styre.

«Det er institusjonenes ansvar å beskytte forskere mot eventuelt utilbørlig press fra oppdragsgivere», står det i uttalelsen fra NENT.

Komiteen består av 14 medlemmer, der de fleste er forskere, og ledes av filosofiprofessor Hallvard Fossheim.

Akademisk frihet er lovfestet, noe som betyr at det er klare begrensninger på hvilke føringer som kan legges på forskning fra oppdragsgivere.

Komiteen skriver at enkelte forhold, for eksempel vitenskapelig uredelighet, kan legitimere å ta forskere ut av et prosjekt.

 «Men det er viktig, både for forskningens kvalitet og for dens troverdighet, at slike inngripende reaksjoner er forholdsmessige og blir godt begrunnet.»

Dette er en vanlig misforståelse 

Ifølge komiteen er det en vanlig misforståelse at det forskere sier i offentligheten,  alltid sies på vegne av institusjonen. 

Men den akademiske friheten gir forskeren rett til å uttale seg om egen forskning på vegne av seg selv. 

«De uttaler seg altså ikke på vegne av institusjonen, og institusjonen kan dermed ikke bruke slike argumenter for å begrense forskeres formidling. I tilfeller hvor det kan oppstå tvil om uttalelsen er på vegne av institusjonen, bør det klargjøres hvorvidt det er tilfelle», heter det i uttalelsen.

Komiteen understreker også at å uttale seg om upublisert forskning krever forsiktighet og åpenhet om usikkerhet knyttet til funnene.

Det Cottis uttalte seg om i DN, var imidlertid en publisert og fagfellevurdert artikkel om den norske teknologien.

Åpenhet ekstra viktig i oppdragsforskning 

Komiteen skriver at det ved oppdragsforskning kan være ekstra viktig å sikre åpenhet rundt forskningen for å unngå tvil om uavhengighet.

Det finnes legitime begrensninger på åpenhet, blant annet knyttet til kommersielle interesser. Disse begrensningene må imidlertid ikke benyttes på en måte som kommer i strid med forskningsetiske normer og akademisk frihet, skriver komiteen.

Kravene om redelighet, sannferdighet og etterrettelighet tilsier også at man bør vise varsomhet i formidlingen, særlig av foreløpige, upubliserte funn. Fagfellevurdering er en sentral del av den vitenskapelige kvalitetskontrollen. Å uttale seg om upublisert forskning før den er fagfellevurdert, krever derfor større forsiktighet og åpenhet om usikkerhet knyttet til resultatene.

Fagforening: — Krever at institusjonene stiller opp

Tekna-advokat Frode Steindebakken Rognsaa har representert forskeren som ble fjernet som prosjektleder. Han er fornøyd med at NENT så klart presiserer forskningsinstitusjonenes ansvar for å støtte forskerne og verne om den akademiske friheten.

— Forskningsinstitusjonene har en lojalitetsplikt overfor forskerne. Dette understreker NENT i sin uttalelse. Forskningsformidling er en del av samfunnsoppdraget, men det krever at institusjonene stiller opp når forskere opplever press eller kritikk, sier Rognsaa i en pressemelding.

Han håper uttalelsen blir grundig gjennomgått og vektlagt i akademia i hele Norge fremover.

— Vi forventer at saken og de prinsipielle spørsmålene den reiser, blir styrebehandlet, og at dette resulterer i at Teknas medlemmer og andre forskere involveres i en god prosess om presiseringer i de etiske retningslinjene ved institusjonen, sier han.

akademisk frihet

Høgskolelektor ble fjernet fra prosjekt. Nå beklager rektor Svenkerud