Forskning i grenseland: Hvordan går det med gravide, papirløse kvinner?

— Kan du, helt kort, fortelle hva doktorgradsarbeidet ditt handler om?

FAKTA

Frode Eick

• Har levert avhandlingen “Documenting the undocumented – The use of maternity care and perinatal outcomes among undocumented migrants in Norway”
• Disputerte ved Universitetet i Oslo 13. september 2024

— Jeg har sett på bruken av enkelte helsetjenester hos gravide kvinner uten oppholdstillatelse i Norge. Jeg har sett på hvordan det går med dem i fødsel. 

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Jeg har jobbet med papirløse eller personer uten oppholdstillatelse ved et helsesenter for papirløse migranter i Oslo i nesten ti år. Der møtte vi en del gravide som vi henviste videre til helsestasjon og sykehus, og så opplevde vi ofte at vi ikke hørte mer fra dem. Vi ble usikre på hvordan det gikk med dem. Da ville jeg finne ut hvordan det gikk med mor og barn videre. 

— Hva har du gjort av metode?

— Jeg gikk gjennom over 2000 medisinske journaler fra kvinnelige pasienter ved to frivillige helsesentre. Jeg identifiserte hvem som var gravide, og hvorfor de søkte helsehjelp. Jeg undersøkte også om de ble sendt videre til offentlig helsetjeneste eller ikke, og om det i så fall var fastlege, jordmor, sykehus eller lignende. I tillegg sjekket jeg når i svangerskapet de oppsøkte hjelp.

—I tillegg gikk jeg gjennom 11.000 journaler fra legevakten i Oslo for personer som ikke har norsk personnummer. Da identifiserte og kategoriserte jeg dem i tre kategorier: De som sannsynligvis var her lovlig, de som vi var usikre på, og de som vi trodde var her uten oppholdstillatelse. Av dem som var uten oppholdstillatelse, identifiserte jeg dem som var gravide og så på hvor alvorlig syke de var når de kom til legevakten, og om de ble innlagt på sykehus eller ikke. Jeg sammenlignet denne gruppen, gravide kvinner uten oppholdstillatelse, med kvinner som har norsk personnummer. Jeg så også på data fra Haukeland, Oslo universitetssykehus og Ahus for å finne igjen kvinner fra helsesenter i obstetriske journaler. Jeg gikk også gjennom medisinsk fødselsregister som har fødselsjournal for kvinner uten personnummer. 

— Hvordan sorterte du så mange data?

— Det var manuell jobbing der jeg leste og sorterte i Excel. De 11.000 journalene tok fire måneder og da var jeg gjennom rundt 100 journaler om dagen. Dataen fra helsesentre var mer omfattende, så selv om det var 2000 journaler brukte jeg rundt to måneder på det. 

— Hva finner du?

— Jeg fant ut at papirløse kvinner som brukte helsesenter kom sent i svangerskapet. Vi fant igjen 60 prosent av kvinnene fra helsesenteret på sykehus. Sammenlignet med norske kvinner har de høyere risiko for uheldige fødselsutfall. På legevakten blir de papirløse kvinnene klassifisert som pasienter med høyere alvorlighetsgrad, og høyere risiko for å bli innlagt på sykehus enn bosatte kvinner. Jeg fant også ut at kvinner uten oppholdstillatelse har seks ganger høyere risiko for perinatal død enn norskfødte kvinner, og fire ganger høyere enn dokumenterte innvandrere. Vi justerte for kjente risikofaktorer knyttet til mors alder og helse, uten at det påvirket resultatene. Så vi tenker det har mer å gjøre med livssituasjonen og hvorvidt de har tilgang til helsehjelp enn for eksempel om de har overvekt eller er eldre. 

— Hva var det mest krevende med doktorgradsperioden?

— Kanskje det å stå i spennet mellom at du skal lære samtidig som du gjør. Da tenker man fort at hadde jeg visst dette før så hadde jeg gjort det annerledes, men du vet det jo først når du har gjort det. 

— Har du angret på at du gikk i gang med dette?

— Nei, det har jeg ikke. Jeg har vært i arbeidslivet noen år før dette. Så det har vært en utviklende og spennende tid. Jeg har møtt masse hyggelige nye folk og det angrer jeg ikke på. 

— Kom du i mål på normert tid?

— Ja. Jeg begynte under pandemien, men var heldig med at jeg hadde søkt midler om prosjektet et par ganger, så jeg var godt forberedt. Jeg hadde regional etisk komite-godkjennelse, og var ellers lite avhengig av andre for å kunne gjøre det jeg skulle. Datainnsamling fra medisinske journaler er lite påvirket av fysiske begrensninger. 

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— Jeg har fått stilling på Lovisenberg diakonale høyskole som førsteamanuensis, noe jeg er veldig fornøyd med. Jeg er interessert i folk som oppholder seg i Norge, men er i grenseland knyttet til rettigheter og status. Enten det er flyktninger eller arbeidsinnvandrende, det ønsker jeg å forske videre på.