Debatt ● Mikko Heino

Forsknings-Norge med stille aksept til etnisk diskriminering

Norce har bestemt å stenge dørene for forskere fra «røde land». Dette går mot våre liberale kjerneverdier, men ingen bryr seg.

Ulike forskningsinstitusjoner har tolket signalene om å ta imot forskere fra røde land fra PST noe ulikt, skriver kronikkforfatteren. — Det mest ekstreme er Norce (på bildet, red.anm.) hvor konsernledelsen i februar bestemte som utgangspunkt å ikke ansette personer fra røde land.
Ulike forskningsinstitusjoner har tolket signalene om å ta imot forskere fra røde land fra PST noe ulikt, skriver kronikkforfatteren. — Det mest ekstreme er Norce (på bildet, red.anm.) hvor konsernledelsen i februar bestemte som utgangspunkt å ikke ansette personer fra røde land.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I den siste tiden har vi fått lære at vi må være varsommere med forskere fra såkalte «røde land», dvs. Russland, Iran, Kina, og Nord-Korea. Dette kom tydelig frem i PST sin nasjonale trusselvurdering for 2023 hvor PST advarte mot ulovlig kunnskapsoverføring spesielt til disse landene. 

Etter spionsaken ved Universitetet i Tromsø kom dette kanskje ikke som en overraskelse. Men ifølge Aftenposten er skepsisen eldre og går dypere: allerede i 2020 skal PST ha anbefalt at forskningsinstitusjoner skal være spesielt på vakt overfor kinesiske postdoktorer.

Det virker som at ulike forskningsinstitusjoner har tolket signalene fra PST noe ulikt. Det mest ekstreme er Norce hvor konsernledelsen i februar bestemte som utgangspunkt å ikke ansette personer fra røde land. Norce har også holdt et dialogmøte med ansatte fra røde land. Andre institusjoner har ikke innført like eksplisitte retningslinjer, men rykter sprer om at nasjonalitet er blitt et tema i ansettelsesprosesser også andre steder.

Samtidig har vi fått regler om eksportkontroll som også dekker kunnskapsoverføring. Det er slett ikke lett å vite hva som er unntatt eksportkontroll og hva som ikke er. Dersom man er i tvil, er det vel bedre å søke? Men dette fører til ekstra tidsbruk — som man kanskje helst vil unngå i ansettelsessaker som allerede er trege. Plutselig har potensielle studenter og forskere fra røde land fått enda et nåløye som de må passere.

Utenlandske forskere som tar norskopplæring får lære om norske verdier, som menneskerettigheter og likestilling. De som kommer fra røde land har fått oppleve at likestilling er noe som kanskje gjelder de fleste, men slett ikke alle. Som grisene i Kamerat Napoleon sier, «Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre».

Hva blir konsekvensen av alt dette for Forsknings-Norge? For det første, får vi ikke utnyttet den kompetansen disse forskere har tatt med seg fra hjemlandet, heller ikke den kompetansen de har bygget opp i norske utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitutter. Kanskje finner de andre jobber, men å benytte høyt utdannete folk i oppgaver hvor slik utdanning ikke trenges er dårlig ressursbruk. For det andre, kan disse folkene dra andre steder hvor de ikke føler seg forskjellsbehandlet og hvor de føler at kompetansen deres blir verdsatt. Med dem kan også familiemedlemmer som ikke er direkte diskriminert forsvinne.

Nyhetssaken i Khrono om ansettelsespraksisen ved Norce som etter manges syn er etnisk diskriminering ble sitert i flere nyhetskanaler, blant annet NRK og Forskerforum, men etterpå har det vært stille. Det virker som at Forsknings-Norge gir sin stille aksept til praksisen hvor målet rettferdiggjør midlene.

For ordens skyld er jeg selv gift med en forsker fra et rødt land.

Powered by Labrador CMS