Forskningsmiljø er rasert og minst 100 millioner kroner er anslått å ha gått tapt på grunn av et ventilasjonsanlegg

I 2018 skulle Statsbygg ferdigstille en ny medisin- og helsefagbygning ved UiT - Norges arktiske universitet. Store deler av bygget fungerer som det skal, med unntak av en liten del: Avdelingen for komparativ medisin (AKM), avdelingen der forsøk på dyr blir utført.

— Situasjonen er kritisk. Forskningsprosjekter har måttet flytte, forskning har stoppet opp og ansatte og studenter har fått karrierene satt på vent. Det har ikke bare konsekvenser som kan måles i penger, det har også store menneskelige konsekvenser, sier universitetsdirektør ved UiT Norges arktiske universitet, Jørgen Fossland, til NRK.

Til Khrono utdyper han om situasjonen.

— UiT har et stort medisinsk og helsevitenskapelig fagmiljø. Heldigvis er de fleste ikke berørt av stengingen av AKM, men de det gjelder er til gjengjeld rammet hardt. Det er alvorlig og svært beklagelig.

Problemet befinner seg i ventilasjonsanlegget. For å følge regelverket for forsøk på dyr, må temperatur og luftfuktighet reguleres nøye. Etter at lokalene sto klare i 2018 har det ikke vært mulig å justere ventilasjonsanlegget, skriver NRK.

Les også:

Åtte ansatte og ett forskningsmiljø har fått heder og ære ved UiT

Store konsekvenser for de ansatte

Førsteamanuensis ved UiT, Eelke Snoeren, beskriver situasjonen slik til NRK:

— Tapte ambisjoner. Manglende motivasjon. Havarerte karrierer.

Snoeren ble hentet til Tromsø som en «fremragende forsker», og er leder av gruppen som forsker på translasjonell nevrovitenskap og atferd.

Hun sier rett ut at hun ville valgt å forske ved et annet universitet, hvis hun hadde visst at dette ville skje.

Konsekvensen beskrives også som stor for studentene og for private bedrifter som samarbeider med UiT.

Anslag ansatte tilknyttet avdeling for komparativ medisin har gjort viser et tap på 100-200 millioner kroner. Fossland opplyser til Khrono at det foreløpig er for tidlig å slå fast et eksakt kronebeløp.

— UiT har så langt gått inn med kompensasjonstiltak som beløper seg til omlag 50 mill. kroner, og vil nå foreta en gjennomgang for å vurdere ytterligere tiltak. Dette vil selvsagt koste penger. Det er for tidlig å si hva sluttsummen blir, men vi kan trygt konkludere med at staten allerede er påført enorme ekstrakostnader som følge av denne byggesaken, sier Fossland.

Professor II Øivind Irtun, ved Institutt for klinisk medisin, mener UiT ikke kan drive utdanning av leger uten lokalene.

— Vi går fra førsteklasses medisinerutdanning til andre- og tredjeklassesutdanning. Nå har vi vært uten lokalene i tre år. Det rammer medisinerutdanningen, sier han til NRK.

Les også: UiT svindlet for 12 millioner kroner

Krangler med Statsbygg

Til NRK opplyser kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg at de også er frustrerte.

Men hun mener alt ansvar ikke hviler på skuldrene til Statsbygg. Deler av skylden for forsinkelsen må også UiT ta, mener Aschim.

Blant annet viser hun til at prøvedriften ble utsatt i to måneder fordi universitetet ønsket å få på plass forskningsutstyr først.

— Det er et så teknisk og komplisert utstyr, at det gjorde at våre prøverunder ikke ble optimale. I tillegg har vi fått utfordringer med vår entreprenør i etterkant som har ført til at situasjonen har blitt som den er i dag, sier Aschim til statskanalen.

Hun kaller situasjonen uholdbar, og forteller at Statsbygg har gjort en rekke grep slik at de nå kan kreve at deres underentreprenør gjør ferdig lokalene.

Det mener universitetsdirektør Fossland er en avsporing. Statsbygg kan ikke løpe fra ansvaret sitt ved å peke på underleverandører, mener han.

— Det jeg reagerer på er Statsbygg sitt forsøk på å tåkelegge hva som er hovedutfordringen, og at de nå ser ut til å skyve ansvaret over på leverandører og underentreprenører. Jeg forventer at de som byggherre viser ansvar og rydder opp, sier Fossland til Khrono.

Les også:

Kirken og studenter opprørte over teologi-frys på UiT

Vil kreve penger fra Statsbygg

Universitetsdirektøren informerer om at UiT vil forsøke å krever penger igjen fra Statsbygg.

Samtidig tar Fossland kritikk for at ledelsen har gitt for dårlig informasjon, og mener at ledelsen skulle vært tettere på situasjonen.

— Det har vært gitt informasjon til de ansatte som er berørt, men informasjonen har ikke i tilstrekkelig grad vært gitt av ledelsen eller vært kritisk nok. Vi har i for stor grad videreformidlet Statsbygg sine alt for optimistiske prognoser for hvor raskt og enkelt problemene skulle kunne la seg løse, sier han til NRK.

Han har nå fokus på å få AKM åpnet, og sier til Khrono at universitetsledelsen vil legge press på Statsbygg for å få det til å skje.

— Så må vi kartlegge skadeomfanget ytterligere - både det som lar seg måle i kroner og øre og det som handler om arbeidsmiljø og karrierer. En rekke tiltak trengs for å gjenreise forskningen. Vi håper og tror at UiT ikke blir stående alene om dette. Statsbygg har et åpenbart ansvar, men vi skal i alle fall sørge for å gjøre hva vi kan for å ivareta ansatte og studenter i den vanskelige situasjonen, og samtidig bidra til å begrense skadevirkningene på sikt, sier Fossland.