Kraftig økning i fuskesaker hos de private

I 2024 var det registrert 149 fuskesaker ved de fem største private høgskolene i Norge. I 2025 var antallet økt til 240.

De fem kartlagte høgskolene, VID vitenskapelige høgskole, Handelshøyskolen BI, Høyskolen Kristiania, Lovisenberg Diakonale høgskole og Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH), dekker 88 prosent av antallet private studenter her til lands. Det finnes i alt 15 private høgskoler.

121 utestengt — 3 i to år

121 studenter ble utestengt i ett eller flere semestre i 2025, viser kartleggingen fra Khrono. Flest studenter ble utestengt i to semestre, i alt 85 studenter. 33 studenter ble utstengt i ett semester. 

Ved en lovendring som trådte i kraft 1.august 2024, ble det mulig å utestenge studenter i mer enn to semestre i særlig grove tilfeller, eller ved gjentakende fusk.

Ved Høyskolen Kristiania ble to studenter utestengt i to år, mens ved Lovisenberg diakonale høgskole ble én student utestengt i to år.

— Krever ekstra oppmerksomhet framover

I 2025 hadde statlige universiteter og høgskoler 579 saker til behandlingen der det var mistanke om fusk på eksamen og besvarelser. KI var tema i omtrent halvparten av sakene, har Khrono nylig rapportert.

Også VID vitenskapelige høgskole ser en økning i antallet studenter som blir felt for fusk for bruk av kunstig intelligens på eksamen, kommer det frem fra årsrapporten for 2025 fra Nemnd for studentsaker.

— Temaet kunstig intelligens og eksamen vil fortsatt kreve ekstra oppmerksomhet framover, oppsummeres det.

10 av i alt 18 saker ved VID i fjor, handlet om fusk ved hjelp av KI på eksamen. Bruken ble avdekket ved at besvarelsen viste til fiktive kilder, eller at besvarelsens innhold var generert av KI og presentert som studentens eget arbeid.

Fem saker omhandlet fusk i form av plagiat. I besvarelsen ble andres arbeid presentert som studentenes eget, uten tilstrekkelig kildehenvisning eller markering av sitat. Sakene ble avdekket ved at plagiatkontrollen i Inspera Assesment viste høy tekstlikhet med andre oppgaver og/eller kilder, ifølge årsrapporten.

Tre av fuskesakene dreide seg om bruk av ulovlige hjelpemidler på skoleeksamen, som for eksempel notater, fuskelapper eller mobiltelefon.

Usikkerhet rundt kunstig intelligens

Høyskolen Kristiania opplyser til Khrono at deres nemnd for studentsaker ikke har konkludert med hva som faktisk er KI-bruk i fuskesakene, da KI-bruk ikke er ulovlig i henhold til forskrift. Men nemnda har kommentert at i de sakene hvor det er mangelfulle kilder, så er det sannsynlig at det er KI.

Administrasjonen oppfatter at KI er en stadig mer sentral problemstilling i fuskesaker. 

«Økningen i saker knyttet til mangelfulle og fiktive kilder gir grunn til bekymring for oss alle, og vi gjør mange ulike tiltak rundt dette. Blant annet forsterker vi informasjons- og holdningsarbeidet overfor studentene», skriver Høyskolen Kristiania til Khrono.