Agder: Har fortsatt en jobb å gjøre for å få opp andelen kvinnelige professorer

Balanse-prosjektet ved Universitetet i Agder hadde som mål å komme opp i en kvinneandel på 35 prosent blant professorene.

Nå er prosjektet, som fikk navnet Kabal, avsluttet og fasiten foreligger. Tallene viser at andelen kvinner blant professorene ved universitetet ble på 27,9 prosent i 2018. Det er et godt stykke over startpunktet på 19 prosent i 2015, men prosjektleder Karen-Lise Scheie Knudsen er ikke fornøyd.

— Det går for tregt, så vi har fortsatt en jobb å gjøre, sier hun.

Antallet kvinnelige professorer har riktignok nesten fordoblet seg i prosjektperioden og var på 42,6 stillinger høsten 2018, men i samme periode har universitetet vært i en generell vekst, slik at prosentandelen ikke har endret seg i samme takt.

I gjennomsnitt for alle universiteter og høgskoler var 30,7 prosent av professorene kvinner, viser 2018-tallene i Database for høyere utdanning. Tar man med dosentene, som også er en akademisk toppstilling, er andelen 31,1 prosent.

Prosjektet ved UiA handler kun om professorer, men tar man med toppstillingen dosent, blir andelen kvinner litt høyere; 28,6 prosent.

Sluttrapporten fra Balanse-prosjektet blir behandlet i universitetsstyret 15. mai.

Har gitt forhåndsvurdering

Et av tiltakene som har vært prøvd ut ved Universitetet i Agder i prosjektperioden er at kvinnelige førsteamanuenser har kunnet få en forhåndsvurdering for å se hvordan de lå an i forhold til opprykk til professor.

Karen-Lise Scheie Knudsen har tro på at dette tiltaket skal føre til flere kvinnelige professorer innen et par år. Ifølge sluttrapporten har 26 kvinner gjennomgått en slik vurdering og 4 har i etterkant blitt professorer.

— Vi tar sikte på at det vil komme flere, men mer enn tallene er jeg egentlig opptatt av at vi må få til en kulturendring og det er i ferd med å skje, sier hun.

— Hvordan merkes en slik kulturendring?

— Først og fremst er folk ikke lenger så negative til snakk om kjønnsbalanse. Folk er mer interessert, og spør mer og ønsker å gjøre noe med den manglende kjønnsbalansen. Det er bra, men dette er ikke noe som kan fikses en gang for alle. Vi må holde jevnt trykk på det, sier hun.

Liten suksess med kvinnejakt

Et annet av tiltakene i prosjektet var «lete- og finnekomiteer». 30 stillinger har hatt en slik komité, for å sikre flere kvinner på søkerlistene. Ifølge sluttrapporten har ikke dette tiltaket vært like populært, og kun 2 kvinner har blitt tilsatt som følge av dette.

— Det har nok vært en opplevelse av at dette forsinker ansettelsesprosessene.vDessuten, selv om vi får flere kvinner på søkerlistene, så er det ikke gitt at flere blir ansatt. Det kan skyldes at mange ser på kvalitet som en objektiv størrelse, mens det i virkeligheten er mye skjønn med i bildet ved ansettelser. Jeg tror likevel at disse komiteene har tvunget fram et fokus på problemet med manglende kjønnsbalanse, og at en del av fakultetene har sett på dette og vil følge det opp i prosessene, sier Scheie Knudsen.

Fortsetter med lederopplæring

Når Khrono snakker med henne er hun på universitets ledersamling på Lindesnes Havhotell. Der er også viserektor Anna Wahl ved Kungliga Tekniska Høgskolan i Stockholm, som har holdt innlegg om maskuliniteten i akademia for en stor gruppe ledere fra UiA, både faglige og administrative.

Lederopplæring er et av tiltakene i Balanse-prosjektet, men i følge sluttrapporten er dette det tiltaket de har strevd mest med. Balanse har vært tema på hver ledersamling i perioden, men ifølge sluttrapporten har de måtte slåss om plassen der, og mottakelsen har variert.

Nå har prosjektet fått ekstra midler til et konsept med videoproduksjoner rundt 4 hovedtema som skal presenteres på ledersamlinger i 2019 og 2020. Den første av disse ble presentert på ledersamlingen på Lindesnes mandag.

Har delt ut nye midler

Forskningsrådet har tildelt midler i en ny runde av Balanse-programmet i år.

Et av prosjektene som har fått støtte skal gjennomføres nettopp ved Universitetet i Agder, ved Fakultet for samfunnsvitenskap. Det har tittelen «FEMPROF - Institusjonell utforskning og endring for et mer likestilt og mangfoldig akademia». Prosjektet har fått 5,9 millioner fra Forskningsrådet.

Les også: Flere søker midler for å bedre kjønnsbalansen

I alt ni prosjekter har fått støtte i den siste tildelingsrunden og det deles tilsammen ut 48,5 millioner kroner.

Tre av prosjektene er tiltaksprosjekter, mens seks er forskerprosjekter.

Disse har fått støtte:

Tiltaksprosjekter:

• Universitetet i Oslo v. Solveig Kristensen – «Future Research- and Organisational development in Natural sciences and Technology – FRONT2.» Bevilges med 6 millioner kroner.
• Norges Handelshøyskole v. Aline Bütkofer - «Women in Economics Network – Nettverksbygging innenfor samfunnsøkonomi». Bevilges med 3 millioner kroner.
• NTNU Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk v. Letizia Jaccheri -«IDUN – fra PhD til Professor». Bevilges med 4 millioner kroner.

Forskerprosjekter:

• Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo v. Helene Aarseth – «Likestilling og eksellens i bærekraftig balanse?» Bevilges med 5,8 millioner kroner.
• Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) v. Dag Aksnes – «BALANSEKUNST – Kvinners vei mot den akademiske toppen». Bevilges med 6 millioner kroner.

Institutt for samfunnsforskning v. Liza Reisel - «Research Policy and the Boundaries of the Ideal Academic». Bevilges med 5,9 millioner kroner.

• NTNU, Det humanistiske fakultet v. Vivian Lagesen – «Understanding gender imbalances among university professors: the shaping and reshaping of epistemic living spaces». Bevilges med 5,9 millioner kroner.
• OsloMet, Fakultet for samfunnsvitenskap v. Agnete Vabø – «Gender, citizenship and academic power (GAP)». Bevilges med 6 millioner kroner.
• Universitetet I Agder v. Hege Wallevik –« FEMPROF Institusjonell utforskning og endring for et mer likestilt og mangfoldig akademia». Bevilges med 5,9 millioner kroner.

Les også: Kolstø og Piene ble professorer da kvinneandelen var på to prosent

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste fra forsiden:

Kortnytt

• Ny dekan ved VID

  2 timer siden Njord V. Svendsen

  VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.

  – Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.

  Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.

• Student skal styre 850 millioner kroner

  2 timer siden Njord V. Svendsen

  Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.

  Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.

  Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.

  – Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.

• Fire fagskoler får tilsyn

  5 timer siden Hege Larsen

  Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.

  Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.

  De fire er:

  • Fagskolen Viken
  • Fagskolen Innlandet
  • Fagskulen Vestland
  • Norges grønne fagskole – Vea

  – Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.

• Federici får nytt åremål som lærerdekan

  5 timer siden Hege Larsen

  Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.

  Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.

  Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.

  – Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.

  

• Professor får kongens fortjenstmedalje

  2 dager siden Espen Halvorsen Bjørgan

  Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.

  Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.

  Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
  

  Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.

• UiA-leder inn i Forsknings­rådets styre

  2 dager siden Elise Lystad

  Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.

  – Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.

  Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.

  Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.

  

• Seks vil bli lærerdekan på OsloMet

  3 dager siden Hege Larsen

  Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.

  En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.

  Søkerlisten:

  • Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
  • Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
  • Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
  • Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
  • Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
  • Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO

  

• Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp

  4 dager siden Elise Lystad

  I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.

  Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.

  Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.

  I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.

  Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.

  

arbeidstid

Unge forskere vil ha tydeligere skille mellom jobb og fritid

Debatt ● Tor Grande

NTNU har fordømt 7. oktober-terroren, men styrer ikke hva ansatte mener

FORSKNINGSRÅDET

Delte ut 253 mill. til forskning. Disse fikk mest

Datainnbrudd

Eksamener i USA ble avlyst etter at Canvas ble hacket

Nytt om folk

28 vil bli sjef for kommunikasjon på UiO