Første disputas i Steinkjer

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Universitetslektor Lars Hovdan Molden ble den første som disputerte for doktorgraden ved Nord universitet i Steinkjer, melder forskning.no. Disputasen var digital, men selve gjennomføringen foregikk fysisk i lokalene til Nord universitet i Steinkjer.

I sin avhandling har Molden sett på hva det er som gjør at noen bedrifter er i stand til å fornye seg, mens andre bukker under i tider med store endringer. En problemstilling som har fått ekstra aktualitet nettopp i tiden vi nå er inne i med en pandemi.

(Njord Svendsen/Khrono)

Kortnytt

Smått og stort om høyere utdanning og forskning

  • Byggestart for 462 student­boliger

    Sveinung Engeland

    Statsråd Oddmund Hoel fikk en leke-gravemaskin i gave fra student og styreleder i SiO, Eilif Tanberg, da byggestart for 462 nye studentboliger på Nordberg i Oslo ble markert mandag.

    Gaven var en påminnelse om at SiO, som er studentsamskipnaden i Oslo, er klar til å sette spaden i jorda på enda flere studentboligprosjekter. Nordberg Studentby er det siste store byggeprosjektet SiO har.

    – Når disse byggene står ferdig om to år, får oslostudentene et skikkelig løft i boligtilbudet. Samtidig er SiO utålmodige etter å bygge mer. Det skal vi få til i samarbeid med stat og kommune, sier Tanberg.

    Han trekker fram tilgang på egnede tomter og økt byggetilskudd som viktige faktorer for å kunne bygge mer.

    Oddmund Hoel og Eilif Tanberg med leke-gravemaskin
    Statsråd Oddmund Hoel mottar en gravemaskin fra styreleder Eilif Tanberg i SiO..
  • Atle Grønn gir seg som kommentator

    Elise Lystad

    Etter ti år som fast ekspert i NRKs sjakkstudio, gir Atle Grønn stafettpinnen videre, skriver NRK.

    Til daglig jobber Grønn som professor i russisk ved Universitetet i Oslo (Ui). Han gleder seg nå til å feire jul med familien istedenfor i TV-studioet.

    – Jeg har jo tenkt at jeg må bli voksen snart, og at jeg ikke holde på sånn ... at jeg forsvinner hver eneste jul. Det er jo mer enn det seerne ser, vi jobber jo ikke bare de timene kameraet er på. Det er jo før og etter også. Vi er jo helt fraværende, og i min alder føles det litt rart, sier Grønn til NRK.

    Erstatteren til Grønn blir Kristoffer Gressli. Han jobber allerede med sjakk for NRK, blant annet med daglige sendinger på nett fra VM i sjakk.

    Atle Grønn pensjonerer seg som kommentator i NRKs sjakksendinger, men skal fremdeles lage sjakknøtter for seerne.
  • Mange vil bli vitenskapsombud

    Elise Lystad

    Det har kommet 18 søkere til stillingen som vitenskapsombud på Universitetet i Oslo, skriver Uniforum.

    Det er elleve kvinner og sju menn som har søkt om å bli UiO sitt neste vitenskapsombud. Stillingen ble opprettet allerede i 2015, men det første ombudet kom på plass i 2019. Fungerende vitenskapsombud Grethe Netland søker også jobben.

    — Det er gledelig at det er mange søkere, sier jussprofessor og nestleder i Forskningsetisk utvalg Marit Halvorsen til Uniforum. Hun leder ansettelsesprosessen på vegne av utvalget.

    Disse søker jobben: Petra Hedberg, Shohreh Monshizadeh, Charlotte Bergli, Charitra Kumar Midhrs, Matthieu Vandenberghe, Bente Foereid, Kalian Ksenia, Joar Skrede, Stephen Cory Robinson, Philippe Stamenkovic, Lise-Mari Lauritzen, Anne Cecilie Bråthen, Joyce Machado Nunes Romeiro, Pooja Aryal, Grethe Netland, Rofoldo da Silva Mazzarini Baldinbotti, Dinu Stefan Teodorescu og Ingvild Bergom Lunde.

    Tidligere var det krav om at søkeren måtte være professor, noe som er droppet nå. Ingen av de 18 som søker stillingen nå er professorer. Men tidligere har det høyeste antall søkere under professor-kravet vært tre stykker.

    Det er rekordmange som søker jobben som vitenskapsombud ved UiO. Bilde er fra Blindern campus.
  • St.Olav til professor emeritus i juss

    Hege Larsen

    Jussprofessor Inge Lorange Backer er utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin samfunnsnyttige innsats, skriver Uniforum.

    Backer ble utnevnt til professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo i 1987.

    Der var hans hovedarbeidsfelt forberedelse og utforming av lovgivning, med vekt på å se rettsregler og juridiske spørsmål i regelgiverens snarere enn rettsanvenderens perspektiv, ifølge hans egen omtale på UiOs nettsider. Tidligere har han blant annet arbeidet med rettsområder som sivilprosess, miljørett og forvaltningsrett.

    Han har også vært avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet og ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling.

    Inge Lorange Backer fikk tildelt utmerkelsen av kansellisjef Mette Tverli under et arrangement i Domus Bibliotheca 9. oktober.

    Kansellisjef Mette Tverli overrekker utmerkelsen til Inge Lorange Backer.
  • Ni søkere vil bli dekan i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har fått ni søkere til stillingen som dekan ved Fakultet for teknologi og realfag.

    Stillingen er ledig etter at dekan Vikas Thakur sa opp stillingen sin av personlige årsaker, bare noen måneder etter at han tiltrådte ved årsskiftet. Han ønsket å returnere til NTNU der han er i permisjon fra en professorstilling.

    Syv menn og to kvinner ønsker å ta over stillingen, men en av mennene har trukket søknaden. Én kvinne har fått holde sitt navn unna offentlighet.

    Dette er søkerlisten:

    Michal Plawgo (47), mann – ingeniør, Kristiansand

    Charlotte Marie Wathne (30), kvinne – arbeidsledig, Kristiansand

    Zhiyu Jiang (39), mann – professor, Grimstad

    Geir Grasmo (64), mann – professor, Grimstad

    Thomas Gjesteland (43), mann – professor, Grimstad

    Eskil Sønju Le Bruyn (55), mann – professor, Tønsberg

    Grunde Jomaas (48), mann – professor, Italia

    Søker trukket, mann

    Søker unntatt offentlighet, kvinne

    Vikas Thakur tiltrådte som dekan i januar i år, men ønsker å returnere til NTNU og har sagt opp stillingen.
  • Bonuspraksis for ferske lærerstudenter

    Elise Lystad

    Nord universitet har denne høsten, i samarbeid med en rekke skoler i Trøndelag, innført bonuspraksis for lærerstudentene, skriver universitetet i en pressemelding.

    — Profesjonsmeldinga som kom i vår er tydelige på at det er et ønske om mer praksisretta undervisning, og sterkere kobling mellom teori og praksis. Denne bonuspraksisen er et svar på dette, sier Silje Dybdahl ved Nord universitet, som leder prosjektet.

    Studentene ved Nord universitet får nå allerede fra studiestart være ute i praksis fast en dag i uka. Vanligvis kommer ikke første praksisperiode før godt utpå høsten i det første semesteret av lærerutdanningen. Da sender ofte studentene i grupper og flere uker sammenhengende.

    41 ferske lærerstudenter får denne bonuspraksisen, og de er ute i praksis hver eneste torsdag. Det skal også forskes på effektene av den nye ordningen.

    — Hver student følger en fast lærer og klasse hver uke, så her er det mange lærere som også gjør en viktig og verdifull jobb for våre studenter, sier Dybdahl.

    Førsteamanuensis Ole Petter Vestheim skal forske på den ferske ordningen med bonuspraksis for lærerstudenter. Til høyre Silje Dybdahl, som leder prosjektet.
  • Fastrentene på studielånet går ned

    Elise Lystad

    Lånekassen melder om renteendring.

    Fra 1. november kommer nye rentesatser på den faste renten hos Lånekassen, skriver de i en pressemelding. Sist fastrenten var lavere var i juli 2023.

    Fastrentene som gjelder fra 1. november, vil være:

    • 3 års bindingstid: 4,371 prosent
    • 5 års bindingstid: 4,208 prosent
    • 10 års bindingstid: 4,275 prosent

    Fastrente må søkes om, og det kan gjøres ved seks faste tidspunkter i året. Da binder man seg til renten i tre, fem eller ti år. Det er 747 100 kunder som har flytende rente, mens 15 600 har fastrente.

    Fastrenten går nå ned fra siste søknadsmulighet som var i august.

    Fastrentene på studielånet går ned i november.
  • NHH endrer regler for konting

    Elise Lystad

    Fra høsten 2024 innfører Norges handelshøyskole (NHH) en ny ordning for konteeksamen, skriver studentavisen K7 Bulletin.

    Konting av eksamen flyttes fra slutten til begynnelsen av semesteret, skriver høgskolen i en melding til studentene. Det betyr at istedenfor å vente til slutten av neste semester for å ta konteeksamen, skal studentene nå få ta eksamen i starten av neste semester. Da slipper studentene å gå et halvt år før de får tatt opp igjen eksamen.

    Ordningen gjelder i første omgang bachelorstudenter som startet å studere høsten 2024. Prorektor Stig Tenold opplyser til Khrono at ordningen ikke gjelder studenter fra tidligere kull, men vil fortsette å gjelde framtidige studenter på deres to bachelorgrader.

    Regelendringen har vært utredet over lengre tid, og er ikke relatert til statsbudsjettet for 2025.

  • Professor medvinner av nobelpris i kjemi

    Elise Lystad

    Professor David Baker ved Universitetet i Washington vinner sammen med to andre nobelprisen i kjemi, skriver Kungliga vitenskapsakademien.

    David Baker vinner for arbeidet med databasert proteindesign, mens Demis Hassabis og John M. Jumper fra Google DeepMind vinner for arbeid med proteinstrukturprediksjon.

    – En av årets oppdagelser handler om å bygge egne spektakulære proteiner. Den andre om å oppnå en 50 år gammel drøm: å kunne forutsi proteiners struktur ut fra deres aminosyresekvenser. Begge oppdagelsene åpner for uendelige muligheter, sier Heiner Linke, leder av Nobelkomiteen for kjemi i en pressemelding.

    Nobelprisen i fysikk for 2024 gikk til professor John J. Hopfield ved Princeton universitet og professor Geoffrey E. Hinton ved Universitetet i Toronto.

    Nobelprisen i medisin for 2024 gikk til professor Victor Ambros ved Universitetet i Massachusetts og professor Gary Ruvkun ved Harvards medisinstudier.

  • Går inn i Norli Akademisk

    Elise Lystad

    Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) inngår kjedeavtale med Norli Akademisk fra 15. oktober 2024, skriver samskipnaden på nettsiden sin.

    SiØ skriver videre at de vil kunne «tilby et bredere utvalg av produkter og bedre betingelser for våre studenter». De understreker at bokhandlene deres forblir eid av samskipnaden.

    Flere andre samskipnader har blitt del av Norli Akademiske, blant annet vil Norli erstatte Akademika på Blindern campus. Det er Universitetet i Oslo som leier ut lokale på Universitetet i Oslo til bokhandler. Akademika kalte anbudsprosessen «uryddig».

    Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN) inngikk tidligere i år avtale med Norli Akademisk.

  • Professor søker høyesterett

    Elise Lystad

    En professor ved Handelshøyskolen BI står på søkerlisten for to utlyste stillinger som høyesterettsdommer, skriver Advokatbladet.

    Det er ti stykker på søkerlisten, derav seks kvinner og fire menn. En av disse er Marius Emberland på 54 år, som har vært professor ved Handelshøyskolen BI det siste året, samt tidligere vært forskere og førsteamanuensis ved UiO. Han har også tidligere jobbet som advokat ved Regjeringsadvokaten, skriver fagbladet.

  • NMBU: Tamt budsjett med noen lyspunkter

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — I et tamt budsjett for forskning og høyere utdanning, er det likevel noen lyspunkter, sier rektor Siri Fjellheim ved NMBU i en pressemelding.

    — Skal vi lykkes i den internasjonale konkurransen og for en grønn omstilling av samfunnet må vi samle kreftene. Dette budsjettet kan innebære at den nødvendige koblingen mellom forskning og utdanning blir svekket. Forskning og utdanning er avgjørende hvis vi skal lykkes med å nå klimamålene vi har forpliktet oss til, sier hun videre.

    Lyspunktene i regjeringens forslag til statsbudsjett er blant annet ti flere studieplasser i veterinærmedisin og 15 millioner til forskning på bærekraftig for, skriver NMBU i pressemeldingen.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

  • Mener regjeringen fortsetter uthulingen av gratisprinsippet

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — Dette øker et allerede høyt eksamenspress. Det må være lov å ha en dårlig dag, også på eksamen. vi har ingen tro på at dette vil få studenter til å fullføre utdanningen sin raskere. Tvert imot. Med eksamensavgift vil trolig flere studenter stryke på eksamen første gang, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, i en pressemelding.

    I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det å innfør en eksamensavgift for studenter som vil forbedre karakterene sine.

    Tiltaket skal spare staten for 22,3 millioner kroner, men Akademikerne-lederen tror det vil føre til at studentene i stedet bruker lengre tid på å fullføre.

    Hun mener regjeringen nok en gang angriper gratisprinsippet i høyere utdanning.

    — Det er helt utrolig at regjeringen fortsetter uthulingen av gratisprinsippet i høyere utdanning. Regjeringen bidrar til å øke de sosiale forskjellene i samfunnet ved å innføre eksamensavgift, sier Randeberg.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

  • Venstre: — Vitner om en resignert statsråd

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — Regjeringen bekrefter inntrykket av at de er en av de mest studentfiendtlige regjeringene vi har hatt, og at kunnskap, forsknings og utvikling ikke er så viktig for Støre og kompani.

    Det sier Abid Raja, nestleder og utdanningspolitisk talsperson i Venstre, i en pressemelding etter at regjeringspartiene mandag la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.

    — Jeg trodde vi hadde lagt den evige kampen om å ikke kutte i studiestøtten bak oss, men regjeringen overgår seg selv. Dette er et håpløst budsjett for norske studenter, og for Venstre er det krystallklart at dette bør være Støre-regjeringens siste statsbudsjett. Regjeringen har sviktet norske studenter i tre år nå, sier Raja.

    I pressemeldingen lister Raja opp alt han mener er løftebrudd fra regjeringen.

    — De skulle bygge 3000 nye studentboliger i året, innøre 12 måneders studiestøtte for heltidsstudenter med barn under 16 år og lage opptrappingsplaner. Det har de ikke gjort. Denne regjeringen har null ambisjoner på vegne av norske studenter og akademia, og hvert eneste år har de forsøkt å reelt sett kutte i studiestøtten.

    Raja mener også det er oppsiktsvekkende at de foreslår å innføre en eksamensavgift.

    — Budsjettet vitner om en resignert statsråd. Til sammen ser det ut som Kunnskapsdepartementet er blant de som kommer aller dårligst ut av dagens budsjettforslag.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

  • MDG vil bytte ut studieplasser med stillinger

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — Med dette budsjettet ser det fortsatt ut som om politistudenter vil utdannes til ledighet. Det er ikke et samsvar mellom antall studieplasser og antall nye stillinger, noe som er svært rart når det er staten som bestemmer både antall studieplasser og antall stillinger, sier Ingrid Liland, nestleder i Miljøpartiet de Grønne, i en pressemelding.

    — Regjeringen burde nedjustert antallet studieplasser noe, overført disse pengene til flere stillinger og gitt alle nyutdannede en jobbgaranti, fortsetter hun.

    I tillegg oppfordrer hun til en overføring fra politidirektoratet og ut til distriktene, noe Liland også mener vi gi nyutdannede bedre muligheter for å komme seg i arbeid.

    — Det må være skuffende for folk som ønsker å utdanne seg til en karriere i politiet og se at regjeringen over fire år ikke har klart å gjøre noe så enkelt som å rydde opp i dette problemet som de har all mulighet til å fikse, sier Liland.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

  • — Ikke det ambisiøse forsknings­budsjettet Norge trenger

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — Vi er opptatt av hele landets forskningskraft, og har med interesse lest statsbudsjettet for 2025. Dessverre ser vi at det er en realnedgang i årets forsknings- og utviklingsbudsjett, sier styreleder Gunnar Bovim i Norges forskningsråd i en pressemelding.

    Han peker på at noe av årsaken er lavere kontigent til Horisont Europa, men:

    — Likevel er ikke dette det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger, sier han.

    Men noen lyspunkt er det for rådet i regjeringens forslag til statsbudsjett, deriblant en bestilling av en utredning om hvor mye regnekraft Norge vil trenge de kommende årene, samt behovet for og organisering av en eventuell nasjonal infrastruktur for regnekraft til forskning, forvaltning og kunstig intelligens.

    — Jeg er veldig glad for at vi har fått dette viktige oppdraget. Dersom investeringene til tungregneressurser holdes på samme nivå som i dag, vil gapet mellom behov og kapasitet øke. Derfor er det svæt positivt at regjeringen nå starter dette svært viktige arbeidet, sier forskningsrådsdirektør Mari Sundli Tveit.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

  • Bekymret for unge forskere

    Espen Halvorsen Bjørgan

    Akademiet for yngre forskere skriver i en pressemelding at de er bekymret for unge forskere etter at regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem mandag.

    — Regjeringen tar en stor risiko når de velger å kutte fremfor å satse på denne sektoren. Norge skal inn i en stor omstilling der kunnskap står sentralt for at vi når vår måle, sier akademiets nestleder, Nora Mathé, i pressemeldingen.

    — Undersøkelser har vist at bare en av tre unge forskere vil anbefale andre en forskerkarriere. Vi er derfor bekymret for at enda en periode med reduksjon og signaler om at sektoren skal slankes og må stramme inn kan gjøre rekrutteringen av unge enda mer krevende.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

  • 11 nye medlemmer i AYF

    Elise Lystad

    Akademiet for yngre forskere (AYF) tar opp 11 nye medlemmer for perioden 2024-2028, skriver de på nettsiden sin.

    Akademiet mottok 72 søknader, som er det høyeste de har fått noen gang.

    — Vi er glade for nok et år med meget høyt søkertall og svært mange godt kvalifiserte søkere. Årets nye medlemmer representerer mange ulike institusjoner og fagfelt og er allerede imponerende yngre forskere, sier leder Feroz M. Shah og nestleder Nora E.H. Mathé.

    Dette er de nye medlemmene:

    • André Brodtkorp, beregningsvitenskap, OsloMet
    • Cecilie Sachs Olsen, kunst og kulturgeografi, OsloMet
    • Christian Thue Bjørndal, idrettsvitenskap, Norges idrettshøgskole
    • Fabian Nøst Harang, matematikk, Handelshøyskolen BI
    • Gaute Linga, fysikk, NTNU
    • Josefine Eilsø Nielsen, farmasi, Universitetet i Oslo
    • Maja Nordtug, medievitenskap, Universitetet i Oslo
    • Melina Antonia Buns, historie, Universitetet i Stavanger
    • Monica F. Solberg, populasjonsgenetikk, Havforskningsinstituttet
    • Solveig Topstad Borgen, sosiologi, Universitetet i Oslo
    • Tristan Manfred Stöber, nevrovitenskap, Universitetssykehuset i Frankfurt/Ruhr Universitet Bochum, Tyskland
    De nye medlemmene i AYF i samme rekkefølge som på listen.
  • OsloMet: — Som forventet

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — Dessverre reduseres universitetets ramme, som forventet. Dette harmonerer ikke med samfunnets behov for økt kunnskap og kompetanse, sier Christen Krogh, rektor ved OsloMet, i en pressemelding.

    De skriver at mens sektoren i stort får en realnedgang på 1,3 prosent, er nedgangen på 1,6 for hovedstadens nyeste universitet.

    OsloMet forklarer den reduserte tildelingen med at regjeringen fortsetter nedtrappingen av studieplasser og stipendiatstillinger fra pandemien, i tillegg til generelle kutt.

    Men budsjettforslaget kommer også med en oppside. OsloMet får 15 av de 100 nye studieplassene innen IKT, samt 35 av de totalt 165 nye studieplassene i arbeidsplassbasert barehagelærerutdanning.

    — Vi er glade for å kunne utdanne flere kandidater innenfor viktige fagområder. OsloMet har hatt god erfaring med arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning i flere år allerede, sier rektoren.

    I tillegg får universitetet midler til 125 to-årige studieplasser i de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningen, en finansiering som trår til når studentene begynner på det fjerde året av masterløpet.

    — Vi har behov for å styrke kompetansen innenfor praktiske og estetiske fag, og tildelingen harmonerer med andre viktige satsinger i statsbudsjettet på praktisk læring i skolen, sier Krogh.

    I pressemeldingen peker universitetet også på at det nye finansieringssystemet som trer i kraft ved nyttår gjør at finansieringen av institusjoner som tilbyr mange profesjonsutdanninger blir mer resultatbasert.

    — Det vil bli mer krevende dersom rekrutteringen faller. Samfunnet har stort behov for disse utdanningene. Da er det det paradoks at regjeringens finansieringssystem snarere vil kunne svekke fagmiljøenes evne til å øke rekrutteringen og gjennomstrømmingen, sier han.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

  • Ny dekan ved UiO-fakultet

    Elise Lystad

    Ola Erstad blir ny dekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet fra 2025, skriver Universitetet i Oslo (UiO) på sin nettside.

    — Vi takker for tilliten og ser frem til å være dekanat for hele fakultetet de neste fire årene.

    Erstad har med seg Gréta Björk Guðmundsdóttir som prodekan og Astrid Marie Jorde Sandsør som prodekan i dekanatet.

    Erstad vant valget om å bli ny dekan med 57,15 prosent av stemmene, noe UiO kaller et historisk valg ved fakultetet. 70.32 prosent av de ansatte med stemmerett har stemt. Tilvarende tall for studenter er 6,9 prosent.

    Fra venstre Astrid Marie Jorde Sandsør, Ola Erstad og Gréta Björk Guðmundsdóttir.
  • UHR: — Feilslått

    Espen Halvorsen Bjørgan

    Universitets- og høgskolerådet skriver i en pressemelding at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 nok en gang viser «manglende ambisjoner for Norges høyere utdanning og forskning».

    — Det er uklart. hvordan regjeringen mener vi skal møte fremtidens utfordringer med dette budsjettet. Norge og Europa har behov for å øke konkurransekraften gjennom høy kompetanse. Da er det feilslått av milliarder flyttes fra forskningen sier rådets styreleder Sunniva Whittaker i meldingen.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

  • Mener regjeringen viser at de ikke prioriterer studenter

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — Regjeringen vil at flere skal fullføre studier på normert tid og knytter omgjøring av stipendiat enda tettere til fullføring av grad. Hvordan skal studentene fullføre graden på normert tid når de er avhengig av en ekstrainntekt for å klare seg økonomisk? Skal det kun være de heldige få som har foresatte som kan hjelpe dem økonomisk som skal få stipend?, spør Teknas studentleder Christoffer Røneid i en pressemelding mandag.

    De peker på at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett øker studiestøtten med 2,9 prosent, samtidig som SSB anslår prisveksten til 3,3 prosent.

    — Nok en gang viser regjeringen at de ikke prioriterer studenter. Jeg er lei av at de lover å løfte studentene, og at de aldri innfrir løftene. En undersøkelse vi gjennomførte i 2023 viser at flertallet av studenter har rundt 90 kroner å leve for etter at husleien er betalt. Det går ikke lengre, sier Røneid.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

  • UiB: — Dypt skuffet

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — Vi er dypt skuffet over at Griegakademiet ikke er prioritert. Det hadde vi forventet. Vi må nå stille spørsmål ved om regjeringen i det hele tatt ønsker å bygge et nytt Griegakademi, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, i en pressemelding mandag.

    Hun mener studentene fortjener bedre, etter at regjeringen mandag la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.

    — Studentene på Griegakademiet fortjener å bli behandlet bedre enn dette. De utgjør en av grunnpilarene i det brede norske kulturlivet. Regjeringen velger i dag å la dem fortsette å studere i lokaler som kan være helseskadelige, sier Hagen.

    Den generelle nedgangen i bevilgninger til sektoren omtaler hun som ambisjonsløst.

    — Det er bekymringsverdi at dette budsjettet ikke viser vilje til å prioritere forskning. Norge sakker akterut hvis regjeringen ikke følger opp forventningene sine til sektoren med faktiske kroner og øre, sier Hagen i pressemeldingen.

    Etter UiBs vurderinger er budsjettets lønns- og priskompensasjon for lav.

    — Dette gir et svært stramt budsjett for UiB også i 2025. Det kommende året har sektoren fremfor seg ikke bare harde prioriteringer, men vi ser også at enkelte institusjoner opplever reelle nedskjæringer, sier rektoren.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

  • UiA: — Forundret

    Espen Halvorsen Bjørgan

    Universitetet i Agder får en realnedgang på 0,67 prosent i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.

    — Det store nasjonale bildet er at det ikke satses på høyre utdanning og forskning, så det er skuffende, sier universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnesen i en pressemelding.

    Der pekes det blant annet på at UiA får større kutt enn andre når regjeringen foreslår omprioriteringer.

    UiA skriver i pressemeldingen at det i utgangspunktet skal kuttes likt mellom institusjonene, men at det justeres for høye søkertall, tildelinger fra EU og Norges forskningsråd, og hvorvidt man har mange studieplasser innen helse, lærerutdannigner og matematikk, naturfag og teknologiske fag.

    — Kunnskapsdepartementet deler ikke mer om hvordan de kommer frem til disse tallene, så vi er like forundret som i fjor over hvordan man har kommet frem til at UiA skal kutte såpass mye, sier Smith-Tønnesen.

    Blant annet foreslår regjeringen et kutt på halvannen million til UiA som følge av at de legger opp til at studentene skal betale en eksamensavgift dersom de tar opp eksamener for å forbedre karakterer.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

  • Forskerforbundet: — Korttenkt og uansvarlig

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — Over hele landet skjer det nå kutt i studietilbud, kutt i forskningstid, nedleggelser av fag og oppsigelser av ansatte. Dette statsbudsjettet vil gi flere slike kutt, sier Guro Lind, leder i Forskerforbundet.

    De skriver i en pressemelding at universiteter og høgskoler i budsjett etter budsjett har blitt nedprioritert, samtidig som regjeringen bruker rekordmye oljepenger. Dette vil gå ut over forskning og undervisning i hele landet mener de.

    — Regjeringen gjør tidenes uttak av oljepenger, men klarer ikke å investere i det som kan sikre oss nye inntekter etter oljealderen. Det er korttenkt og uansvarlig. Norge burde gjøre som EU og våre nordiske naboland, og investere mer i forskning for å sikre norsk konkurransekraft, sier Lind.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Powered by Labrador CMS