Gikk lei av fokuset på kontroll og mistenkelig­gjøring. Sa opp jobben

Khrono fortalte nylig om de to studentene som mister ett studieår etter å ha blitt mistenkt for fusk på bacheloroppgaven. Selv om mistanken ble frafalt, tok det så lang tid å få behandlet saken ved Universitetet i Innlandet at de ikke kom inn på masterstudiet i psykologi som planlagt. 

Nå får studentene støtte fra en av underviserne, mens advokat Halfdan Mellbye mener en kritisk gjennomgang må til for å styrke studenters rettssikkerhet i fuskesaker.

Ulrika Håkansson underviste Hans Hubak Fausel og Isak Mosand Fridstrøm i emnet klinisk psykologi ved universitetet. Psykologen mener det er svært dramatisk å bli anklaget for fusk, og mener akademia i for stor grad mistenkeliggjør studentene.

— Disse to studentene er kjempegode. Det hadde overrasket meg enormt mye hvis de hadde jukset. De er så reflekterte at de ikke hadde trengt å jukse, det ville vært å kaste bort talentet, sier hun engasjert. 

KI-mistanke

Frikjent for mistanke om KI-juks. Mister likevel et helt studieår

Sa opp jobben

Håkansson understreker at hun ikke har hatt veiledning eller sensur på bacheloroppgaven deres. Men som emneansvarlig opplevde hun dem som hardtarbeidende, flinke og reflekterte studenter. Hun hadde også muntlig eksamen i emnet, der KI-fusk ikke kunne brukes, der de fikk vist fram kunnskapsnivået. 

Psykologen er misfornøyd med hvordan akademia fungerer i dag.   

— Kontrollen i akademia har tatt bort noe av lysten og nysgjerrigheten i læringsprosessen. Derfor har jeg også sagt opp og jobber ikke lenger i akademia.

Håkansson slutten i jobben første juni etter å ha undervist i psykologiseksjonen siden 2018. Før det arbeidet hun med doktorgraden på samme universitet fra 2013. Hun praktiserer nå som psykolog. 

Håkansson er bekymret for hvor belastende det er for studenter å bli tatt i fusk. 

— Konsekvensene er blitt så dramatiske. De er i starten av sitt voksne liv og skal lære seg blant annet etterrettelig arbeid. Blir noen tatt i fusk, så må det naturligvis påpekes, men min bekymring er at småfeil får så store konsekvenser for unge mennesker. 

Debatt ● Seks forskere / HVL, UiT og UiB

Slik er studentenes refleksjoner om hvordan bruk av KI påvirker deres tenkning og læring

— Uspiselig

Den tidligere underviseren sier hennes erfaring er at svært få studenter går inn for å jukse.

— Jeg har vært økende bekymret for tendensen til å mistenke studenter for juks. Majoriteten av studentene har et genuint ønske om å lære håndverket psykologi. De blir så opptatt av ikke å bli tatt i plagiatkontroll at det overskygger interessen for faget. Det er ødeleggende for det vi holder på med. 

Håkansson trekker også fram at veldig få av studentene ønsker å bli forskere. De fleste vil bli kliniske psykologer. 

— De veldige strenge holdningene, hvor vi nesten går ut fra at studentene vil jukse, synes jeg er uspiselig. Jeg ønsker veldig en akademisk verden hvor vi tar utgangspunkt i at her er folk fordi de har lyst til å lære og er nysgjerrige på faget, og ikke fordi de vil skaffe seg en gevinst uten å jobbe. 

NTNU

Gikk lei av «bestillings­helvete­» og sa opp jobben

— For mange begrensninger

Håkansson sier det var mange grunner til at hun ga opp akademia, og fokuset på juks var en av dem. 

— Etter å ha vært i akademia i noen år, kjente jeg at det er blitt for mange formaliteter og for mye administrasjon. Det var for lite glede knyttet til faget og det å være en læringsarena der unge mennesker skal utøve faget. Det ble for mange begrensninger, for dårlig tid og for lite fleksibelt. Det ble vekting på hvor mye ting koster. Derfor gikk jeg tilbake til psykologiyrket. 

Hun understreker at hun arbeidet sammen med mange dyktige kolleger og presiserer at det hun sier ikke er noen kritikk av dem. 

— Mange sier at jeg var modig da jeg sa opp, det er jo nesten ingen som gjør det i akademia. Flere begynner å komme dit at de vil gjøre noe annet. Mye av det som motiverte meg, var menneskemøter med studentene. Når holdningen ble at de skulle møtes med mindre tillit, valgte jeg pasientene i stedet. 

Det angrer ikke psykologen på. 

— Jeg er veldig glad for at jeg sluttet og er enda mer fornøyd med tilværelsen min nå. 

fusk

Her ble flest tatt for fusk. Ett emne skiller seg ut

 — På høyeste alvor

Da Universitetet i Innlandet kommenterte saken til de to studentene sist uke, understreket universitetet at det tar saker med mistanke om fuks på høyeste alvor. 

Prodekan for utdanning Ingeborg Flagstad viste til at det i slike saker er krav om grundig undersøkelse. En kommisjon blir opprettet som gjennomfører ny sensur. Dette tar tre uker. 

— Når en slik sak oppstår på slutten av et bachelorløp, gjør kravet til undersøkelser at det er vanskelig å rekke fristen for å ettersende vitnemål, sa Flagstad. 

I et nytt svar til Khrono beskriver Flagstad at det er mange ledd i undersøkelsen av mistanke om fusk, der hvert ledd tar tid:

«Første ledd er innhenting av en rapport fra sensorene. Neste ledd er at studenten(e) får mulighet til å uttale seg. Deretter innhentes det dokumentasjon fra emneansvarlig, plagiatrapport, og annen relevant informasjon, og det gjøres en vurdering av den innhentede dokumentasjonen. Neste ledd er en vurdering av om det er grunnlag for å opprettholde mistanken om fusk.» 

— Dersom det ikke lenger er tilstrekkelig grunnlag for å mistenke fusk, skal det oppnevnes en ny kommisjon for sensur, og så følger en sensurperiode på tre uker. Så får studenten(e) ny karakter, og saken avsluttes. 

Også her blir det satt frister for å svare i alle ledd, noe som til sammen gjør at arbeidet tar noe tid, ifølge Flagstad. 

— Dette er for å sikre at alle studenter får en så grundig og rettferdig behandling som mulig, understreker prodekanen ved Universitetet i Innlandet. 

— Helt uakseptabelt

Advokat Halfdan Mellbye er svært kritisk til hvordan studenter blir behandlet i fuskesaker. Han har tidligere bistått studenter i rundt hundre saker som har vært oppe i Felles klagenemnd. 

— Det er etter min oppfatning en uakseptabel situasjon at studenter som utestenges må sone straffen før saken er ferdigbehandlet gjennom klagesystemet. Det er stikk i strid med hvordan rettsapparatet ellers fungerer. 

Mellbye kjenner ikke til saken til de to studentene som Khrono har skrevet om fra før, men sier at det disse studentene har opplevd, er nok et eksempel på at studentenes faktiske rettssikkerhet ikke er god nok. 

— Det er noe med hele systemet som fungerer dårlig. Det er et system som utsetter enkeltstudenter for store belastninger uten at det er en grunn for det. Det er helt uakseptabelt at studenter skal miste ett år på grunn av en mistanke om fusk, sier Mellbye til Khrono. 

— Departementet bør ta ansvar

Advokaten mener det ikke er enkeltuniversiteter som har en dårlig praksis, det er hele universitets- og høgskolesystemet som fører en praksis som er helt annerledes enn for andre regelbrytere. 

— Jeg mener at Kunnskapsdepartementet bør ta et overordnet ansvar for systemet som helhet. Det utestenges noen hundre studenter i året for fusk, og det er ikke noen overordnet kontroll fra myndighetene av om den store belastningen studentene blir påført, står i forhold til det de har gjort. Mange fuskesaker dreier seg om studenter som gjør små feil.

Situasjonen blir ikke bedre av at det nå dukker opp nye saker med KI-fusk, legger han til. 

— KI-problematikk er ofte så vanskelig at man ikke greier å gi studentene rettssikkerhet fordi ingen skjønner seg på dette området. Det blir påstander om fusk fra en eller annen faglærer, der klagenemndene sliter med å forstå hva dette dreier seg om. Jeg har sett eksempler der jeg oppfatter at studenten er dømt bare fordi klagenemnda stolte på at faglærers fremstilling, som de ikke kunne overprøve. 

— Straffer knallhardt

— Kan det bli endringer til det bedre i hvordan fuskemistanker håndteres?

— Nei, det ser jeg ingen tegn til. Det krever at noen analyserer systemet i sin helhet på en ordentlig måte. Det er en slik kritisk gjennomgang som må til. Problemet er som nevnt at studenter kan bli utestengt for små feil. I alle andre sammenhenger ville slike små feil endt med irettesettelser, men i universitets- og høgskolesektoren skal studentene påføres store belastninger.

Mellbye viser til tilfellet med de to studentene. 

— Her hadde de jo ikke gjort en feil en gang. Det store bildet er at man straffer studenter knallhardt, selv om det handler om småfeil. Det er ingenting som tyder på at sektoren er villig til å ta fatt i måten de dømmer studentene på. Man ofrer heller studentene som gjør små feil med urimelige konsekvenser. Og enda verre er det når de til og med er frikjent etter at dommen er sonet ferdig. 

— Opptatt av rettssikkerhet

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er medlems- og interesseorganisasjonen for universiteter og høgskoler. 

Khrono har stilt flere spørsmål til generalsekretær Nina Sandberg:

— Bør det ikke finnes et system, eller eget apparat ved institusjonene, der det fort blir avklart om en mistanke opprettholdes eller ikke? 

— Bør studenter få karakter ved første sensur ved mistanke i stedet for at karakteren blir sperret. Da kan de søke som normalt, komme inn på et planlagt studium, og så får fusk konsekvenser for dem hvis det viser seg at de blir dømt for juks? 

— Er hele fuskesystemet modent for revisjon, slik Halfdan Mellby hevder?

Nina Sandberg har sendt oss dette svaret på e-post:

— UHR uttaler seg ikke om enkeltinstitusjoners praksis, det må Universitetet i Innlandet svare på. Generelt er vi opptatt av rettssikkerhet og forutsigbarhet for studentene. Vi arbeider kontinuerlig med fuskeproblematikk i sektoren, også i samarbeid med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.