innovasjon under press

Gir millioner til innovasjon midt i krisetider

Innovasjonsmiljøene merker koronakrisen. Nå kommer gründer-pakke fra regjeringa. Og midt i alt sammen gir NTNU ut millioner til fire prosjekter.

Torill Nagelhus Hernes er prorektor for nyskaping ved NTNU.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Oppstartsbedrifter og innovasjonsmiljøer merker den økonomiske krisen som pandemien har ført med seg.

Fredag skal en krisepakke for små bedrifter og gründere legges fram, og ifølge det TV2 erfarer legges det 2,5 milliarder kroner på bordet.

Blant annet foreslår regjeringa, ifølge TV2, å styrke satsingen på næringsrettet forskning og utvikling med 250 millioner kroner gjennom Forskningsrådet.

Vi vet at uten koronakrise tar det seks til tolv måneder å innhente kapital, og i denne situasjonen tørker en del investerings­vilje inn blant investorer.

Anne Cathrin Østebø, Validé

Ber om raskere system

Hos Validé, teknologioverføringsbedriften (TTO) tilknyttet Universitetet i Stavanger, merker de krisen på to måter: De merker både at næringslivet er satt på vent, og at det plutselig haster i noen sektorer.

— Som TTO ser vi at der vi har pågående prosjekter, så klarer vi å holde en viss fremdrift. Men vi ser at næringslivet enten ikke svarer fordi de har satt aktivitet på pause, eller at de nå trenger løsningene og produktene med en gang, sier hun og legger til:

— Spesielt innen helse, ser vi at det nå haster. Som et innovasjonsselskap kobler vi alle ressursene og virkemidlene våre og finner gode løsninger, skriver Anne Cathrin Østebø, administrerende direktør i Validé.

Anne Cathrin Østebø, administrerende direktør i Validé.

Østebø mener at deres rolle som forretningsutviklere, rådgivere og investorer er ekstra viktig nå som mindre selskaper sliter.

Den siste tiden har TTO-ene jobbet sammen med Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) om innspill til hva innovasjonsmiljøene trenger nå.

Blant innspillene er at TTO-ene må vurdere nye ideer om pandemi eller andre idéer som kan bli til nytt næringsliv raskt. Samtidig ber aktørene Forskningsrådet om fleksibilitet og forenkling i måten man deler ut penger på, samt en økning i Forskningsrådets Forny-midler, penger som finansierer innovasjonsprosjekter i en tidlig fase.

Deler ut millioner midt i krisetider

Men ikke alt er tungt og vanskelig. Fra NTNU kommer nemlig gladnyheten om at 3,5 millioner kroner finner veien fra «NTNU Discovery», universitetets lommebok for kommersialisering av forskning, til fire oppstartprosjekter.

— Det er mye av forsknings- og innovasjonsaktiviteten som kan gjøres via hjemmekontor, slik at man er klar til laboratorietesting og verifisering når pandemien roer seg og vi åpner campus. Derfor deler vi også nå ut midler til lovende innovasjonsprosjekter gjennom NTNU Discovery, der vi har tilgjengelig ca ti millioner hvert år, skriver Torill Nagelhus Hernes, prorektor for nyskaping ved NTNU.

Det er fire prosjekter som nå får penger fra NTNU, og som ifølge NTNU tillater forskerne å fortsette utviklingsarbeidet de holder på med:

  • «Anti innflammatory peptides» (1 mill.): Et prosjekt fra Senter for Fremragende Forskning CEMIR ved NTNU, har utviklet et nytt behandlingsprinsipp for å redusere livstruende betennelser som kan oppstå ved bakterielle og virale infeksjoner.
  • Novel treatment for Brain Ischemia (1 mill.): Forskere ved Institutt for klinisk og molekylær medisin har utviklet et mulig nytt medikament som kan redusere tap av friskt hjernevev ved hjerneslag. Midlene fra NTNU Discovery vil benyttes til å fortsette arbeidet med å utvikle et medikament som kan drastisk redusere skadene pasienter opplever ved slag.
  • Selvlærende diagnose- og prognosesystem for den maritime næringen (750.000 kr): Gjennom dette prosjektet skal forskere ved NTNU Ålesund utvikle et selvlærende diagnose- og prognosesystem for vedlikehold av skipskomponenter den maritime næringen, som kan gi store vedlikeholdsbesparinger.
  • Aquaculture warning service for harmful algeal blooms (750.000 kr): Forskere ved kybernetikk på NTNU utviklet et satellittbasert system som overvåker algeoppblomstringer i sanntid. Systemet vil bruke maskinlæring til å autonomt avgjøre og melde om skadelige oppblomstringer for industrien slik at de kan gjøre tiltak for å unngå fiskedød.

— Noen av prosjektene som nå får midler, er også relevante i forhold til situasjonen samfunnet er i. Det er mye av aktiviteten i prosjektene som kan forberedes på hjemmekontor, så jeg mener det er viktig at vi nå tildeler midlene til de gode prosjektene slik at de kloke og kreative hodene kan holdes i sving fremover for å skape verdier til samfunnet, skriver Nagelhus.

Ekstra vanskelig kapitaljakt

Hos TTO-en Validé skriver administrerende direktør Østebø at selskapene deres fortsatt holder det gående.

— Etter 1,5 uke er status at nær samtlige av våre selskap holder aktiviteten oppe, men får signaler om at industripartnere og investorer setter på bremsen. De har måttet legge om planer, strategier eller satt ting på vent; men det er aktivitet, vilje og mot, og endel spennende endrede strategier, skriver Østebø.

Som vanlig i en tidlig fase for nye oppstartbedrifter, er tilgang på kapital en utfordring. Nå er det ekstra vanskelig.

— Vi vet at uten koronakrise tar det seks til tolv måneder å innhente kapital, og i denne situasjonen tørker en del investeringsvilje inn blant investorer. Derfor har vi i Validé fokus på kapitalinnhenting, det er viktig at vi får blant annet økt presåkornkapital (tidligkapital fra Innovasjon Norge, journ.anm.) og redusert egenkapitalkrav fra det offentlige. Vi investerer selv også i denne perioden, opplyser Østebø.

— Vi ser alle at samfunnet påvirkes av korona-pandemien. Næringslivet har store utfordringer. Det gjelder både etablerte store næringsaktører så vel som små bedrifter og nyetableringer, skriver Torill Nagelhus Hernes, prorektor for nyskaping ved NTNU, til Khrono.

Powered by Labrador CMS