Debatt ● Kristin Clemet
Hagtvets manglende nyanser
Bernt Hagtvet er for tilbakeskuende og urealistisk når han drømmer seg tilbake til et samfunn der høyere utdanning var forbeholdt de få, skriver Kristin Clemet
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Gode professor Bernt Hagtvet gir seg aldri. Han vil ha mer debatt om «universitetssystemets innhold og fremtid», men får det ikke helt som han vil.
Han innrømmer at det kan skyldes at han er for arrogant og sarkastisk, men jeg tror det er noe mer: Hagtvet tegner et for dystopisk og unyansert bilde, og han er for tilbakeskuende og urealistisk når han drømmer seg tilbake til et samfunn der høyere utdanning var forbeholdt de få.
La meg bare ta ett lite eksempel fra hans siste tekst i Khrono.
Der står det at jeg, da jeg var statsråd for 20 år siden, foreslo å omgjøre universitetene til «bedrifter».
Det er ikke sant.
Det Hagtvet sannsynligvis har i tankene, er et forslag fra flertallet i et offentlig utvalg, som foreslo å omdanne universitetene til selveiende institusjoner, det vil si at universitetene ville bli organisert etter en slags særlovsmodell.
Hagtvet tegner et for dystopisk og unyansert bilde.
Kristin Clemet
Dette har ingenting med «bedrifter» å gjøre. Det er én av flere organisasjons- og tilknytningsformer som staten kan velge for sine virksomheter.
Dette forslaget vakte, slik Hagtvet antyder, voldsomme protester, og jeg fulgte det ikke opp.
Men om det var klokt å skrinlegge det, kan nok diskuteres.
Hadde universitetene i dag vært styrt etter en særlov fremfor å være forvaltningsorganer eller etater, hadde de på mange områder stått friere fra politisk innblanding og styring. Institusjonenes frie og uavhengige stilling ville hatt et sterkere rettslig vern, og det ville på mange områder vært større handlefrihet i styringen og forvaltningen av egen institusjon.