Har delt ut 43 milliarder.  Forventer studier som samfunnet trenger

Statlige universiteter og høgskoler får 43 milliarder kroner på deling i 2024, oppjustert for prisstigning med 4,4 prosent i forhold til saldert budsjett for 2023. Det går fram av tildelingsbrevene som er datert 21. desember.

Prisjusteringen er dermed mindre enn Statistisk sentralbyrås siste prognose for prisveksten i 2024, som er på 4,5 prosent, noe rektorene ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) har reagert på.

I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV i begynnelsen av desember ble prisjusteringen kuttet med 50 millioner kroner. 

budsjettforliket

Kutter i ramma til universiteter og høgskoler

NTNU så vidt under 8 mrd.

Norges største universitet NTNU får den største biten av kaken på 43 milliarder kroner.

 I 2024 får NTNU 7,98 milliarder kroner i rammebevilgning, etterfulgt av Universitetet i Oslo på 6,42 millioner, Universitetet i Bergen på 4,3 milliarder og UiT Norges arktiske universitet på 4,06 milliarder.

12 universiteter og høgskoler får mer enn én milliard i bevilgning, mens Samisk høgskole er den minste og får 118,6 millioner kroner i 2024. (se oversikt i faktaboks).

Må tilpasse studier

I tildelingsbrevene krever regjeringen at universiteter og høgskoler jobber mer med å dimensjonere og tilpasse sine egne studieporteføljer. Analyser av framtidige kompetansebehov er en viktig del av dette arbeidet, heter det. 

— Regjeringen forventer at universiteter og høgskoler tar en tydeligere rolle når det gjelder å dimensjonere og tilpasse egen studieportefølje for å møte kompetansebehovene i samfunnet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch til Khrono. 

— Vi forventer også at universiteter og høyskoler prioriterer rekruttering til lærer-, helse- og sosialfagutdanningene. Utdanningene skal ha høy kvalitet, være tett koblet til praksisfeltet og tilbys i hele Norge, sier hun.

I tildelingsbrevene viser regjeringen til at arbeidslivet spiller en sentral rolle i å bidra til at ansatte får kompetansen som trengs for å håndtere omstillingene Norge står overfor.

— Regjeringen forventer at sektoren følger opp og utvikler relevante etter- og videreutdanningstilbud over hele landet, står det.

statsbudsjett

«Lite ambisiøst», «uheldig», «totalt ubegripelig» og «et svik»

Forventninger til norsk fagspråk

Et annet krav er å følge opp handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia. 

— Regjeringen forventer at norsk fagspråk styrkes og at handlingsplanen «Frå ord til handling» følges opp av alle virksomheter, sier Borch.

Ifølge forslaget til ny universitets- og høyskolelov som skal vedtas på nyåret, skal undervisningsspråket i høyere utdanning være norsk eller samisk, og unntak skal begrunnes faglig. 

— I tillegg flytter vi penger fra HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) til rammebevilgningen til universiteter og høgskoler for å styrke institusjonenes evne til å selv ivareta nasjonale og regionale kompetansebehov, i tråd med tillitsreformen, sier Borch.

Statsbudsjett 2024

Her er de viktigste forslagene for høyere utdanning og forskning

Viderefører satsingskutt

Et av kuttene som presenteres, er det såkalte «satsingskuttet» som ble introdusert i fjor. I 2024 er kuttet på til sammen 412 millioner kroner for de statlige universitetene og høgskolene. 

Dette er kutt som skal frigjøre midler til nye satsinger og regjeringens prioriterte formål.

I 2023 var kuttet på 254,4 millioner kroner, men i 2024 øker det til 437 millioner og rundt 1 prosent av totalbevilgningen til universiteter og høgskoler. 

Alle unntatt Norges idrettshøgskole får kutt, og Universitetet i Oslo får det største kuttet på 26,7 millioner kroner.

statsbudsjettet 2024

Kutter nær en halv milliard for å finansiere satsinger

Ifølge orientering om statsbudsjettet for universiteter og høgskoler etter vedtak i Stortinget er kuttet i utgangspunktet fordelt «pro rata» (forholdsmessig), men institusjoner med høye søkertall per studieplass, stor andel studenter i helse-, lærer- og MNT-fag (matematikk, naturvitenskap og teknologi), samt de som har en stor andel EU-inntekter, får et noe mindre kutt.

Et annet kutt er det mye omtalte kuttet på grunn av forventede inntekter fordi studenter fra land utenfor EØS/Sveits må betale studieavgift. Kuttet skal trappes opp over to år, fordi internasjonale studenter i snitt tar toårige utdanninger.

Nye krav

I tildelingsbrevene kommer regjeringen med flere krav og felles føringer for universitetene og høgskolene.

Et nytt krav i tildelingsbrevene i år er at de skal oppgi antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse i årsrapporten og omtale utviklingen opp mot virksomhetens gjennomsnitt for 2020 og 2021. Regjeringens mål er at flere med funksjonsnedsettelse skal ansettes.

Et annet nytt krav handler er at universiteter og høgskoler skal drive et systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk. De skal vurdere hvordan klimaendringene vil påvirke virksomheten og gjøre systematiske vurderinger av egen energibruk. 

De skal ta i bruk lønnsomme og energieffektive løsninger, samt øke energifleksibiliteten der dette er relevant, ifølge tildelingsbrevene.

Som i fjor er det ellers krav om å få ned konsulentbruken, ha fokus på sikkerhet og holde seg orientert om trusselvurderinger fra nasjonale fagmyndigheter og å rapportere på hvorfor de har ubrukte midler og hva de har tenkt å bruke midlene til.